Ungdom sluker film til frokost, snurrer film på bussen og er fanget av film på rommet. Film i undervisningen kan skape kritisk refleksjon og bidra til dannelse.

Til høyre i bildet er to kvinnelige lærere med langt hår. Hun til venstre viser fram ulike dvd-cover. Til venstre i bildet sitter to elever og jobber på en PC.
De slår et slag for film og serier i undervisningen. Lotte Aas-Holt (t.v.) og Tonje Stensland Holt er lærere ved Nannestad videregående skole i Viken fylkeskommune. De mener film og refleksjonene som oppstår, er en nødvendighet i skolen. Foto: Christina Svien

– Jeg hadde nylig min beste dag som lærer da vi i sosiologifaget så episoder fra Petter – der ingen vil bo, og deretter tok turen til Oslo. Da gikk vi fra Majorstuen, opp Villaveien til Blindern, videre til Ullevål hageby, før Storo og Torshov der serieskaper Petter Nyquist har flyttet inn. På Torshov møtte vi tilfeldigvis en mann som pekte og sa “der bor de rike – og der bor de fattige”. I tillegg møtte vi – helt tilfeldig – en av dem som medvirker i serien, forteller en engasjert Tonje Stensland Holt, som selv bor i nabolaget på Torshov.

Bidrar til dannelse

Hun er lærer i norsk, samfunnskunnskap og sosiologi og sosialantropologi ved Nannestad videregående skole og mener filmmediet bidrar til kulturforståelse og dannelse. 

Temauker og fagdager er noe hun setter stor pris på, for da er det god tid til å jobbe med filmer i forkant og etterkant. 

PC til venstre i bildet. Midt i bildet står en kvinnelig lærer med langt hår og grønn genser, og hun peker på PC-skjermen. To elever sitter til høyre og ser på skjermen.
NDLA film brukes mye i klasserommet til Tonje Stensland Holt som mener at verken læreboka eller hun selv kan erstatte det elevene får ved å se og jobbe med film. Foto: Christina Svien

– Det er så fint å ha noen knagger. Verken læreboka eller jeg kan forklare hvordan det virkelig er eller har vært. Jeg bruker NDLA film mye, sier Stensland Holt.

Filmen Thor fra Marvel-universet kobler hun sammen med “Trymskvida”. Sameblod, Veiviseren og La elva leva er også blant hennes favoritter i norskfaget. I tillegg fungerte serien Flus godt da klassen hadde om sosiolekter. Snart skal hun og sosiologielevene på kino for å se Hør her’a, og hun har fått spørsmål fra elevene om de kan se Sulis 1907.

– Det er flott at elevene engasjerer seg, og at de selv knytter filmer til kompetansemål i fagene.

Laget eget filmfag

For en annen lærer på Nannestad videregående skole, medielærer Lotte Aas-Holt, står også film sentralt. I år har hun mekket et eget fag i yrkesfaglig fordypning på vg2 medieproduksjon. Faget har hun kalt Fagflix, og det har fått plass på timeplanen de to siste timene på fredager.

– Da ser vi film sammen, reflekterer over denne ut fra hvilken oppgave jeg har gitt, og elevene skriver logg som brukes i mappevurderingen, sier Aas-Holt som noen ganger legger ut trailere på forhånd slik at elevene kan stemme på hvilken film de vil se.

Kvinnelig lærer med langt hår smiler bredt og viser fram noen dvd-cover. I bakgrunnen en vegg med tegning av ei jente med sort hår og briller.
Lotte Aas-Holt forteller om elever som gleder seg til fredag og faget Fagflix, som Lotte selv har utviklet og fått inn på timeplanen. Foto: Christina Svien

– Jeg opplever at det er en forventning der. Elevene gleder seg til fredag. De foreslår filmer, og de spør hvilke filmer vi skal se. 

