Ungdom sluker film til frokost, snurrer film på bussen og er fanget av film på rommet. Film i undervisningen kan skape kritisk refleksjon og bidra til dannelse.

Til høyre i bildet er to kvinnelige lærere med langt hår. Hun til venstre viser fram ulike dvd-cover. Til venstre i bildet sitter to elever og jobber på en PC.
De slår et slag for film og serier i undervisningen. Lotte Aas-Holt (t.v.) og Tonje Stensland Holt er lærere ved Nannestad videregående skole i Viken fylkeskommune. De mener film og refleksjonene som oppstår, er en nødvendighet i skolen. Foto: Christina Svien

– Jeg hadde nylig min beste dag som lærer da vi i sosiologifaget så episoder fra Petter – der ingen vil bo, og deretter tok turen til Oslo. Da gikk vi fra Majorstuen, opp Villaveien til Blindern, videre til Ullevål hageby, før Storo og Torshov der serieskaper Petter Nyquist har flyttet inn. På Torshov møtte vi tilfeldigvis en mann som pekte og sa “der bor de rike – og der bor de fattige”. I tillegg møtte vi – helt tilfeldig – en av dem som medvirker i serien, forteller en engasjert Tonje Stensland Holt, som selv bor i nabolaget på Torshov.

Bidrar til dannelse

Hun er lærer i norsk, samfunnskunnskap og sosiologi og sosialantropologi ved Nannestad videregående skole og mener filmmediet bidrar til kulturforståelse og dannelse. 

Temauker og fagdager er noe hun setter stor pris på, for da er det god tid til å jobbe med filmer i forkant og etterkant. 

PC til venstre i bildet. Midt i bildet står en kvinnelig lærer med langt hår og grønn genser, og hun peker på PC-skjermen. To elever sitter til høyre og ser på skjermen.
NDLA film brukes mye i klasserommet til Tonje Stensland Holt som mener at verken læreboka eller hun selv kan erstatte det elevene får ved å se og jobbe med film. Foto: Christina Svien

– Det er så fint å ha noen knagger. Verken læreboka eller jeg kan forklare hvordan det virkelig er eller har vært. Jeg bruker NDLA film mye, sier Stensland Holt.

Filmen Thor fra Marvel-universet kobler hun sammen med “Trymskvida”. Sameblod, Veiviseren og La elva leva er også blant hennes favoritter i norskfaget. I tillegg fungerte serien Flus godt da klassen hadde om sosiolekter. Snart skal hun og sosiologielevene på kino for å se Hør her’a, og hun har fått spørsmål fra elevene om de kan se Sulis 1907.

– Det er flott at elevene engasjerer seg, og at de selv knytter filmer til kompetansemål i fagene.

Laget eget filmfag

For en annen lærer på Nannestad videregående skole, medielærer Lotte Aas-Holt, står også film sentralt. I år har hun mekket et eget fag i yrkesfaglig fordypning på vg2 medieproduksjon. Faget har hun kalt Fagflix, og det har fått plass på timeplanen de to siste timene på fredager.

– Da ser vi film sammen, reflekterer over denne ut fra hvilken oppgave jeg har gitt, og elevene skriver logg som brukes i mappevurderingen, sier Aas-Holt som noen ganger legger ut trailere på forhånd slik at elevene kan stemme på hvilken film de vil se.

Kvinnelig lærer med langt hår smiler bredt og viser fram noen dvd-cover. I bakgrunnen en vegg med tegning av ei jente med sort hår og briller.
Lotte Aas-Holt forteller om elever som gleder seg til fredag og faget Fagflix, som Lotte selv har utviklet og fått inn på timeplanen. Foto: Christina Svien

– Jeg opplever at det er en forventning der. Elevene gleder seg til fredag. De foreslår filmer, og de spør hvilke filmer vi skal se. 

