Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) roser undervisningsopplegget om kunstig intelligens og valg. NDLA er på oppdrag fra regjeringen med på å sikre valget.

– Undervisningsopplegget som Medietilsynet og NDLA har laget, er et viktig bidrag for å øke elevers kritiske evner. Det er spesielt viktig for demokratiske prosesser, slik som valg, sier Brenna til NDLA.

Kvinne med rød blazer og hvit genser smiler og står med hendene i livet. Bakgrunnen er en gyllen vegg.
Tonje Brenna, AP, Kunnskapsminister. Foto: Ilja C. Hendel

Hun er opptatt av at dagens unge vil møte et samfunn og et arbeidsliv der kunstig intelligens får en større rolle for hvert år som går, og hun er glad for at læreplanene er tydelige på at elevene skal lære å vurdere ulike kilder til kunnskap, tenke kritisk og gjøre etiske vurderinger. 

I juni lanserte regjeringen en tiltaksplan for å sikre lokalvalget i 2023. Ett av de 16 tiltakene dreier seg om at Medietilsynet og NDLA lager undervisningsopplegg om kunstig intelligens, blant annet knyttet til valg. 

Skaper kritiske elever

– Angrep kan skje ved valget 11. september. Vi vet jo ikke, sier Eivind Sehested Zakariassen, læremiddelansvarlig for tverrfaglige tema, religion og etikk, samfunnskunnskap og sosiologi og sosialantropologi.

Mann i hvit t-skjorte sitter i blå sofa og smiler til kameraet mens han oppfordrer til å prøve læringsressursene knyttet til valget.
Eivind Sehested Zakariassen, som er læremiddelansvarlig i NDLA, lager undervisningsopplegg om valg og demokrati i samarbeid med Medietilsynet. Foto: Tom Knudsen (CC BY-SA)

Han minner om at vi har sett digitale angrep ved Brexit og ved de to siste presidentvalgene i USA.

– De som driver med dette, ønsker å skape splid og å øke polariseringen. Vårt oppdrag er å ruste elevene til å være kritiske til alt de blir utsatt for, sier Zakariassen som fornøyd tok imot oppdraget fra regjeringen.

Vekker folk

Videoen Abid Raja avslørt er laget av Medietilsynet og NDLA, og den fikk mye oppmerksomhet da den ble sluppet sist uke. Videoen viser at enkel tilgang til avansert KI-teknologi, som for eksempel deepfakes, gjør at faren for manipulasjon er enda større nå enn tidligere.

Kunnskapsministeren er tilfreds med filmen og tror den bidrar til å vekke oppmerksomheten til folk. 

– Mange vet nok om deepfakes, men det nye er at det blir lavere og lavere terskel for å lage og spre det. Det kan derfor være fint å ha tilgang på et godt undervisningsopplegg som viser mulige konsekvenser av deepfakes, slik at elever får trent opp kritiske evner, sier Brenna.

Til lokalvalget for 2023 har Medietilsynet i samarbeid med NDLA laget filmen Abid Raja avslørt.

Ikke bli lurt

Det kan også være andre tekniske virkemidler som brukes for å lure oss. 

– Stopp. Tenk. Sjekk. Det er en viktig huskeregel fra Medietilsynet. Vi må stoppe litt opp hvis vi bruker chatboter til å hjelpe oss med hvilket parti vi skal stemme på, sier Zakariassen og viser til video om chatboter som også er laget sammen med Medietilsynet.

På spørsmål om kunnskapsminister Brenna er redd for å bli lurt, svarer hun:

– Jeg er mye mer bevisst nå enn før. Kunstig intelligens kan bli misbrukt som annen teknologi, for eksempel til reklame eller politisk påvirkning. Jeg er ikke spesielt redd for å bli lurt, men vi må alle være mer kildekritiske i dagens informasjonssamfunn.

Lærer å avsløre skitne triks

Zakariassen har sammen med kollegaer i NDLA laget læringsressurser som skal gi elevene kunnskap om valg og demokrati, og som skal få elevene til å reflektere rundt kunstig intelligens og mulige angrep. Blant annet er læringsressursen Førstegangsvelger: lokalvalg et ledd i dette arbeidet.

– Læringsstiene er ganske korte, så dette er overkommelig. Jeg håper jo også at læringsressursene brukes på vg1 og vg2 med tanke på skolevalget som er rett rundt hjørnet.

En egen læringssti om politiske debatter og hersketeknikker kan kanskje også være relevant før politikerne kommer rundt til de videregående skolene for å gjennomføre skoledebatter. 

– Det kan være lurt å lære hvordan en kan gjennomskue skitne triks, avslutter Zakariassen. 