Hittil i år har medielæreren og elevene stort sett jobbet med filmer hvor de har studert mediefaglige temaer. For eksempel har hun brukt filmen Den fabelaktige Amélie fra Montmartre når klassen har hatt fargelære. Det er imidlertid viktig for Aas-Holt å jobbe mer tverrfaglig og med overordnet del av læreplanen. Kanskje norsklæreren eller kroppsøvingslæreren har innspill til filmer, kortfilmer, dokumentarer eller episoder som de kan jobbe tverrfaglig med. 

– Å lære med film er en nødvendighet, og jeg tenker at Fagflix er overførbart til andre utdanningsprogram. Det handler om å sette av plass på timeplanen, sier “fagutvikler” Aas-Holt.

Fornøyd filmskaper

Filmskaper Marin Håskjold synes det er moro med engasjementet som skapes når elever ser filmer som beveger. Foto: Herman Breda Enkerud

I likhet med de to lærerne, er filmskaper Marin Håskjold opptatt av film i undervisningen. Hun har laget kortfilmsuksessen Hva er en kvinne?, og for denne mottok hun Amanda-prisen for beste kortfilm i 2021. Filmen stiller spørsmål ved om kjønn er biologisk eller sosialt kodet, og om hvem som kan definere hvem som er kvinne og hvem som ikke er det. Med Den kulturelle skolesekken (DKS) reiser hun rundt til skoler med filmen sin.

– Det er godt å ha skapt en film som når bredt ut, og som er tilgjengelig for så mange. Jeg er fornøyd med samtalene, og at filmen engasjerer alle ungdommer, ikke bare en spesifikk gruppe.

Håskjold slår et slag for kortfilm i undervisningen. Hun tror det er bra med tanke på elevenes konsentrasjon og klassens tid til for- og etterarbeid med filmene. I tillegg mener hun at mange lærere tenker at de ikke har tid til å vise film og jobbe med disse.

– Når jeg er rundt med DKS, blir engasjementet og diskusjonene helt klart best der lærerne har forberedt temaet, der det inngår som en del av undervisningen om identitet og kjønn, og der lærerne selv deltar og er engasjerte, avslutter Håskjold.

NDLA satser på film

For NDLA er det viktig med gode filmtilbud til lærere og elever, og vi har derfor satset stort på NDLA film. Filmene er valgt ut av NDLAs redaksjoner i samarbeid med Norgesfilm AS ved Tina Andersson. De kan fritt spilles av på ndla.no, men ikke lastes ned eller distribueres videre i andre publikasjoner.

I tillegg har vi inngått et samarbeid med Norsk filminstitutt (NFI) og deres strømmetjeneste Filmbib etter nysatsingen på film i skolen. Samarbeidet foregår slik at vi ønsker oss filmer til fag og tverrfaglige temaer, og NFI velger ut passende filmer gjennom sin innkjøpsordning to ganger i året. Deretter lager NDLAs fagredaksjoner undervisningsopplegg til filmene

Kvinne med lyst hår og hvit t-skjorte smiler. Vinduer i bakgrunnen.
Berit Andersen, som er fagansvarlig for barn og unge i Norsk filminstitutt, er veldig glad for samarbeidet med NDLA. Foto: Norsk filminstitutt

Fagansvarlig for barn og unge hos NFI, Berit Andersen, er opptatt av at NFI ønsker å styrke filmformidlingen i skolen.

– Vi mener at det er vår tids viktigste kulturuttrykk. Barn og unge er storforbrukere av filmer og audiovisuelt innhold. Gjennom å styrke deres filmfaglige kompetanse, ønsker vi å bidra til kritisk refleksjon og kildekritikk. Samtidig har vi et mål om å bidra til kulturell dannelse og å styrke norsk innhold, sier Andersen.