Hittil i år har medielæreren og elevene stort sett jobbet med filmer hvor de har studert mediefaglige temaer. For eksempel har hun brukt filmen Den fabelaktige Amélie fra Montmartre når klassen har hatt fargelære. Det er imidlertid viktig for Aas-Holt å jobbe mer tverrfaglig og med overordnet del av læreplanen. Kanskje norsklæreren eller kroppsøvingslæreren har innspill til filmer, kortfilmer, dokumentarer eller episoder som de kan jobbe tverrfaglig med. 

– Å lære med film er en nødvendighet, og jeg tenker at Fagflix er overførbart til andre utdanningsprogram. Det handler om å sette av plass på timeplanen, sier “fagutvikler” Aas-Holt.

Fornøyd filmskaper

Filmskaper Marin Håskjold synes det er moro med engasjementet som skapes når elever ser filmer som beveger. Foto: Herman Breda Enkerud

I likhet med de to lærerne, er filmskaper Marin Håskjold opptatt av film i undervisningen. Hun har laget kortfilmsuksessen Hva er en kvinne?, og for denne mottok hun Amanda-prisen for beste kortfilm i 2021. Filmen stiller spørsmål ved om kjønn er biologisk eller sosialt kodet, og om hvem som kan definere hvem som er kvinne og hvem som ikke er det. Med Den kulturelle skolesekken (DKS) reiser hun rundt til skoler med filmen sin.

– Det er godt å ha skapt en film som når bredt ut, og som er tilgjengelig for så mange. Jeg er fornøyd med samtalene, og at filmen engasjerer alle ungdommer, ikke bare en spesifikk gruppe.

Håskjold slår et slag for kortfilm i undervisningen. Hun tror det er bra med tanke på elevenes konsentrasjon og klassens tid til for- og etterarbeid med filmene. I tillegg mener hun at mange lærere tenker at de ikke har tid til å vise film og jobbe med disse.

– Når jeg er rundt med DKS, blir engasjementet og diskusjonene helt klart best der lærerne har forberedt temaet, der det inngår som en del av undervisningen om identitet og kjønn, og der lærerne selv deltar og er engasjerte, avslutter Håskjold.

NDLA satser på film

For NDLA er det viktig med gode filmtilbud til lærere og elever, og vi har derfor satset stort på NDLA film. Filmene er valgt ut av NDLAs redaksjoner i samarbeid med Norgesfilm AS ved Tina Andersson. De kan fritt spilles av på ndla.no, men ikke lastes ned eller distribueres videre i andre publikasjoner.

I tillegg har vi inngått et samarbeid med Norsk filminstitutt (NFI) og deres strømmetjeneste Filmbib etter nysatsingen på film i skolen. Samarbeidet foregår slik at vi ønsker oss filmer til fag og tverrfaglige temaer, og NFI velger ut passende filmer gjennom sin innkjøpsordning to ganger i året. Deretter lager NDLAs fagredaksjoner undervisningsopplegg til filmene

Kvinne med lyst hår og hvit t-skjorte smiler. Vinduer i bakgrunnen.
Berit Andersen, som er fagansvarlig for barn og unge i Norsk filminstitutt, er veldig glad for samarbeidet med NDLA. Foto: Norsk filminstitutt

Fagansvarlig for barn og unge hos NFI, Berit Andersen, er opptatt av at NFI ønsker å styrke filmformidlingen i skolen.

– Vi mener at det er vår tids viktigste kulturuttrykk. Barn og unge er storforbrukere av filmer og audiovisuelt innhold. Gjennom å styrke deres filmfaglige kompetanse, ønsker vi å bidra til kritisk refleksjon og kildekritikk. Samtidig har vi et mål om å bidra til kulturell dannelse og å styrke norsk innhold, sier Andersen.

