Ungdom sluker film til frokost, snurrer film på bussen og er fanget av film på rommet. Film i undervisningen kan skape kritisk refleksjon og bidra til dannelse.

Til høyre i bildet er to kvinnelige lærere med langt hår. Hun til venstre viser fram ulike dvd-cover. Til venstre i bildet sitter to elever og jobber på en PC.
De slår et slag for film og serier i undervisningen. Lotte Aas-Holt (t.v.) og Tonje Stensland Holt er lærere ved Nannestad videregående skole i Viken fylkeskommune. De mener film og refleksjonene som oppstår, er en nødvendighet i skolen. Foto: Christina Svien

– Jeg hadde nylig min beste dag som lærer da vi i sosiologifaget så episoder fra Petter – der ingen vil bo, og deretter tok turen til Oslo. Da gikk vi fra Majorstuen, opp Villaveien til Blindern, videre til Ullevål hageby, før Storo og Torshov der serieskaper Petter Nyquist har flyttet inn. På Torshov møtte vi tilfeldigvis en mann som pekte og sa “der bor de rike – og der bor de fattige”. I tillegg møtte vi – helt tilfeldig – en av dem som medvirker i serien, forteller en engasjert Tonje Stensland Holt, som selv bor i nabolaget på Torshov.

Bidrar til dannelse

Hun er lærer i norsk, samfunnskunnskap og sosiologi og sosialantropologi ved Nannestad videregående skole og mener filmmediet bidrar til kulturforståelse og dannelse. 

Temauker og fagdager er noe hun setter stor pris på, for da er det god tid til å jobbe med filmer i forkant og etterkant. 

PC til venstre i bildet. Midt i bildet står en kvinnelig lærer med langt hår og grønn genser, og hun peker på PC-skjermen. To elever sitter til høyre og ser på skjermen.
NDLA film brukes mye i klasserommet til Tonje Stensland Holt som mener at verken læreboka eller hun selv kan erstatte det elevene får ved å se og jobbe med film. Foto: Christina Svien

– Det er så fint å ha noen knagger. Verken læreboka eller jeg kan forklare hvordan det virkelig er eller har vært. Jeg bruker NDLA film mye, sier Stensland Holt.

Filmen Thor fra Marvel-universet kobler hun sammen med “Trymskvida”. Sameblod, Veiviseren og La elva leva er også blant hennes favoritter i norskfaget. I tillegg fungerte serien Flus godt da klassen hadde om sosiolekter. Snart skal hun og sosiologielevene på kino for å se Hør her’a, og hun har fått spørsmål fra elevene om de kan se Sulis 1907.

– Det er flott at elevene engasjerer seg, og at de selv knytter filmer til kompetansemål i fagene.

Laget eget filmfag

For en annen lærer på Nannestad videregående skole, medielærer Lotte Aas-Holt, står også film sentralt. I år har hun mekket et eget fag i yrkesfaglig fordypning på vg2 medieproduksjon. Faget har hun kalt Fagflix, og det har fått plass på timeplanen de to siste timene på fredager.

– Da ser vi film sammen, reflekterer over denne ut fra hvilken oppgave jeg har gitt, og elevene skriver logg som brukes i mappevurderingen, sier Aas-Holt som noen ganger legger ut trailere på forhånd slik at elevene kan stemme på hvilken film de vil se.

Kvinnelig lærer med langt hår smiler bredt og viser fram noen dvd-cover. I bakgrunnen en vegg med tegning av ei jente med sort hår og briller.
Lotte Aas-Holt forteller om elever som gleder seg til fredag og faget Fagflix, som Lotte selv har utviklet og fått inn på timeplanen. Foto: Christina Svien

– Jeg opplever at det er en forventning der. Elevene gleder seg til fredag. De foreslår filmer, og de spør hvilke filmer vi skal se. 

Hittil i år har medielæreren og elevene stort sett jobbet med filmer hvor de har studert mediefaglige temaer. For eksempel har hun brukt filmen Den fabelaktige Amélie fra Montmartre når klassen har hatt fargelære. Det er imidlertid viktig for Aas-Holt å jobbe mer tverrfaglig og med overordnet del av læreplanen. Kanskje norsklæreren eller kroppsøvingslæreren har innspill til filmer, kortfilmer, dokumentarer eller episoder som de kan jobbe tverrfaglig med. 

– Å lære med film er en nødvendighet, og jeg tenker at Fagflix er overførbart til andre utdanningsprogram. Det handler om å sette av plass på timeplanen, sier “fagutvikler” Aas-Holt.