– Kroneksempel på samarbeid

Etter å ha kartlagt lærernes behov, landet NFI på et samarbeid med NDLA. Det innebærer at NFI kan vise sine innkjøpte kortfilmer via Filmbib, og undervisningsopplegget ligger gratis tilgjengelig for alle på NDLAs fagsider, blant annet opplegg til Marin Håskjolds film Hva er en kvinne?.

Læremiddelansvarlig i NDLA, Albertine Aaberge, er fornøyd med samarbeidet og mener det er en verdifull avveksling å bruke film i undervisningen. 

– Det kan skape en god gnist for å diskutere problemstillinger uten at elevene må gå inn på personlige forhold.

Berit Andersen i NFI er begeistret over det NFI og NDLA har fått til sammen:

– Dette er et kroneksempel på godt samarbeid. Filmene og undervisningsoppleggene setter i gang tanker og refleksjoner, og kanskje er det temaer som lærerne ikke er så godt kjent med fra før.

Hvorfor film i undervisningen?

Elevene…

  • får en annen eller dypere innsikt i et tema
  • får temaet presentert på en visuell måte
  • blir kanskje følelsesmessig beveget
  • oppdager kanskje noe eller noen de kan identifisere seg med
  • kjenner seg eller noe igjen
  • trenger av og til “å gå inn i tiden”, situasjonen eller hendelsen for å forstå

Listen er hentet fra foredraget som Christina Svien holdt på barnefilmkonventet under filmfestivalen i Haugesund 2023. Hun er medielærer og nå også videoprodusent i NDLA.

Se ellers vår læringsressurs om læring med film og serier.

Til venstre i bildet er en kvinnelig lærer med langt hår. Hun snakker med elevene sine. Resten av bildet fylles av et lerret med en kvinne i rød kjole.
Å kombinere fagstoff og film gjør at elevene får en dypere innsikt i et tema. Medielærer Lotte Aas-Holt ved Nannestad videregående skole underviser i fargelære og viser deretter filmen Den fabelaktige Amélie fra Montmartre. Foto: Christina Svien

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) roser undervisningsopplegget om kunstig intelligens og valg. NDLA er på oppdrag fra regjeringen med på å sikre valget.

– Undervisningsopplegget som Medietilsynet og NDLA har laget, er et viktig bidrag for å øke elevers kritiske evner. Det er spesielt viktig for demokratiske prosesser, slik som valg, sier Brenna til NDLA.

Kvinne med rød blazer og hvit genser smiler og står med hendene i livet. Bakgrunnen er en gyllen vegg.
Tonje Brenna, AP, Kunnskapsminister. Foto: Ilja C. Hendel

Hun er opptatt av at dagens unge vil møte et samfunn og et arbeidsliv der kunstig intelligens får en større rolle for hvert år som går, og hun er glad for at læreplanene er tydelige på at elevene skal lære å vurdere ulike kilder til kunnskap, tenke kritisk og gjøre etiske vurderinger. 

I juni lanserte regjeringen en tiltaksplan for å sikre lokalvalget i 2023. Ett av de 16 tiltakene dreier seg om at Medietilsynet og NDLA lager undervisningsopplegg om kunstig intelligens, blant annet knyttet til valg. 

Skaper kritiske elever

– Angrep kan skje ved valget 11. september. Vi vet jo ikke, sier Eivind Sehested Zakariassen, læremiddelansvarlig for tverrfaglige tema, religion og etikk, samfunnskunnskap og sosiologi og sosialantropologi.

Mann i hvit t-skjorte sitter i blå sofa og smiler til kameraet mens han oppfordrer til å prøve læringsressursene knyttet til valget.
Eivind Sehested Zakariassen, som er læremiddelansvarlig i NDLA, lager undervisningsopplegg om valg og demokrati i samarbeid med Medietilsynet. Foto: Tom Knudsen (CC BY-SA)

Han minner om at vi har sett digitale angrep ved Brexit og ved de to siste presidentvalgene i USA.