Nyttige læringsressurser om valget

NDLA har snakket med vg3-elevene Mathilde Grønland Andresen og Øyunn Brokhaug Røvang om læringsressursen Førstegangsvelger: lokalvalg. De går på studiespesialisering på Buskerud videregående skole.

– Dette har jeg virkelig lyst til å bruke mer tid på slik at jeg får mer kunnskap om valg, sier Grønland Andresen.

– Jeg tror dette er fine ressurser for å bli sikrere på hvilket parti man skal stemme på, sier Brokhaug Røvang. 

Vg3-elevene Mathilde Grønland Andresen og Øyunn Brokhaug Røvang ved Buskerud videregående skole liker godt læringsressursen Førstegangsvelger: lokalvalg.

Medietilsynet utarbeider i samarbeid med Nasjonal digital læringsarena (NDLA) eit undervisningsopplegg om kunstig intelligens som skal styrke elevane si kritiske medieforståing, der eit av temaa er val

Punkt 13 i regjeringens tiltaksplan for å sikre valget.

Da skolene stengte i mars skulle 1ST på Dalane videregåene skole til å gå i gang med en faglig podkast. Situasjonen med hjemmeskole satte sitt preg på et annerledes læringsoppdrag som la opp til kommunikasjon og samarbeid til tross for fysisk avstand. Oppgaver og kriterier (delt nederst) er laget i samarbeid med dyktige norskkollegaer.

Kvinne skriver på datamaskin. Foto.
Bilde av CoWomanUnsplash

Praktiske løsninger

Vi fikk god hjelp fra Lærerbloggen sin guide “Kom i gang med podcast i klasserommet” og NDLAs læringssti “Lag podkast”. Lærerkollega Halvor Thengs laget en introduksjonsepisode for elevene i samarbeid med Gunvald Dversnes, doktorgradsstipendiat ved UiS. Vi brukte gratisfunksjoner i Zencastr til lydopptak og Audacity til å flette sammen lydfilene. Vi publiserte episodene gjennom Anchor.

Nyttige erfaringer

Resultatet ble 26 episoder av Førsteklasses koronapodkast med innblikk i elevenes erfaringer og tanker om alt fra den nye hjemmetilværelsen med karanteneregler til pandemiens konsekvenser på samfunnsnivå. Ikke minst fikk vi høre mange nyttige elevbetraktninger knyttet til hjemmeskole:

«Når du ikke har samme tilgangen på læreren, blir på en måte skolearbeidet mer sløvt og meningsløst.»

«Jeg har slitt med hjemmeskole. Det føles som det er mye mer å gjøre.»

«Jeg får vondt i hodet, fordi jeg ikke er god til å ta pauser. Det er krevende å disponere en hel ukes skolearbeid på en fornuftig måte når man helst bare vil bli ferdig.»

«Jeg synes at lærerne på skolen har vært flinke til å faktisk undervise oss hjemmefra.»

Utsnitt av Dalane videregående skole og tittelen Førsteklasses koronapodkast. Foto.

Vi erfarte blant annet at elevene bør få lage podkast om tema som interesserer og engasjerer dem, og som legger til rette for personlig refleksjon. Episodene hvor elevene bøy på seg selv ble mest morsomme å høre på. Dynamikken i grupper på tre fungerte stort sett godt, men for oss lærere ble det utfordrende å differensiere vurderingen på et produkt som er så preget av samarbeid.

Oppgave
Samarbeid i grupper på 3 om å lage en podkast (som varer i ca. 15 minutter) med utgangspunkt i koronakrisen. Mottakerne er de andre elevene på 1ST. Dere bestemmer innfallsvinkelen selv med utgangspunkt i en valgfri tekst (for eksempel fra nyhetene). Lag en kreativ og passende tittel. 

Vurderingskriterier
Podkasten vurderes med karakter i norsk muntlig. I vurderingen vektlegges at dere:

  • presenterer teksten (med tittel, forfatter, kilde og publiseringsdato), og bruker teksten aktivt, kritisk og selvstendig i samtalen (gjennom henvisninger og sitat).
  • viser at dere lytter aktivt til hverandre gjennom å gi respons og videreutvikle hverandres innspill.
  • bygger opp saklig argumentasjon og viser refleksjon ved å uttrykke egne meninger og drøfte problemstillingen.
  • tydelig har planlagt og strukturert podkasten slik at samtalen får god flyt.
  • har laget en kreativ tittel som passer til episoden.

Les gjerne vårt tidligere blogginnlegg med tips til Podkaster om læring.