Fornøyd filmskaper

Kvinne med lyst, kort hår og sort genser.
Filmskaper Marin Håskjold synes det er moro med engasjementet som skapes når elever ser filmer som beveger. Foto: Herman Breda Enkerud

I likhet med de to lærerne, er filmskaper Marin Håskjold opptatt av film i undervisningen. Hun har laget kortfilmsuksessen Hva er en kvinne?, og for denne mottok hun Amanda-prisen for beste kortfilm i 2021. Filmen stiller spørsmål ved om kjønn er biologisk eller sosialt kodet, og om hvem som kan definere hvem som er kvinne og hvem som ikke er det. Med Den kulturelle skolesekken (DKS) reiser hun rundt til skoler med filmen sin.

– Det er godt å ha skapt en film som når bredt ut, og som er tilgjengelig for så mange. Jeg er fornøyd med samtalene, og at filmen engasjerer alle ungdommer, ikke bare en spesifikk gruppe.

Håskjold slår et slag for kortfilm i undervisningen. Hun tror det er bra med tanke på elevenes konsentrasjon og klassens tid til for- og etterarbeid med filmene. I tillegg mener hun at mange lærere tenker at de ikke har tid til å vise film og jobbe med disse.

– Når jeg er rundt med DKS, blir engasjementet og diskusjonene helt klart best der lærerne har forberedt temaet, der det inngår som en del av undervisningen om identitet og kjønn, og der lærerne selv deltar og er engasjerte, avslutter Håskjold.

NDLA satser på film

For NDLA er det viktig med gode filmtilbud til lærere og elever, og vi har derfor satset stort på NDLA film. Filmene er valgt ut av NDLAs redaksjoner i samarbeid med Norgesfilm AS ved Tina Andersson. De kan fritt spilles av på ndla.no, men ikke lastes ned eller distribueres videre i andre publikasjoner.

I tillegg har vi inngått et samarbeid med Norsk filminstitutt (NFI) og deres strømmetjeneste Filmbib etter nysatsingen på film i skolen. Samarbeidet foregår slik at vi ønsker oss filmer til fag og tverrfaglige temaer, og NFI velger ut passende filmer gjennom sin innkjøpsordning to ganger i året. Deretter lager NDLAs fagredaksjoner undervisningsopplegg til filmene. 

Kvinne med lyst hår og hvit t-skjorte smiler. Vinduer i bakgrunnen.
Berit Andersen, som er fagansvarlig for barn og unge i Norsk filminstitutt, er veldig glad for samarbeidet med NDLA. Foto: Norsk filminstitutt

Fagansvarlig for barn og unge hos NFI, Berit Andersen, er opptatt av at NFI ønsker å styrke filmformidlingen i skolen.

– Vi mener at det er vår tids viktigste kulturuttrykk. Barn og unge er storforbrukere av filmer og audiovisuelt innhold. Gjennom å styrke deres filmfaglige kompetanse, ønsker vi å bidra til kritisk refleksjon og kildekritikk. Samtidig har vi et mål om å bidra til kulturell dannelse og å styrke norsk innhold, sier Andersen.

– Kroneksempel på samarbeid

Etter å ha kartlagt lærernes behov, landet NFI på et samarbeid med NDLA. Det innebærer at NFI kan vise sine innkjøpte kortfilmer via Filmbib, og undervisningsopplegget ligger gratis tilgjengelig for alle på NDLAs fagsider, blant annet opplegg til Marin Håskjolds film Hva er en kvinne?.

Læremiddelansvarlig i NDLA, Albertine Aaberge, er fornøyd med samarbeidet og mener det er en verdifull avveksling å bruke film i undervisningen. 

– Det kan skape en god gnist for å diskutere problemstillinger uten at elevene må gå inn på personlige forhold.

Berit Andersen i NFI er begeistret over det NFI og NDLA har fått til sammen:

– Dette er et kroneksempel på godt samarbeid. Filmene og undervisningsoppleggene setter i gang tanker og refleksjoner, og kanskje er det temaer som lærerne ikke er så godt kjent med fra før.

Hvorfor film i undervisningen?

Elevene…

  • får en annen eller dypere innsikt i et tema
  • får temaet presentert på en visuell måte
  • blir kanskje følelsesmessig beveget
  • oppdager kanskje noe eller noen de kan identifisere seg med
  • kjenner seg eller noe igjen
  • trenger av og til “å gå inn i tiden”, situasjonen eller hendelsen for å forstå

Listen er hentet fra foredraget som Christina Svien holdt på barnefilmkonventet under filmfestivalen i Haugesund 2023. Hun er medielærer og nå også videoprodusent i NDLA.