– De som driver med dette, ønsker å skape splid og å øke polariseringen. Vårt oppdrag er å ruste elevene til å være kritiske til alt de blir utsatt for, sier Zakariassen som fornøyd tok imot oppdraget fra regjeringen.

Vekker folk

Videoen Abid Raja avslørt er laget av Medietilsynet og NDLA, og den fikk mye oppmerksomhet da den ble sluppet sist uke. Videoen viser at enkel tilgang til avansert KI-teknologi, som for eksempel deepfakes, gjør at faren for manipulasjon er enda større nå enn tidligere.

Kunnskapsministeren er tilfreds med filmen og tror den bidrar til å vekke oppmerksomheten til folk. 

– Mange vet nok om deepfakes, men det nye er at det blir lavere og lavere terskel for å lage og spre det. Det kan derfor være fint å ha tilgang på et godt undervisningsopplegg som viser mulige konsekvenser av deepfakes, slik at elever får trent opp kritiske evner, sier Brenna.

Til lokalvalget for 2023 har Medietilsynet i samarbeid med NDLA laget filmen Abid Raja avslørt.

Ikke bli lurt

Det kan også være andre tekniske virkemidler som brukes for å lure oss. 

– Stopp. Tenk. Sjekk. Det er en viktig huskeregel fra Medietilsynet. Vi må stoppe litt opp hvis vi bruker chatboter til å hjelpe oss med hvilket parti vi skal stemme på, sier Zakariassen og viser til video om chatboter som også er laget sammen med Medietilsynet.

På spørsmål om kunnskapsminister Brenna er redd for å bli lurt, svarer hun:

– Jeg er mye mer bevisst nå enn før. Kunstig intelligens kan bli misbrukt som annen teknologi, for eksempel til reklame eller politisk påvirkning. Jeg er ikke spesielt redd for å bli lurt, men vi må alle være mer kildekritiske i dagens informasjonssamfunn.

Lærer å avsløre skitne triks

Zakariassen har sammen med kollegaer i NDLA laget læringsressurser som skal gi elevene kunnskap om valg og demokrati, og som skal få elevene til å reflektere rundt kunstig intelligens og mulige angrep. Blant annet er læringsressursen Førstegangsvelger: lokalvalg et ledd i dette arbeidet.

– Læringsstiene er ganske korte, så dette er overkommelig. Jeg håper jo også at læringsressursene brukes på vg1 og vg2 med tanke på skolevalget som er rett rundt hjørnet.

En egen læringssti om politiske debatter og hersketeknikker kan kanskje også være relevant før politikerne kommer rundt til de videregående skolene for å gjennomføre skoledebatter. 

– Det kan være lurt å lære hvordan en kan gjennomskue skitne triks, avslutter Zakariassen. 

Nyttige læringsressurser om valget

NDLA har snakket med vg3-elevene Mathilde Grønland Andresen og Øyunn Brokhaug Røvang om læringsressursen Førstegangsvelger: lokalvalg. De går på studiespesialisering på Buskerud videregående skole.

– Dette har jeg virkelig lyst til å bruke mer tid på slik at jeg får mer kunnskap om valg, sier Grønland Andresen.

– Jeg tror dette er fine ressurser for å bli sikrere på hvilket parti man skal stemme på, sier Brokhaug Røvang. 

Vg3-elevene Mathilde Grønland Andresen og Øyunn Brokhaug Røvang ved Buskerud videregående skole liker godt læringsressursen Førstegangsvelger: lokalvalg.

Medietilsynet utarbeider i samarbeid med Nasjonal digital læringsarena (NDLA) eit undervisningsopplegg om kunstig intelligens som skal styrke elevane si kritiske medieforståing, der eit av temaa er val

Punkt 13 i regjeringens tiltaksplan for å sikre valget.

Ønsker mer og bedre seksualundervisning!

