– Å teste ressurser fra NDLA er kjempeviktig. Da ser vi hva som fungerer for elevene, og kan påvirke hvordan fagressursene blir, forteller lærer Marte Falkevik.

Læreren ved Fagerlia videregående skole i Ålesund er en av mange lærere og elever som har testet og gitt tilbakemeldinger på NDLAs innhold og struktur. Samarbeidet med pilotskoler er blitt en viktig del av arbeidet med å utvikle gode læringsressurser. Her får NDLA hjelp i utforskingen av nye elevaktive og elevfokuserte metoder.

Meningsfylt å teste

– Jeg tror elevene ser veldig mening i det arbeidet de er med på. At de får lov til å være med og vurdere læringsressurser til neste generasjon, sier Falkevik.

Fagerlia videregående skole var en av ni pilotskoler NDLA hadde samarbeid med forrige skoleår.  I februar arrangerte de en mestringsdag på helse- og oppvekstfag der de testet nye ressurser om hverdagsmestring. Lærerne som var med på testen forteller at de gjerne vil bruke ressursene de har testet i undervisninga framover. 

– Vi bruker ndla i stor grad i år og synes dere har gjort en utrolig god jobb. Det har blitt en viktig ressurs i læringsarbeidet. 

Nysgjerrig på hvordan vi tester? Bli med på brukertest på Fagerlia videregående skole i denne videoen:

Fotograf: Ole Martin Sæthermoen

Får fram elevstemmen

Også ved Bodø videregående skole setter de pris på å få teste fagressurser fra NDLA. I høst var VG2-elever med å teste nye ressurser om kropp og seksualitet i det tverrfaglige emnet folkehelse og livsmestring. 

– Det er veldig greit at dere dere gjør dette. Det gjør at selve innholdet blir bedre og undervisninga blir bedre, forteller vg2 elev Cathrine Krane-Jordan fra Bodø videregående skole. 

– Da blir det retta mot oss ungdom som trenger å lære om dette, legger hun til.

Medelevene Maria Jakobsen og Nathalie Greger Chanont forteller at det er veldig lærerikt å få være med og bidra med brukertesting. De setter pris på å bli spurt om sine meninger, at det blir lagt vekt på hva ungdommene tenker og at de kan komme med forslag til forbedringer. 

– Vi føler oss veldig hørt og synes det er fint at vi får være en del av det, sier de. 

Elevene i Bodø synes at temaet er så viktig at de lagde sitt eget undervisningsopplegg for ungdomsskoler basert på ressursene fra NDLA.

Søker nye pilotskoler

Er skolen din interessert i å være med og utvikle ndla.no videre? Les mer om hva det innebærer og hvordan dere søker om å bli pilotskole for skoleåret 2022/2023 på om.ndla.no.

Viktig melding fra NDLA! 

Fra og med mandag 4. april vil ndla.no kun være åpent og tilgjengelig i tidsrommet 21:00 til kl 07:00. 

Young woman sleeping in daylight in white sheets. London, UK

Økte strømpriser har ført til at Nasjonal Digital Læringsarena nå ser seg nødt til å stenge serverne sine når strømmen er på det dyreste. Det betyr at tilgangen til ndla.no forsvinner på dagtid.
Vi utfordrer derfor lærere og elever til å flytte deler av skoledagen over på kveldstid.
Lærere som vil fortsette å bruke oss på dagtid står fritt til å laste ned, bearbeide og gjenbruke innhold som de selv ønsker, for husk: Alt vårt innhold er på åpne lisenser som gir rom for gjenbruk og videre produksjon.

– Vi føler vi nå tar vår del av ansvaret for det grønne skiftet og ser at dette også kan ha fordeler for elevenes læring, sier kommunikasjonsrådgiver i NDLA Endre Skogrand.

Han oppfordrer lærere til å se på dette som en mulighet til å treffe elevene når de er på sitt mest våkne, og viser til forskning som sier at ungdom har godt av å sove lenge om morgenen. 

– NDLA forvalter offentlige midler, så her er det rett og slett snakk om å vise måtehold. Vi anbefaler derfor at lærere tilpasser seg og legger opp til mer digital undervisning på kveldstid, avslutter han.