Se ellers vår læringsressurs om læring med film og serier.

Til venstre i bildet er en kvinnelig lærer med langt hår. Hun snakker med elevene sine. Resten av bildet fylles av et lerret med en kvinne i rød kjole.
Å kombinere fagstoff og film gjør at elevene får en dypere innsikt i et tema. Medielærer Lotte Aas-Holt ved Nannestad videregående skole underviser i fargelære og viser deretter filmen Den fabelaktige Amélie fra Montmartre. Foto: Christina Svien

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) roser undervisningsopplegget om kunstig intelligens og valg. NDLA er på oppdrag fra regjeringen med på å sikre valget.

– Undervisningsopplegget som Medietilsynet og NDLA har laget, er et viktig bidrag for å øke elevers kritiske evner. Det er spesielt viktig for demokratiske prosesser, slik som valg, sier Brenna til NDLA.

Kvinne med rød blazer og hvit genser smiler og står med hendene i livet. Bakgrunnen er en gyllen vegg.
Tonje Brenna, AP, Kunnskapsminister. Foto: Ilja C. Hendel

Hun er opptatt av at dagens unge vil møte et samfunn og et arbeidsliv der kunstig intelligens får en større rolle for hvert år som går, og hun er glad for at læreplanene er tydelige på at elevene skal lære å vurdere ulike kilder til kunnskap, tenke kritisk og gjøre etiske vurderinger. 

I juni lanserte regjeringen en tiltaksplan for å sikre lokalvalget i 2023. Ett av de 16 tiltakene dreier seg om at Medietilsynet og NDLA lager undervisningsopplegg om kunstig intelligens, blant annet knyttet til valg. 

Skaper kritiske elever

– Angrep kan skje ved valget 11. september. Vi vet jo ikke, sier Eivind Sehested Zakariassen, læremiddelansvarlig for tverrfaglige tema, religion og etikk, samfunnskunnskap og sosiologi og sosialantropologi.

Mann i hvit t-skjorte sitter i blå sofa og smiler til kameraet mens han oppfordrer til å prøve læringsressursene knyttet til valget.
Eivind Sehested Zakariassen, som er læremiddelansvarlig i NDLA, lager undervisningsopplegg om valg og demokrati i samarbeid med Medietilsynet. Foto: Tom Knudsen (CC BY-SA)

Han minner om at vi har sett digitale angrep ved Brexit og ved de to siste presidentvalgene i USA.

– De som driver med dette, ønsker å skape splid og å øke polariseringen. Vårt oppdrag er å ruste elevene til å være kritiske til alt de blir utsatt for, sier Zakariassen som fornøyd tok imot oppdraget fra regjeringen.

Vekker folk

Videoen Abid Raja avslørt er laget av Medietilsynet og NDLA, og den fikk mye oppmerksomhet da den ble sluppet sist uke. Videoen viser at enkel tilgang til avansert KI-teknologi, som for eksempel deepfakes, gjør at faren for manipulasjon er enda større nå enn tidligere.

Kunnskapsministeren er tilfreds med filmen og tror den bidrar til å vekke oppmerksomheten til folk. 

– Mange vet nok om deepfakes, men det nye er at det blir lavere og lavere terskel for å lage og spre det. Det kan derfor være fint å ha tilgang på et godt undervisningsopplegg som viser mulige konsekvenser av deepfakes, slik at elever får trent opp kritiske evner, sier Brenna.

Til lokalvalget for 2023 har Medietilsynet i samarbeid med NDLA laget filmen Abid Raja avslørt.

Ikke bli lurt

Det kan også være andre tekniske virkemidler som brukes for å lure oss. 

– Stopp. Tenk. Sjekk. Det er en viktig huskeregel fra Medietilsynet. Vi må stoppe litt opp hvis vi bruker chatboter til å hjelpe oss med hvilket parti vi skal stemme på, sier Zakariassen og viser til video om chatboter som også er laget sammen med Medietilsynet.

På spørsmål om kunnskapsminister Brenna er redd for å bli lurt, svarer hun:

– Jeg er mye mer bevisst nå enn før. Kunstig intelligens kan bli misbrukt som annen teknologi, for eksempel til reklame eller politisk påvirkning. Jeg er ikke spesielt redd for å bli lurt, men vi må alle være mer kildekritiske i dagens informasjonssamfunn.