Lærerstudentene føler seg dårlig forberedt, og ungdommen klager på lite eller manglende seksualundervisning. Kan skolen være med på å skape en motvekt til det unyanserte bildet på seksualitet som elevene i dag møter på nett? 

Nærbilde av leppene til to jenter er på vei til å kysse

Kropp og seksualitet

Hva er seksualitet? Hvordan kan du få et tilfredsstillende seksualliv? Og hvordan påvirker seksualiteten ulike områder av livet vårt?

Jentekyss av Peter Melander, Maskot, NTB scanpix  lisens CC BY-NC-SA 4.0

En mann står foran en klasse med jenter. Ei jente rekker opp hånda. Foto.

Ungdom vil lære mer

Elever fra Bodø vgs synes det er bra og viktig at kropp og seksualitet er et tema på skolen.

– Vi vil at det skal bli mye mer naturlig å snakke om det!

Les om opplegget og få tips fra elevene.

Foto: Vibeke Klungland

Tilfredsstillende seksualitet

Hvordan får vi et tilfredsstillende seksualliv alene og sammen med andre? Les mer om hvordan du kan utforske din egen seksualitet på ndla.no

Foto: Lesbisk par  Maskot og NTB  CC BY-NC-SA 4.0

En jente holder armene rundt en annen jente som står og ser utover en by. Foto.

I kampanjen “Ta vare på intimiteten” ville Asan vise et mindre forvridd bilde av sex og kjærlighet til ungdommen. Bruk denne fine videoen og oppgaver på ndla.no som utgangspunkt for diskusjon om hvordan en kan snakke om porno og seksualitet.

Ungdom og seksualitet

Tips fra sexologen

Seksualitet er noe av det mest dyrebare man har, og er en kilde til glede og lykke. Sexolog Stine Cathrine Hasle deler gode tips:

Hvordan snakke med ungdom om kropp og seksualitet.

6 tips til ungdom fra sexologen

Nærbilde av leppene til to jenter er på vei til å kysse. Foto.
Fotograf: Peter Melander Maskot, NTB scanpix. CC-BY-NC-SA
Silhuetten av et ungt par som kysser hverandre i motlys, Coney Island. Foto.

Seksuelle rettigheter

Føler du deg tilfreds, respektert og glad etter ei het natt? Det er tegn på at dine seksuelle rettigheter ikke har blitt krenket. For å få et trygt seksualliv er det viktig at du har kunnskap om hvilke seksuelle rettigheter du og andre har.

Bildetittel: Kyssing. Fotograf: Johan Strindberg, Bildhuset/ NTB CC-BY-NC-SA

Hvordan påvirker porno oss?

Flere ungdommer ser på porno og det er ikke så tabubelagt lengre. Men hvordan påvirker porno våre holdninger og seksuallivet vårt? Bli bedre kjent med porno og virkemidlene de bruker på ndla.no.

Bildetittel: Sex. Fotograf: Andrey Popov. Rettighetshaver: PantherMedia, Leverandør: NTB CC-BY-NC-SA

En lettkledd jente som sitter over en gutt, som åpner jentas BH. Foto.

Vi har alle en psykisk helse, men ofte kan den være vanskelig å snakke om. Målet er at det skal bli like lett å snakke om den psykiske som den fysiske helsen, også på skolen. Vi gir deg tips til ressurser for å skape gode diskusjoner og arbeidsøkter i klasserommet.

Under pandemien har vi måtte ta mer avstand fra andre, og flere slitt med ensomhet og psykiske plager. Gjennom åpenhet og dialog i skolen kan vi vise hvor verdifulle vi er for hverandre og forebygge ensomhet og utenforskap.

I samarbeid med VIP Psykisk helse i skolen har NDLA laget flere artikler og oppgaver som skal gjøre det lettere å jobbe med dette temaet i klasserommet. Spesielt relevant er artikkelen Ensomhet og oppgaver om ensomhet. Artikkelen og oppgavene om ensomhet er en del av tverrfaglige temaet Innenfor/utenfor i folkehelse og livsmestring, og kan derfor gjerne jobbes med på tvers av fag.

