Helt i slutten av februar, rett før koronakrisen inntraff, ble første episode av Tinas filmtips spilt inn. Episode 1 handler blant annet om de mest sette spillefilmene og dokumentarene på NDLA film i januar og februar 2020. Det blir også noen filmatiske smakebiter fra fagfornyelsen.

Tina Andersson gir deg innsikt i NDLAs filmtjeneste.

Spillefilm:

Dokumentarfilm:

Fagfornyelsen

NDLA film vil utover våren få inn flere filmer til de tre tverrfaglige temaene i fagfornyelsen. Det jobbes også med å få ut nye filmer til de ulike Vg1-fagene, som får nye læreplaner til høsten. Selv om den nye versjonen av NDLA film ikke vil være helt klar før til skolestart, vil vi vise fram noen av de nye filmene til fagfornyelsen gjennom disse filmtipsene. 

Her er to filmer som løfter ulike problemstillinger knyttet til teknologi og etiske dilemmaer.

Se hele den nye versjonen av emnet Bærekraftig utvikling (som det jobbes med til fagfornyelsen på NDLA film).

Tekst: Tina Andersson
Foto: Tom Knudsen

Nysgjerrig på hva du vil finne rundt de tverrfaglige temaene på ndla.no til skolestart? Våre redaktører jobber på spreng sammen med de ulike redaksjonene for å gi deg gode tverrfaglige ressurser å jobbe med.

Redaksjonene i NDLA jobber på tvers for å lage gode tverrfaglige ressurser.

– Vi prøver å finne temaer som er relevante for elevene i den aktuelle aldersgruppen. For eksempel “Kan en 16-åring redde klimaet?” eller “Bør 16-åringer få stemmerett?”, forteller Eivind Zakariassen som er ansvarlig for å lage ressurser til temaet demokrati og medborgerskap.

Skolestart er hovedfokus i temaet folkehelse og livsmestring.

– Vi har begynt med de mest aktuelle og relevante problemstillingene for ungdom på Vg1, forteller Karl Henrik Aanesen som er ansvarlig for temaet på ndla.no.

Her lages det caser rundt temaer som det å være ny på videregående, personlig økonomi og hvordan en mestrer press og stress.

– Hvordan kan for eksempel sosiale medier, skole og arbeidsliv skape positivt og negativt stress? Og hva er sammenhengen mellom stress og kroppspress, selvbilde og fysisk og psykisk helse? I denne casen vil vi også jobbe med å lære elevene konkrete framgangsmåter for å takle negativt stress, forteller Aanesen.

Fleksibilitet for deg som lærer

På ndla.no vil det bli tilbudt mange ulike måter å jobbe med de tverrfaglige temaene på. Tanken er at enkeltlærere kan bruke ressursene i faget sitt eller kombinere det med andre.

– Siden vi har samlet mange ressurser fra mange ulike fag og knyttet det til ett overordnet tema som “stress” eller “personlig økonomi”, er det også lett for skoler å lage temauker og få til samarbeid på tvers av mange ulike fag, forteller Aanesen.

Noen ressurser vil være mer fagspesifikke, mens andre er åpne og kan brukes i de fleste fag.

– Når ressursene er merket med fag og kobla til mål i læreplanen, blir det lettere å sette sammen noe som passer for den enkelte, forteller Thomas Bedin som er ansvarlig for temaet bærekraftig utvikling. Koblingene til de nye læreplanmålene vil være på plass før skolestart.

Under finner du eksempler på noen av de tverrfaglige casene du nå finner på ndla.no. Det vil komme både mer innhold og flere caser utover våren.

Demokrati og medborgerskap:

Bør 16-åringer ha stemmerett? Jobb tverrfaglig med demokrati og medborgerskap med utgangspunkt i spørsmålet om 16-åringer bør få stemmerett.

Folkehelse og livsmestring:

Ny på videregående: Hvordan kan du mestre de sosiale og faglige utfordringene på best mulig måte når du starter på videregående?

Bærekraftig utvikling:

Jakten på den bærekraftige mobilen: Reis rundt i verden for å undersøke om det er mulig å lage en bærekraftig mobil.

Føkk fossils II – tipping point: Året er 2050, og den globale oppvarminga har steget over 2,5 grader. Reis fram i tid og utforsk årsaker, konsekvenser og løsninger.