Lærer å avsløre skitne triks

Zakariassen har sammen med kollegaer i NDLA laget læringsressurser som skal gi elevene kunnskap om valg og demokrati, og som skal få elevene til å reflektere rundt kunstig intelligens og mulige angrep. Blant annet er læringsressursen Førstegangsvelger: lokalvalg et ledd i dette arbeidet.

– Læringsstiene er ganske korte, så dette er overkommelig. Jeg håper jo også at læringsressursene brukes på vg1 og vg2 med tanke på skolevalget som er rett rundt hjørnet.

En egen læringssti om politiske debatter og hersketeknikker kan kanskje også være relevant før politikerne kommer rundt til de videregående skolene for å gjennomføre skoledebatter. 

– Det kan være lurt å lære hvordan en kan gjennomskue skitne triks, avslutter Zakariassen. 

Nyttige læringsressurser om valget

NDLA har snakket med vg3-elevene Mathilde Grønland Andresen og Øyunn Brokhaug Røvang om læringsressursen Førstegangsvelger: lokalvalg. De går på studiespesialisering på Buskerud videregående skole.

– Dette har jeg virkelig lyst til å bruke mer tid på slik at jeg får mer kunnskap om valg, sier Grønland Andresen.

– Jeg tror dette er fine ressurser for å bli sikrere på hvilket parti man skal stemme på, sier Brokhaug Røvang. 

Vg3-elevene Mathilde Grønland Andresen og Øyunn Brokhaug Røvang ved Buskerud videregående skole liker godt læringsressursen Førstegangsvelger: lokalvalg.

Medietilsynet utarbeider i samarbeid med Nasjonal digital læringsarena (NDLA) eit undervisningsopplegg om kunstig intelligens som skal styrke elevane si kritiske medieforståing, der eit av temaa er val

Punkt 13 i regjeringens tiltaksplan for å sikre valget.
Gresskar med utskåret ansikt. Foto.

Halloween og religion

Halloween er i dag en del av den norske populærkulturen. Men det er kanskje ikke så mange som er klar over denne tradisjonens religiøse bakgrunn.

Les mer om Halloween og religion i religion og etikk.

Foto: Pixtal, NTB scanpix (CC BY-NC-SA)

Gresskar

Gresskar kommer opprinnelig fra Amerika, og arkeologiske funn viser at de amerikanske urfolkene dyrket gresskar for 5000–6000 år siden. Hva med å tenke bærekraft og bruke gresskaret som mat?

Les om gresskar som råvare i restaurant- og matfag.

Foto: NTB Scanpix (CC BY-NC-SA)

Uliker typer gresskar. Foto.
Dekorasjon laget av gresskar. Foto.

Arrangere halloween-fest

I faget produktutvikling og produksjon (frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign vg1) kan elevene skape uttrykket til en halloween-fest. I faget markedsføring og innovasjon (salg, service og reiseliv vg1) kan elevene lære å lage et arrangement for en målgruppe. Og i faget innovasjon og markedsføring (salg og reiseliv vg2) kan elevene lære om målgrupper og markedsføringskampanjer.

Foto: Lise Fridholm (CC BY-NC)

Flere nyttige ressurser:

Halloween i naturfag – Naturfag (SF)
Halloween i biologi – Biologi 1
Lag en skrekkfilm – Medie- og informasjonskunnskap 1
Læringsti: Lag en skrekkfilm – Medieuttrykk 2
National Holidays and Traditions – Engelsk (SF)
Blodet – Helsefremmende arbeid (HS-HSF vg1)
Memento mori – Norsk (SF vg2)

27.–29. september arrangeres Yrkes-NM 2022 i Sørlandshallen i Kristiansand. I år er det Agder fylkeskommune som er vertskap. Yrkes-NM består av konkurranser i hele 19 ulike yrkesfag og en utdanningsmesse. Arrangørene forventer å samle 15 000 besøkende elever. 

Helsefagarbeider som rer opp sykeseng. Foto.
Emma Straub er utøver i årets Yrkes-NM. Foto: privat.

Ser fram til Yrkes-NM

Emma Straub har gått vg1 helse- og oppvekstfag og vg2 helsearbeiderfag ved Strinda videregående skole. Hun skal være utøver i helsearbeiderfaget og har store forventninger til arrangementet.