I verktøykassa på NDLA finner du også mange relevante artikler og oppgaver om psykisk helse og press og stress. Vi har også laget forslag til noen generelle oppgaver om Verdensdagen for psykisk helse.

Du kan lese mer om #løftblikket og årets tema for Verdensdagen for psykisk helse her.

Nysgjerrig på hva du vil finne rundt de tverrfaglige temaene på ndla.no til skolestart? Våre redaktører jobber på spreng sammen med de ulike redaksjonene for å gi deg gode tverrfaglige ressurser å jobbe med.

Fagredaksjoner i NDLA som jobber. Foto.
Redaksjonene i NDLA jobber på tvers for å lage gode tverrfaglige ressurser.

– Vi prøver å finne temaer som er relevante for elevene i den aktuelle aldersgruppen. For eksempel “Kan en 16-åring redde klimaet?” eller “Bør 16-åringer få stemmerett?”, forteller Eivind Zakariassen som er ansvarlig for å lage ressurser til temaet demokrati og medborgerskap.

Skolestart er hovedfokus i temaet folkehelse og livsmestring.

– Vi har begynt med de mest aktuelle og relevante problemstillingene for ungdom på Vg1, forteller Karl Henrik Aanesen som er ansvarlig for temaet på ndla.no.

Her lages det caser rundt temaer som det å være ny på videregående, personlig økonomi og hvordan en mestrer press og stress.

– Hvordan kan for eksempel sosiale medier, skole og arbeidsliv skape positivt og negativt stress? Og hva er sammenhengen mellom stress og kroppspress, selvbilde og fysisk og psykisk helse? I denne casen vil vi også jobbe med å lære elevene konkrete framgangsmåter for å takle negativt stress, forteller Aanesen.

Fleksibilitet for deg som lærer

På ndla.no vil det bli tilbudt mange ulike måter å jobbe med de tverrfaglige temaene på. Tanken er at enkeltlærere kan bruke ressursene i faget sitt eller kombinere det med andre.

– Siden vi har samlet mange ressurser fra mange ulike fag og knyttet det til ett overordnet tema som “stress” eller “personlig økonomi”, er det også lett for skoler å lage temauker og få til samarbeid på tvers av mange ulike fag, forteller Aanesen.

Noen ressurser vil være mer fagspesifikke, mens andre er åpne og kan brukes i de fleste fag.

– Når ressursene er merket med fag og kobla til mål i læreplanen, blir det lettere å sette sammen noe som passer for den enkelte, forteller Thomas Bedin som er ansvarlig for temaet bærekraftig utvikling. Koblingene til de nye læreplanmålene vil være på plass før skolestart.

Under finner du eksempler på noen av de tverrfaglige casene du nå finner på ndla.no. Det vil komme både mer innhold og flere caser utover våren.

Demokrati og medborgerskap:

Bør 16-åringer ha stemmerett? Jobb tverrfaglig med demokrati og medborgerskap med utgangspunkt i spørsmålet om 16-åringer bør få stemmerett.

Folkehelse og livsmestring:

Ny på videregående: Hvordan kan du mestre de sosiale og faglige utfordringene på best mulig måte når du starter på videregående?

Bærekraftig utvikling:

Jakten på den bærekraftige mobilen: Reis rundt i verden for å undersøke om det er mulig å lage en bærekraftig mobil.

Føkk fossils II – tipping point: Året er 2050, og den globale oppvarminga har steget over 2,5 grader. Reis fram i tid og utforsk årsaker, konsekvenser og løsninger.

Kan ungdommen redde klimaet? Klimaspørsmålet står sentralt i temaet bærekraftig utvikling. 16-årige Greta Thunberg startet sin kamp for klimaet med en skolestreik. Hva kan du gjøre?