Kan ungdommen redde klimaet? Klimaspørsmålet står sentralt i temaet bærekraftig utvikling. 16-årige Greta Thunberg startet sin kamp for klimaet med en skolestreik. Hva kan du gjøre?

Gjennom å danne ungdomsbedrifter og utvikle idéer til salgbare tjenester og produkter møter elevene en skolehverdag som byr på reelle problemstillinger fremfor fiktive case og oppgaver. 

Skoleåret 2019/2020 følger NDLA elever ved Arendal vgs i faget markedsføring og ledelse. I samarbeid med Ungt Entreprenørskap Agder ønsker vi å synliggjøre noen av de ulike stadiene i livssyklusen til ungdomsbedrifter.  

– Det er noe magisk som skjer underveis, forteller Hege Fjelldal ved Arendal vgs. Hun har i 15 år brukt entreprenørskap som metode i opplæringen og er begeistret for den utviklingen hun ser elevene har i løpet av skoleåret.

Hege Fjelldal forteller om entreprenørskap som metode

– Elevene utfordrer seg selv på en helt annen måte. De tenker kreativt, ser på samarbeid, tenker næringsliv og får bruke teorier i praksis, sier Fjelldal. 

En av bedriftene vi snakker med, ønsker å hjelpe ungdommer med å få bedre innsikt i politikk og mer kunnskap om hva de ulike partiene står for. Emma Bjerke Fossnes, Ruth Elise Trommestad, Anne Skjeggedal og Fatima Huseynli planlegger å lage en app unge mennesker kan bruke.

En ny app kan hjelpe unge mennesker i møte med politikk

Torbjørn Nordvik underviser i teknikk og industriell produksjon (TIP) ved Kuben vgs i Oslo. Han forteller om hvordan de jobber på tvers av fag i opplæringen.

I denne videoen viser Nordvik en lastebil elevene må bygge med utgangspunkt i mange ulike fag og produksjonsteknikker.

Elevene Martin Sahl og Herman G. Dahle forteller om skolehverdagen på robotikklinja ved Kuben vgs. Lærer Thanh Nguyen gir også et innblikk i linja robotikk.

Det engelske verbet «to engineer» er vanskelig å oversette. Den beskriver ikke bare et isolert ledd i en prosess, dette ene ordet kan romme en hel prosess, fra evnen til å planlegge, prosjektere og utforme, til å skape, bygge og formgi.

En mulig oversettelse av «engineering» er «ingeniørkunst» og på Tufts University Center for Engineering Education and Outreach (http://ceeo.tufts.edu) i USA har man utviklet en tverrfaglig læringsstrategi som tar kunsten å skape på alvor. Tilnærmingen evner å bevare det enkelte fags integritet og essens i sin fusjon med andre fag. De kaller det «Novel Engineering».

Utgangspunktet er en fortelling – det kan være alt fra et klassisk verk eller et eventyr til en moderne ungdomsroman eller kritikerrost bok. I møtet med teksten skal elevene finne konflikter som må håndteres og problemer som må løses. For å forstå disse utfordringene må de nærlese teksten og virkelig sette seg inn i de ulike hovedpersonene, den historiske konteksten eller de aktuelle temaene. Etter denne første fasen som et klassefelleskap skal elevene gå sammen i mindre grupper og videreutvikle sin idé, sin ingeniørkunst for å løse et problem i fortellingen.

Det neste målet er at elevene skal kunne planlegge og deretter bygge sin visjon i form av en prototype. Kanskje kunne en ulykke ha vært unngått med en ny konstruksjon? Kanskje et nytt hjelpemiddel kunne endret livet til en av personene? Kanskje kunne en ny oppfinnelse ha reddet et samfunn fra en trussel? Istedenfor å være passive lyttere eller forskere kun i teorien, skal elevene være aktive medskapere og oppfinnere. Lesekompetansen forsterker det vitenskapelige potensialet. De må samarbeide og være løsningsorienterte. De blir tvunget til å se sammenhenger på tvers av fagdisipliner. Dette er kompetanser for fremtiden.

Du kan lese mer om dette på nettsiden: http://www.novelengineering.org/

 Tekst: Sonja Nygaard-Joki, redaksjonell medarbeider i engelsk Vg1 og programfag NDLA