– Det er en konkurranse mellom yrkesutøvere innen helse og omsorg, så det er mennesker som er godt vant til andre mennesker. Jeg håper jeg reiser hjem og tenker at dette har vært en fin opplevelse, og at jeg ikke angrer på at jeg ble med. Uavhengig av om jeg vinner eller ikke.

Til daglig jobber hun som lærling ved St. Olavs hospital i Trondheim. Der har hun varierte arbeidsdager.

– Jeg skal i første omgang være på Medisinsk sengepost for geriatri i ett år, og jeg trives allerede kjempegodt. En typisk arbeidsdag for meg kan blant annet bestå av å gjennomføre enkle kliniske undersøkelser, bistå med sykepleieoppgaver, utføre stell, mobilisere, rapportere og dokumentere eventuelle endringer i pasientens tilstand, kosthold og ernæring. Det viktigste er å være der for pasienten. Mange er engstelige, trenger ei hånd å holde i, et smil når de våkner, og noen som kan gjøre tida på sykehuset litt bedre. Det å få være den personen, er det som gjør jobben så utrolig givende.

Hun visste tidlig at hun ville jobbe innen helsefag.

– Jeg har alltid vært glad i mennesker, og det “å ta vare på” andre. Kroppens anatomi, sykdomslære, kommunikasjon og samhold er noe jeg liker å lære om. Da vi skulle søke videregående, var jeg relativt lei av skole og trengte noe som kunne motivere meg til utdanning. Fra jeg var fire år, har jeg sagt at jeg ønsker å bli jordmor, og jeg visste godt da jeg gikk 10. trinn at jeg var langt fra ferdig med skole hvis jeg ønsket å oppfylle drømmen. Derfor fortalte veilederne oss om helse- og oppvekstfag og litt om det å velge yrkesfag. Jeg følte med en gang at det var rett for meg. Jeg har aldri kjent på en slik motivasjon og skoleglede som det jeg har gjort på videregående. Ja, det har vært tidvis tøft, men resultatene jeg har fått på skolen, gjenspeiler at jeg har valgt rett.

Mye forberedelser

Helsefagarbeider på jobb. Foto.
Til daglig jobber Emma som lærling ved St. Olavs hospital i Trondheim. Foto: privat.

Hun er godt forberedt til NM, og oppgavene er ifølge henne satt sammen av pensumet på skolen.

– Derfor er jeg glad for at jeg har “verdidokumenter”, som jeg kaller det. Det er tekster, oppgaver og innleveringer vi har hatt på skolen. Der har jeg mye faginnhold og teori som jeg må kunne til NM. 

Hun har blant annet brukt NDLA for å forberede seg.

– Selv om oppgavene under NM er fra pensum, er det ikke alt vi har gått gjennom like grundig, eller som jeg har skrevet en lang tekst om. NDLA kommer da godt med! Vi har brukt nettsida mye på skolen, og det er det jeg kaller en sikker kilde. Helse- og oppvekstfag er en egen kategori inne på nettsida, og under der finner vi fagene mine (helsefremmende arbeid, yrkesliv og kommunikasjon og samhandling). Da kan man lett bla opp og få tilgang til fagstoffet. Under mange av fagartiklene er det også spørsmål som jeg har øvd meg på å svare på.

Hun synes at variasjonen i læringsressursene kommer godt med.

– Lesing er ikke alltid like gøy, men det er også linket til videoer og lengre filmer som er relevante innenfor fagfeltet. NDLA er enkelt å forstå, der står det mest relevante og nøyaktig det jeg trenger å vite.

Yrkesfag gir muligheter

Dersom noen vurderer å gå yrkesfag, men samtidig er usikre på valget, har Emma noen gode råd.

– Husk at det er ingen dører som lukker seg. Ikke alle som går yrkesfag, velger å bli lærlinger. Man kan også søke påbygging for å få studiekompetanse. Samtidig har man massevis av ekstra kompetanse og ikke minst arbeidserfaring etter praksis gjennom skolen. 

Hun mener at elever som har gått yrkesfag, sitter på en unik kompetanse.

– De har kunnskap i kommunikasjon, førstehjelp og det å være et medmenneske. Senere hvis du skal søke deltidsjobb på Rema 1000 eller sommervikar på SFO, kan du skrive på CV-en din hvilken yrkesretning du tok på videregående, og du kan bruke veilederne i praksis som referanser. Mulighetene du har ved å velge yrkesfag nå, kontra for 15 år siden, er veldig annerledes. Du kan gå yrkesveien helse- og oppvekstfag, helsefagarbeider, lærling og så fagbrev og likevel ende opp som advokat hvis du heller ønsker det senere. Mulighetene er der, tenk på hva du vil nå, og hva du vil undersøke litt mer. Kanskje finner du ut at du valgte helt rett og har funnet veien du vil gå i lang tid, eller du finner ut at du kanskje ikke vil jobbe med dette for resten av livet. Det er uansett ingen krise!