Møter elevene der de er

Lærere ved Informasjonsteknologi og medieproduksjon på Haugaland vgs, Kjartan Haavik og Åsmund Kringlebotten, samt historielærer Roar Ræstad ved Strinda vgs har umiddelbart stor tro på de nye endringene. De har allerede vært i dialog med positive elever, og er klare til å snu opp ned på undervisningen fra mandag av.

Reduserer forbruket

Medarbeider i NDLA og lektor på elektro og datateknologi, Bjørnar Mortensen Vik, mener grepet NDLA nå tar vil kunne redusere energiforbruket kraftig, samtidig som det er med på å jevne ut strømforbruket gjennom døgnet. – Staten har i lengre tid oppfordrer til at vi skal omfordele strømforbruket vårt for å unngå topper som belaster nettet vårt for mye. At NDLA også sparer mye penger på dette er jo selvsagt en hyggelig bi-effekt, konkluderer Mortensen Vik. 


NDLA vil fortløpende vurdere justeringer av åpningstiden i takt med utviklingen av strømprisene.

Diskusjoner bidrar til å forme samfunnet vi lever i, og uenighet kan være en styrke når det bidrar til å synliggjøre flere perspektiver på viktige saker. Samtidig kan krass ordbruk og konstruksjon av fiendebilder skape sterke, negative følelser mellom mennesker.

Nettvett handler om fornuftig atferd på Internett. Hvis du utvikler kritisk medieforståelse og gode strategier for nettbruk, kan det gi deg en tryggere og bedre digital hverdag.

Tirsdag 8. februar:

Safer Internet Day

SID 2022 vil handle om hets og hatprat på nett. Hvordan opplever unge netthets og hva kan vi gjøre for å stoppe det?

I Norge er det Medietilsynet som har ansvaret for dagen.

Fra meningsutveksling til netthets

I sosiale medier og i kommentarfeltene på nett er veien fra meningsutveksling til netthets kort. Friske diskusjoner kan fort utvikle seg til å bli skittkasting og hatefulle ytringer.

Hvorfor blir det slik, og hvordan kan vi hindre slik utvikling?
Hvilket nettvett bør vi ta med oss når vi setter oss ned for å kommentere på nett og i sosiale medier?

NDLA har samlet en rekke ressurser fra flere fagområder som tar tema på alvor.

To unge personer sitter sammen og ser på en mobiltelefon hvor TikTok-appen er åpnet.

Hvordan bekjempe mobbing på TikTok?

Embret Haldammen ble grovt hetset på det sosiale mediet TikTok, men slo tilbake mot mobberne. I denne oppgaven skal du sette deg inn i hvordan man kan bekjempe netthets.

Foto: cottonbro

Skjermdump fra en video. Ung jente leser hatytringer som har dukket opp på mobiltelefonen.

Hatytringer er #ikkegreit

Amalie Olsen har over 135000 følgere på YouTube, og hun var med på lanseringen og kampanjen #ikkegreit. #ikkegreit hadde som mål å sette søkelyset på hatytringer.

Foto: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

Fra Rosetoget i Oslo, 25. juli 2011. Mange mennesker holder oppe roser i lufta.

Jeg har tatt et valg

Kan vi velge bort hatet? Lytt til teksten “Jeg har tatt et valg”, diskuter innhold og virkemidler – og skriv selv.

Foto: Krister Sørbø / Scanpix (CC BY-NC-SA 4.0)

Hatytringer

Hentet fra læringsressursen hatytringer. Rettighetshaver: Terranova Media (CC BY-NC-ND 4.0)
Jente sitter foran PCen.
Foto: Elijah O’Donnell

Ønsker du mer informasjon om nettvett?

På nettvett.no får du informasjon og hjelp om blant annet bruk av e-post, chat og sosiale medier, spam, virus, deling av filer på internett, nettbank, og beskyttelse mot angrep utenfra.

Illustrasjon: Menneske med en mørk snakkeboble som representerer hatytringer.
Foto: NTB (CC BY-NC 4.0)

Rasisme, diskriminering og hatytringer

På ndla.no finner du tekster, filmer, videoer og oppgaver som kan knyttes til undervisningsopplegg rundt rasisme, diskriminering og hatytringer.