– Kroneksempel på samarbeid

Etter å ha kartlagt lærernes behov, landet NFI på et samarbeid med NDLA. Det innebærer at NFI kan vise sine innkjøpte kortfilmer via Filmbib, og undervisningsopplegget ligger gratis tilgjengelig for alle på NDLAs fagsider, blant annet opplegg til Marin Håskjolds film Hva er en kvinne?.

Læremiddelansvarlig i NDLA, Albertine Aaberge, er fornøyd med samarbeidet og mener det er en verdifull avveksling å bruke film i undervisningen. 

– Det kan skape en god gnist for å diskutere problemstillinger uten at elevene må gå inn på personlige forhold.

Berit Andersen i NFI er begeistret over det NFI og NDLA har fått til sammen:

– Dette er et kroneksempel på godt samarbeid. Filmene og undervisningsoppleggene setter i gang tanker og refleksjoner, og kanskje er det temaer som lærerne ikke er så godt kjent med fra før.

Hvorfor film i undervisningen?

Elevene…

  • får en annen eller dypere innsikt i et tema
  • får temaet presentert på en visuell måte
  • blir kanskje følelsesmessig beveget
  • oppdager kanskje noe eller noen de kan identifisere seg med
  • kjenner seg eller noe igjen
  • trenger av og til “å gå inn i tiden”, situasjonen eller hendelsen for å forstå

Listen er hentet fra foredraget som Christina Svien holdt på barnefilmkonventet under filmfestivalen i Haugesund 2023. Hun er medielærer og nå også videoprodusent i NDLA.

Se ellers vår læringsressurs om læring med film og serier.

Til venstre i bildet er en kvinnelig lærer med langt hår. Hun snakker med elevene sine. Resten av bildet fylles av et lerret med en kvinne i rød kjole.
Å kombinere fagstoff og film gjør at elevene får en dypere innsikt i et tema. Medielærer Lotte Aas-Holt ved Nannestad videregående skole underviser i fargelære og viser deretter filmen Den fabelaktige Amélie fra Montmartre. Foto: Christina Svien

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) roser undervisningsopplegget om kunstig intelligens og valg. NDLA er på oppdrag fra regjeringen med på å sikre valget.

– Undervisningsopplegget som Medietilsynet og NDLA har laget, er et viktig bidrag for å øke elevers kritiske evner. Det er spesielt viktig for demokratiske prosesser, slik som valg, sier Brenna til NDLA.

Kvinne med rød blazer og hvit genser smiler og står med hendene i livet. Bakgrunnen er en gyllen vegg.
Tonje Brenna, AP, Kunnskapsminister. Foto: Ilja C. Hendel

Hun er opptatt av at dagens unge vil møte et samfunn og et arbeidsliv der kunstig intelligens får en større rolle for hvert år som går, og hun er glad for at læreplanene er tydelige på at elevene skal lære å vurdere ulike kilder til kunnskap, tenke kritisk og gjøre etiske vurderinger. 

I juni lanserte regjeringen en tiltaksplan for å sikre lokalvalget i 2023. Ett av de 16 tiltakene dreier seg om at Medietilsynet og NDLA lager undervisningsopplegg om kunstig intelligens, blant annet knyttet til valg. 

Skaper kritiske elever

– Angrep kan skje ved valget 11. september. Vi vet jo ikke, sier Eivind Sehested Zakariassen, læremiddelansvarlig for tverrfaglige tema, religion og etikk, samfunnskunnskap og sosiologi og sosialantropologi.

Mann i hvit t-skjorte sitter i blå sofa og smiler til kameraet mens han oppfordrer til å prøve læringsressursene knyttet til valget.
Eivind Sehested Zakariassen, som er læremiddelansvarlig i NDLA, lager undervisningsopplegg om valg og demokrati i samarbeid med Medietilsynet. Foto: Tom Knudsen (CC BY-SA)

Han minner om at vi har sett digitale angrep ved Brexit og ved de to siste presidentvalgene i USA.

