Å lage gode oppgaver som engasjerer, kan være utfordrende og krever at man både er kreativ og inspirert. Hvilke oppgavetyper som egner seg, varierer ut fra fag og tema, men felles for gode oppgaver er at de både utfordrer, inspirerer og motiverer.
Kort og presist formulert
Julie Bjørnstad er lærer ved Tvedestrand videregående skole og er leder av pilotskoleordningen i NDLA. Ifølge henne er det flere områder elevene er opptatte av når de skal vurdere om oppgaver er gode.
– De sier at innledningen til oppgaver må være kort, sånn at de ikke «faller av» før de kommer fram til selve instruksjonen. Og instruksjonen må være formulert så presis som mulig, slik at de ikke blir i tvil om hva de skal gjøre.
Ifølge Bjørnstad er det mange elever som sier de liker oppgaver der de må samarbeide og være kreative.
– De liker også oppgaver der de må være aktive og «gjøre noe». Flere elever har testet diskusjonsoppgaver der de skulle bevege seg rundt i klasserommet, finne diskusjonspartnere og diskutere ulike temaer. Disse falt i smak, mye på grunn av at de ikke bare ble sittende bak hver sin pult mens de diskuterte. Oppgaver som går ut på å undersøke noe, faller også i smak. Dessuten har flere elever uttrykt at de liker oppgaver som gjør lærestoffet relevant for deres eget liv.
Variasjon er viktig!
Åsa Abusland er lærer ved Arendal videregående skole og redaksjonell medarbeider for norskfaget på NDLA. Hun mener at variasjon er viktig, og at oppgavene gjerne kan knyttes til elevenes egne erfaringer.
– Å lage gode oppgaver handler i stor grad om å lage variasjon for elevene, slik at de ikke møter samme typer oppgaver hver gang i faget ditt. Ikke alltid, men ofte, bør gode oppgaver være knyttet til elevenes egne erfaringer. Særlig startoppgaven – der det er om å gjøre å vekke elevenes nysgjerrighet – kan være et fint sted å gjøre dette.
Hun mener at gode oppgaver ikke skal være for lette, og at elevene også må lære seg å gjøre såkalt «kjedelig» arbeid.
– Men innimellom bør oppgavene være både provoserende og utfordrende. Vær mer redd for å være kjedelig enn «på kanten». Oppgaver som provoserer, er de som blir husket.
Oppgaver om tekst
– En morsom oppgave når man leser tekst, er å jobbe som naturvitenskapen gjør. Da vekkes nysgjerrigheten til elevene.
Åsa har gode erfaringer med oppgaver der elevene får utdelt sitater fra en tekst og jobber med å lage hypoteser, og oppgaver som handler om hvordan lese og diskutere tekst.
– Man kan inkludere alle i klassen ved at alle skal beskrive temaet i en tekst med maks tre ord. Deretter kan læreren skrive alle bidragene på tavla. Da får alle delta, også de stille elevene, og tavla blir full av gode bidrag å diskutere videre. De kan også få utdelt ulike sitater fra en tekst og gå rundt og si dem til hverandre, for deretter å gå i grupper og diskutere hvilket førsteinntrykk de får av teksten de skal lese.
Arbeidsoppdrag
For arbeidsoppdrag er det viktig at oppgavene gir en god beskrivelse av jobben som skal utføres. Det gjelder både praktiske og teoretiske oppgaver. Særlig i teoretiske oppgaver med arbeidsoppdrag er det vanlig med fiktive situasjonsbeskrivelser. Slike situasjonsbeskrivelser bør inneholde for eksempel opplysninger om antall ansatte, hvilke tjenester virksomheten leverer, og annen informasjon som er viktig for arbeidsoppdraget som skal utføres. Oppgavene bør deretter knyttes til situasjonsbeskrivelsen slik at det er en klar sammenheng.
I oppgaver med praktiske arbeidsoppdrag kan det være en fordel at elevene får produsere et ekte produkt som gjerne har en nytteverdi for enten dem selv eller andre. Det bør også komme fram hva slags verktøy som trengs, og instruksjoner som sørger for at HMS blir ivaretatt.
NDLA reviderer nå fagene etter læreplanene i fagfornyelsen. I tillegg til å finne nytt og revidert fagstoff vil du finne flere eksempler på engasjerende oppgaver og interaktivt innhold. Helt åpent og fritt tilgjengelig!