Vil du leggje til rette for meir elevaktivitet i timane? Vi gir gode tips til korleis du kan nytte digitale læringsressursar og verktøy for å skape variasjon og aktivitet i undervisninga.

Det er god stemning, og elevane er i full aktivitet i klasserommet på Strinda videregående skole. Dei har trippeltime i engelsk, og siste halvtimen med Quizlet Live ber preg av stort engasjement. Læraren deira, Lena Leirdal, er oppteken av å skape eit godt klassemiljø, og ho tek gjerne i bruk ulike metodar for å få elevane i aktivitet.

– Eg har mellom anna plukka ut tekstar og videoar frå NDLA og skrive ut QR-kodar med lenkjene til desse. Dei har eg hengt opp rundt om på bygget eller ute. Då må elevane mine ta med skjermen ut av klasserommet og røre på seg, fortel Leirdal, som synest det er viktig med variasjon og små avbrekk i undervisninga.

– Du blir jo sliten i hovudet av å jobbe konsentrert uansett om du jobbar med bok eller på skjerm. 

Leirdal nyttar gjerne mobilen som eit verktøy for å få elevane i aktivitet og ut av klasserommet, noko elevane hennar set pris på. 

– Quizlet Live, Kahoot og rebusløp der vi må ta bilete, er ein fin måte å nytte mobilen på i undervisninga, fortel eleven Nora, og klassekameratane nikkar samde.

– Eg likar òg at læraren forklarer frå tavla og sin PC, og at vi deretter får jobbe vidare på vår eigen PC, seier ho. 

Finn deg noko lite og bli god på det

Lena Leirdal er IKT-pedagog, men synest sjølv at det kan vere vanskeleg å få tid til å lære seg nye verktøy og program i ein hektisk kvardag. Ho ser at det går med mykje tid på å bli kjend med nye system og læreplanar, og det kan bli lite tid til overs til å utforske digitale mogelegheiter i klasserommet. Leirdal trur derfor det er viktig at ein ikkje prøver på for mykje på ein gong.

– Nøkkelen er å finne seg noko lite og bli god på det. Ein må ta nokre val, seier ho. 

Kollegasamarbeid og det å ha god dialog med elevane når ein prøver nye ting er òg viktig. 

– Spør elevane! Dei er kloke og har ofte mange gode tilbakemeldingar. 

Tre tips frå Lena Leirdal

  • Ta læringa ut av klasserommet med QR-kodar. Lag QR-kodar med ulike tekstar, videoar og oppgåver som du skriv ut og hengjer opp rundt om på skulen eller ute i nærområdet. Elevane har med seg mobil og må ut for å finne lærestoffet.

  • Diskuter med Padlet. Få i gong ein diskusjon på ein, to, tre. Når det er stille i klassen, kan Padlet vere ein god måte å starte ein diskusjon på. Anonyme innspel via Padlet og telefon gjer det ufarleg å dele tankar som læraren kan ta utgangspunkt i.

  • Få opp stemninga med Quizlet Live. La elevane konkurrere medan dei lærer faglege omgrep av kvarandre. 

Fagstoff for aktive elevar

Koordinator for fagredaksjonane i NDLA, Inga Berntsen Rudi, fortel at det er nytta mykje ressursar på å skape nytt og variert innhald på ndla.no til fagfornyinga. 

– Med fagfornyinga har vi satsa veldig mykje på nye typar elevaktiviserande oppgåver, fortel ho.

Mange av dei nye ressursane er lagde opp slik at elevane anten nyttar skjermen på ein ny måte eller må ut og gjere eit eller anna. 

– I mange fag har vi laga oppgåver der elevane skal øve på samfunnsvitskaplege metodar. Dei skal ut og observere, notere, intervjue og ta med heim, fortel ho. 

Slike utforskande oppgåver finn du no i alt frå sosiologi og sosialantropologi til barne- og ungdomsarbeidarfag. 

Førebudd til vidare studium

I tillegg til å ha fokus på eit godt og trygt læringsmiljø set Leirdal av mykje tid i starten av skuleåret til å lære elevane strategiar, studieteknikk og bruk av ulike digitale verktøy. 

– Det er viktig å gi dei nokre gode strategiar for korleis dei skal behandle digital informasjon, og å la dei lære seg verktøya. 