Skaper blest om yrkesfagene

Læremiddelansvarlige for yrkesfag på NDLA. Foto.
Læremiddelansvarlige for yrkesfag på NDLA, Vigdis Haugan og Haldor Hove. Foto: Tom Knudsen

Haldor Hove er læremiddelansvarlig for de tekniske yrkesfagene på NDLA. Han mener at Yrkes-NM er viktig for de ulike bransjene som deltar.

– Det er en viktig arena og mulighet for elever som er ute i læretid, men også med tanke på økt engasjement rundt bransjene elevene skal ut i.

Vigdis Haugan er læremiddelansvarlig for blant annet helse- og oppvekstfag på NDLA. Hun er enig med Haldor og mener at Yrkes-NM er et viktig arrangement for yrkesfagene.

– Yrkes-NM skaper blest om yrkesfagene og er med på å styrke både yrkesstolthet og yrkesidentitet hos elever og lærlinger. Elevene og lærlingene som deltar, er flotte ambassadører for yrkene sine, og de motiverer andre unge til å velge yrkesfaglige utdanningsløp.

De er begge enige om at det er viktig at bedriftene tar inn lærlinger for å rekruttere til egen bransje.

– For kommunene og helseforetakene er det helt avgjørende å ta inn lærlinger for å rekruttere de beste og mest kompetente arbeidstakerne, sier Vigdis. Det er i dag stort behov for helsefagarbeidere og annet helsepersonell, og dette behovet vil bare øke i årene framover.

Haldor nikker.

– Jeg mener at bedriftene er helt avhengige av lærlinger for å sikre rekruttering til bransjen og for å være med på å forme morgendagens arbeidere, som kan faget ut og inn.

Over 70 lærlinger fant seg godt tilrette i den innleide kinosalen da Drammen kommune arrangerte “Arbeidslivsdag” for kommende fagarbeidere i kommunen.

Avdeling for yrkesfagopplæring i Drammen kommune bød på et variert program for kommende helsefagarbeidere, institusjonskokker, barne- og ungdomsarbeidere og kontormedarbeidere 7. september 2021. Lærlingene er nylig i gang med læretida, og har mulighet til å gå opp til fagprøve om to års tid.

Tre ansatte fra avdeling for yrkesfagopplæring i Drammen som arrangerer arbeidslivsdag for lærlingene. Foto.
Cathrine Brock, Torill Svendsrud og May-Britt Bakken ved avdeling for yrkesfagopplæring i Drammen har laget en Arbeidslivsdag for lærlingene i kommunen. De ønsker å gi de unge et best mulig utgangspunkt for læretida.

En av foredragsholderne Kahraman Hussein fortalte om reisen fra å være lærling til å bli fagarbeider. Han deler gode råd til lærlinger i denne videoen:

Kahraman Hussein er fagarbeider, og har to år bak seg som lærling i Drammen kommune. Han deler sine erfaringer og råd til dagens lærlinger.

NDLA ble invitert til å vise fram og dele åpne fagressurser med lærlingene. Pedagogisk leder Margreta Tveisme pekte på fagressursene som alltid er tilgjengelige på internett; læretida og livet ut. Sammen med Julie Bjørnstad og Vigdis Haugan viste hun frem konkrete eksempler på fagressurser som kan være nyttige for lærlingene i læretida.

En sal full av elever med NDLA som presenterer fagressurser. Foto.
Margreta Tveisme, Julie Bjørnstad og Vigdis Haugan presenterte mange ulike fagressurser på NDLA til over 70 lærlinger i Drammen kommune.

En av de aktuelle ressursene NDLA presenterte er denne opplæringsvideoen om bruk av smittevernsutstyr:

Film på NDLA om bruk av smittevernutstyr.

– Det er veldig godt for oss i NDLA å endelig komme oss ut og treffe de vi jobber for igjen! Det er også litt nytt for oss å jobbe med lærlinger som gruppe, så vi er så glade for at de flinke folka på Fagopplæringa i Drammen kommune inviterte oss hit, forteller Margreta Tveisme i NDLA. Hun ser frem til å styrke arbeidet med lærlinger.