– De som driver med dette, ønsker å skape splid og å øke polariseringen. Vårt oppdrag er å ruste elevene til å være kritiske til alt de blir utsatt for, sier Zakariassen som fornøyd tok imot oppdraget fra regjeringen.

Vekker folk

Videoen Abid Raja avslørt er laget av Medietilsynet og NDLA, og den fikk mye oppmerksomhet da den ble sluppet sist uke. Videoen viser at enkel tilgang til avansert KI-teknologi, som for eksempel deepfakes, gjør at faren for manipulasjon er enda større nå enn tidligere.

Kunnskapsministeren er tilfreds med filmen og tror den bidrar til å vekke oppmerksomheten til folk. 

– Mange vet nok om deepfakes, men det nye er at det blir lavere og lavere terskel for å lage og spre det. Det kan derfor være fint å ha tilgang på et godt undervisningsopplegg som viser mulige konsekvenser av deepfakes, slik at elever får trent opp kritiske evner, sier Brenna.

Til lokalvalget for 2023 har Medietilsynet i samarbeid med NDLA laget filmen Abid Raja avslørt.

Ikke bli lurt

Det kan også være andre tekniske virkemidler som brukes for å lure oss. 

– Stopp. Tenk. Sjekk. Det er en viktig huskeregel fra Medietilsynet. Vi må stoppe litt opp hvis vi bruker chatboter til å hjelpe oss med hvilket parti vi skal stemme på, sier Zakariassen og viser til video om chatboter som også er laget sammen med Medietilsynet.

På spørsmål om kunnskapsminister Brenna er redd for å bli lurt, svarer hun:

– Jeg er mye mer bevisst nå enn før. Kunstig intelligens kan bli misbrukt som annen teknologi, for eksempel til reklame eller politisk påvirkning. Jeg er ikke spesielt redd for å bli lurt, men vi må alle være mer kildekritiske i dagens informasjonssamfunn.

Lærer å avsløre skitne triks

Zakariassen har sammen med kollegaer i NDLA laget læringsressurser som skal gi elevene kunnskap om valg og demokrati, og som skal få elevene til å reflektere rundt kunstig intelligens og mulige angrep. Blant annet er læringsressursen Førstegangsvelger: lokalvalg et ledd i dette arbeidet.

– Læringsstiene er ganske korte, så dette er overkommelig. Jeg håper jo også at læringsressursene brukes på vg1 og vg2 med tanke på skolevalget som er rett rundt hjørnet.

En egen læringssti om politiske debatter og hersketeknikker kan kanskje også være relevant før politikerne kommer rundt til de videregående skolene for å gjennomføre skoledebatter. 

– Det kan være lurt å lære hvordan en kan gjennomskue skitne triks, avslutter Zakariassen. 

Nyttige læringsressurser om valget

NDLA har snakket med vg3-elevene Mathilde Grønland Andresen og Øyunn Brokhaug Røvang om læringsressursen Førstegangsvelger: lokalvalg. De går på studiespesialisering på Buskerud videregående skole.

– Dette har jeg virkelig lyst til å bruke mer tid på slik at jeg får mer kunnskap om valg, sier Grønland Andresen.

– Jeg tror dette er fine ressurser for å bli sikrere på hvilket parti man skal stemme på, sier Brokhaug Røvang. 

Vg3-elevene Mathilde Grønland Andresen og Øyunn Brokhaug Røvang ved Buskerud videregående skole liker godt læringsressursen Førstegangsvelger: lokalvalg.

Medietilsynet utarbeider i samarbeid med Nasjonal digital læringsarena (NDLA) eit undervisningsopplegg om kunstig intelligens som skal styrke elevane si kritiske medieforståing, der eit av temaa er val

Punkt 13 i regjeringens tiltaksplan for å sikre valget.

Glem dorullnisser og glanspapir. Bli med på et juleverksted som gir høy måloppnåelse og dybdelæring på tvers av fag og linjer.