Ho opplever at elevar som har lært seg å nytte OneNote skikkeleg, er meir rett på, dei har mappestruktur, og dei legg gjerne inn ein beskjed i OneNote-appen med telefonen sin når dei får ein god idé til ei oppgåve på bussen. 

– Dei lærer seg koblingane mellom ting og kan dra nytte av det. Då trur eg dei er kome eit godt stykke på veg til å vere studieførebudde, seier ho. 

– Det er verdt å nytte litt ekstra tid på det. 

I verktøykassa for elevar på ndla.no kan du finne ressursar for arbeid med mellom anna læringsstrategiar, bruk av digitale verktøy og kjeldebruk. 

Friare planlegging med digitale læringsressursar

Den siste tida har Leirdal valt å gå over til å hovudsakleg basere seg på digitale læringsressursar. 

– Eg kjenner meg mykje meir kreativ når eg ikkje har bok, sier ho. 

Ho seier at ho fort har vorte litt låst til kapitla om ho nyttar ei fast lærebok, og likar at ho no tenkjer friare.  

– I går oppdaga eg til dømes ein ny serie som kunne passe godt å nytte, og plutseleg hadde eg laga utkast til både PowerPoint og oppgåver, seier ho. 

– Eg trur timane blir kjekkare og meir aktive då. 

Ho fortel at ho og kollegaene nyttar NDLA mykje, saman med andre ressursar dei plukkar ut eller lagar sjølve. 

– Då har vi rammene, og så krydrar vi med litt andre ting, seier ho. 

Den siste tida synest ho det har vore ekstra praktisk å ha denne basen å spele på når kvardagen er svært ustabil, og det fort vekslar mellom karantene, digital undervisning og klasseromsundervisning. 

– Det hjelper at alle har tilgang til dei same læringsressursane uansett kvar dei er. Det er ein stor fordel no, seier ho. 

Trenger du forslag til planlegging av skoleåret? I mange av fagene våre har redaksjonene laget forslag til årsplaner tilpasset fagfornyelsen og nye læreplaner. Bli inspirert, last ned og gjør årsplanen til din egen! Nye utkast til årsplaner finner du under “Om faget” på ndla.no når de er klare.

Fellesfag

Norsk SF vg2

Norsk SF vg3

Norsk påbygg

Årsplaner i matematikk

Kroppsøving vg1

Religion og etikk

Årsplaner i alle naturfagene:

Årsplan for naturfag på bygg- og anleggsteknikk

Årsplan for naturfag på håndverk, design og produktutvikling

Årsplan for naturfag på elektro og datateknologi

Årsplan for naturfag på frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign

Årsplan for naturfag på helse- og oppvekstfag

Årsplan for naturfag på informasjonsteknologi og medieproduksjon

Årsplan for naturfag på naturbruk

Årsplan for naturfag på påbygging

Årsplan for naturfag på restaurant- og matfag

Årsplan naturfag på studieforberedende

Årsplan for naturfag på salg, service og reiseliv

Årsplan for naturfag på teknologi- og industrifag

Yrkesfag

Salg, service og reiseliv

Årsplan for forretningsdrift vg2

Tverrfaglig årsplan for salg og reiseliv vg2

Årsplan for innovasjon og markedsføring vg2

Årsplan for kultur og kommunikasjon vg2

Årsplan for sikkerhet vg2

Tverrfaglig årsplan Service, sikkerhet og administrasjon

Årsplan for administrasjon og bærekraftig drift vg2

Årsplan for kommunikasjon og yrkesutøving vg2

Restaurant og matfag

Årsplan for kokk- og servitørfag – tverrfaglig årsplan

Helse- og oppvekstfag

Årsplan helse- og oppvekstfag vg1

Årsplan for helsearbeiderfag vg2

Årsplan for barne- og ungdomsarbeiderfag vg2

Programfag

Årsplaner for mediesamfunnet og medieuttrykk vg1, medieuttrykk vg2 og mediesamfunnet vg2

Årsplan for markedsføring og ledelse 1

Årsplan for biologi 1

Kommunikasjon og kultur 1

Kommunikasjon og kultur 2

Kommunikasjon og kultur 3