I arbeidet med desse opplegga har vi teke utgangspunkt i

  • at dette er ein unntakstilstand, og at vi må gjere det beste ut av situasjonen. Samtidig kan vi å utnytte situasjonen og ikkje bli så opptekne av å gjere det same som vi ville gjort på skulen, men i staden ser på faget i eit større perspektiv
  • at det skal vere eit opplegg som det er realistisk at eleven kan gjennomføre
  • at det skal kunne gjennomførast på valfritt tidspunkt
Utsikt utover et vann med høstfargede trær på siden og bål i midten. Foto.

Fysisk aktivitet i kvardagen

Læringsmål:

  • sjå samanhengen mellom fysisk aktivitet og helse

Tidsbruk: 6 skuletimar

Akkurat nå høyrer vi veldig mykje om Folkehelseinstituttets (FHI) tilrådingar med tanke på korona-viruset. Dei har òg nokre tilrådingar når det gjeld fysisk aktivitet i kvardagslivet. Gå inn på Folkehelseinstituttet sine heimesider og les artikkelen om fysisk aktivitet blant vaksne.

  1. Kor mange minutt i veka bør barn og unge vere i fysisk aktivitet?
  2. Kor mange minutt i veka bør vaksne vere i fysisk aktivitet?
  3. Kor mange vaksne er det som oppfyller råda om fysisk aktivitet?
  4. FHI brukar omgrepet «moderat aktivitet». Kva legg dei i det?
  5. Nemn tre tiltak du kan gjere for å få meir aktivitet i kvardagen din, til dømes å gå/sykle til skulen i staden for biltransport.
  6. Kva konsekvensar og helserisikoar trekk FHI fram ved at du er fysisk inaktiv i kvardagen?
  7. Bruk malen under til å leggje inn kva aktivitetar du kan/skal gjere for å oppfylle FHI sine tilrådingar om fysisk aktivitet i kvardagen så lenge skulen er stengt. Sjå Folkehelseinstituttets førebyggjande råd mot koronaviruset før du planlegg aktivitet.
UkeMåndagTysdagOnsdagTorsdagFredagLaurdagSøndag
11Døme Vaske/rydde rommet. 20 min låg-moderat intensitet. Døme Rask gåtur 60 min Moderat intensitet  Døme Intervalltrening 4*4min 45/15 8*3min 45 min høg intensitetDøme Fjelltur Skitur Eller liknande. 90 min moderat intensitet
12     
13      

Styrketrening

Læringsmål:

  • sjå samanhengen mellom styrketrening og helse
  • planleggje, gjennomføre og vurdere eigen trening

Tidsbruk: 6 skuletimar

Del 1: Bruk ressursen: Styrke.

Finn ut:

  1. Kvifor er det bra for kroppen å trene styrke?
  2. Kva kan du førebyggje ved å trene styrke?

Del 2: Bruk ressursen: Athletix.

  1. Utarbeid ein øktplan til ei økt på 60 minutt der du tek utgangspunkt i øvingane i ressursen over. Du skal velje øvingar frå alle kategoriane: “upper body”, “lower body”, “mobility” og “mobility/injury prevention”.
  2. Planlegg òg kva for type styrketreningsmetode du vil bruke, samt tal på repetisjonar og seriar. Skriv dette ned i planen din.
  3. Finn ut kva for musklar du brukar i øvingane.
  4. Hugs òg å planleggje oppvarming og avslutning som passer til styrketrening.

Del 3: Gjennomfør økta.

  1. Etter første gjennomføring skal du notere for deg sjølv om du fekk gjennomført økta slik du hadde planlagt. Måtte du gjere nokre endringar? I så fall kva, korleis og kvifor?

Del 4: Evaluering/drøfting

  1. Kvifor er øvingane du har vald ut, bra for kroppen og helsa di? 
  2. Forklar samanhengen mellom fysisk aktivitet, livsstil og helse.
  3. Kva betyr “å ta ansvar for si eiga helse”? Kva betyr dette for deg i praksis?

Friluftsliv

Læringsmål:

  • førebuing til og planlegging av ein tur

Tidsbruk: 6 (8) skuletimar

Del 1: Bruk ressursen “Bruk av kart og kompass”.

  1. Sjå videoen og les teksten. 
  2. Svar på spørsmålet undervegs og spørsmåla heilt nedst på sida.

Del 2: Bruk ressursen “Digitale verktøy”.

  1. Gjer oppgåvene.

Del 3: Bruk ressursen “Bålfyring”.

  1. Sjå filmen og les teksten.
  2. Svar på spørsmåla nedst på sida.

Del 4: Bruk ressursen “Turplanlegging”.

  1. Les teksten.
  2. Gjer oppgåva nedst. Du kan òg bruke ressursen “Mat på tur”.

Tverrfagleg: norsk, naturfag og kroppsøving

Bruk ressursen “Vindturbinar eller ikkje vindturbinar”.

Les teksten og løys oppgåvene under.