Første salgsdag er det hektisk aktivitet i verksted og klasserom på Aust-Lofoten videregående skole. Produkter skal ferdigstilles, godkjennes og pakkes. Salgsbod skal settes opp og gjøres klar til åpningsdagen. Det er viktig å sikre god kvalitet på produktene, for betalende kunder kjøper ikke hva som helst.

Denne høsten har vg1 teknologi- og industrifag (TIF) og vg2 salg og reiseliv samarbeidet om å utvikle, produsere og markedsføre ulike juleprodukter. Elevene har opprettet ungdomsbedriften LokalPynt UB og i desember selges produktene deres i en julebod på det lokale kjøpesenteret.

Elever og lærere synes det er spennende å få følge et produkt hele veien fra idéstadiet, gjennom produksjon og klargjøring til markedsføring og salg. De er spente på hvordan produktene blir tatt i mot, selv om alt peker mot at det blir en suksess.

– Det er mange som har delt facebookinnlegga våre, sier Johan Gundersen som er elev på vg1 teknologi- og industrifag. Han har troa på at de skal selge godt på julemarkedet. 

Lærer ved salg, service og reiseliv, Laila Juliussen, tror elevene har godt av å kjenne litt på spenninga og kaoset i prosessen. Og ikke minst stoltheten når de får tilbakemeldinger fra fornøyde kunder.

Dybdelæring i praksis 

Lærerne synes det er fint å kunne møte forventningene mange yrkesfagelever har om mer praktisk læring.

– I fagfornyelsen ligger det så mange muligheter i det å jobbe praktisk, sier Laila. Hun tipser om at skoler med flere yrkesfaglige programmer, som for eksempel teknologi- og industrifag og salg og reiseliv, har spennende muligheter.

– Denne kombinasjonen med noe som kan produseres og så selges, er et perfekt eksempel, forteller hun, og hun legger til at hun kan se på elevene at dette er et prosjekt de trives i.

– De synes dette her er kjempegøy og lærerikt!

Harry Asbjørn Strøm er avdelingsleder på teknologi- og industrifag ved Aust-Lofoten vgs. der de først tok initiativ til dette prosjektet. Han ser at prosjektet har vært med på å gi elevene dybdelæring og presisjon i arbeidet sitt. 

– Det gir den effekten at de skjønner en hel produksjonsprosess, sier han og legger til at de nå tidlig har lært hvorfor det er viktig å være nøye. Elevene har også fått være med på å utvikle og forbedre produksjonslinja underveis.

– Elevene har vært med hele veien!

Prosjektet er planlagt slik at de får gått gjennom og jobbet med alt de skulle lære i yrkesfagene denne høsten, og de har også trukket inn naturfag og matematikk til både beregninger og materiallære. TIF-elevene har også fått jobbe mye mer realistisk med målet om kundebehandling enn de ellers ville gjort.

– Det vi ser, er at elevene har blitt veldig mye bedre i faget. Veldig mange har hevet seg veldig mye, forteller Harry stolt. 

Laila tror ikke at elevene tenker så mye på at de lærer mye fag, selv om de egentlig står og jobber midt i relevante læreplanmål. 

– Men når de reflekter over dette underveis og etterpå, vil de nok se at “nå har vi lært masse, men vi har egentlig ikke tenkt over at vi har lært det fordi vi gjør det i en slik type setting da”.

Se framover og vær uredde

Større prosjekter der en samarbeider på tvers av både fag og linjer, krever en god del organisering og kan til tider være stressende. Dette er første gang de gjør noe slikt på Aust-Lofoten vgs., noe som nok fører til litt ekstra tankevirksomhet, men kollegaene synes det er verdt innsatsen.

– Vi har en lærerstab her som er veldig fleksibel og synes det er veldig artig å jobbe i prosjekt, det gjør det lett, forteller Harry.

– Vi ser oss ikke tilbake, vi ser bare framover. Det vi ikke får til, det får vi ikke til, og det vi får til, det får vi til. Vi bare kjører på!

Lærerne i Svolvær har flest positive erfaringer fra prosjektet, og de har allerede bestemt seg for å utvikle arbeidsformen videre med prosjektet “Ut i vår hage” som de starter til våren.

– Det har vært veldig vellykka, det er ingen tvil om det, avslutter Harry.

Tips gjennomføring av prosjekt på tvers av fag og linjer:

  • Finn et prosjekt dere har lyst til å gjennomføre sammen.
  • Se på det som en læringsprosess – ikke vær redd for å prøve og feile underveis.
  • Opprett en ungdomsbedrift gjennom Ungt Entreprenørskap. Her kan dere få mange gode råd, støtte og et økonomisk rammeverk som gjør det mulig for en bedrift å tjene inntil kr 140 000 uten å måtte tenke på skatter og avgifter.
  • Slike prosjekter gir mye god læring i mange fag – trekk inn flere fag og legg opp til en fleksibel timeplan i perioden.
  • La elevene være med på å justere og forbedre produkter og prosesser underveis.
  • Engasjerte elever er også lærevillige elever – det gir muligheter.
  • Vær forberedt på at det vil bli stressende og kaotisk til tider – ikke glem at det er god læring i disse erfaringene også.
  • Ha det gøy sammen!

Trenger du forslag til planlegging av skoleåret? I mange av fagene våre har redaksjonene laget forslag til årsplaner tilpasset fagfornyelsen og nye læreplaner. Bli inspirert, last ned og gjør årsplanen til din egen! Nye utkast til årsplaner finner du under “Om faget” på ndla.no når de er klare.

Fellesfag

Norsk SF vg1

Norsk SF vg2

Norsk SF vg3

Norsk YF

Norsk påbygg

Historie vg3

Årsplaner i matematikk

Kroppsøving

Religion og etikk

Årsplaner i alle naturfagene:

Årsplan for naturfag på bygg- og anleggsteknikk

Årsplan for naturfag på håndverk, design og produktutvikling

Årsplan for naturfag på elektro og datateknologi

Årsplan for naturfag på frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign

Årsplan for naturfag på helse- og oppvekstfag

Årsplan for naturfag på informasjonsteknologi og medieproduksjon

Årsplan for naturfag på naturbruk

Årsplan for naturfag på påbygging

Årsplan for naturfag på restaurant- og matfag

Årsplan naturfag på studieforberedende

Årsplan for naturfag på salg, service og reiseliv

Årsplan for naturfag på teknologi- og industrifag

Yrkesfag

Salg, service og reiseliv

Kultur og samhandling, vg1 Salg, service og reiseliv

Markedsføring og innovasjon, vg1 Salg, service og reiseliv

Forretningsdrift vg1, Salg, service og reiseliv

Tverrfaglig årsplan for salg og reiseliv vg2

Tverrfaglig årsplan Service, sikkerhet og administrasjon vg2

Restaurant og matfag

Årsplan restaurant- og matfag

Årsplan for kokk- og servitørfag – tverrfaglig årsplan

Helse- og oppvekstfag

Årsplan helse- og oppvekstfag vg1

Årsplan for helsearbeiderfag vg2

Årsplan for barne- og ungdomsarbeiderfag vg2

Programfag

Årsplaner for mediesamfunnet og medieuttrykk vg1, medieuttrykk vg2 og mediesamfunnet vg2

Årsplan for medie- og informasjonskunnskap 1 og 2

Årsplan for markedsføring og ledelse 1

Årsplan for biologi 1

Kommunikasjon og kultur 1

Kommunikasjon og kultur 2

Kommunikasjon og kultur 3

På NDLA er alle våre Vg2-fag nå oppdatert og revidert etter nye læreplaner. I spilleliste under kan du høre om hvordan de har jobbet med fagfornyelsen i de ulike fagene.