Brukerne våre, lærere og elever, er aller viktigst for NDLA. Derfor brukertester vi læringsressurser på skoler. Sist ut: undervisningsopplegg om bruk av kunstig intelligens (KI).
Stina Åshildsdatter Grolid fra NDLA har en brukertestsamtale med en elev på Sjøvegan videregående skole i Troms. Foto: Albertine Aaberge.
Blant annet har vi vært på Sjøvegan videregående skole i Troms, en av pilotskolene våre. Der møtte vi elever på utdanningsprogrammet informasjonsteknologi og medieproduksjon vg1.
De testet ressursen Lag bilder med kunstig intelligens. Den inneholder blant annet flere forslag til ulike fraser vi kan bruke for å få en bestemt bildetype og stil.
Observasjon og intervju ved brukertesting
NDLA ønsket å finne ut hvordan ressursen hjelper læreren til å komme i gang med undervisning i bildegenerering ved hjelp av KI og hvordan ressursen hjelper elevene.
Metodene som ble brukt, var observasjon av hvordan elever og lærere bruker ressursen i klasserommet, samtaler med elever i klasserommet og intervju med lærer i etterkant av timen.
– Elevene ble oppslukt i verktøyet og syntes det var gøy å generere bilder, sier Julie Bjørnstad som jobber med brukertesting i NDLA.
Innsamlet data fra brukertesting anvendes når NDLA skal forbedre ressursene sine, og vi har selvsagt gjort noe med ressursen på bakgrunn av innspillene vi fikk.
Julie Bjørnstad fra NDLA synes det er interessant å høre hva brukerne sier om ressursene våre. Foto: Stina Åshildsdatter Grolid
Praterobot på Min NDLA
Vi har etter hvert utviklet flere KI-ressurser der elever og lærere kan boltre seg, skaffe seg kunnskap og reflektere.
I tillegg har NDLA utviklet en praterobot som kan bidra til å lære opp elever i bruk av prateroboter og språkmodeller. Denne finner du av personvernhensyn på Min NDLA, og den er tilgjengelig med Feide-innlogging.
Ungdom sluker film til frokost, snurrer film på bussen og er fanget av film på rommet. Film i undervisningen kan skape kritisk refleksjon og bidra til dannelse.
De slår et slag for film og serier i undervisningen. Lotte Aas-Holt (t.v.) og Tonje Stensland Holt er lærere ved Nannestad videregående skole i Viken fylkeskommune. De mener film og refleksjonene som oppstår, er en nødvendighet i skolen. Foto: Christina Svien
– Jeg hadde nylig min beste dag som lærer da vi i sosiologifaget så episoder fra Petter – der ingen vil bo, og deretter tok turen til Oslo. Da gikk vi fra Majorstuen, opp Villaveien til Blindern, videre til Ullevål hageby, før Storo og Torshov der serieskaper Petter Nyquist har flyttet inn. På Torshov møtte vi tilfeldigvis en mann som pekte og sa “der bor de rike – og der bor de fattige”. I tillegg møtte vi – helt tilfeldig – en av dem som medvirker i serien, forteller en engasjert Tonje Stensland Holt, som selv bor i nabolaget på Torshov.
Bidrar til dannelse
Hun er lærer i norsk, samfunnskunnskap og sosiologi og sosialantropologi ved Nannestad videregående skole og mener filmmediet bidrar til kulturforståelse og dannelse.
Temauker og fagdager er noe hun setter stor pris på, for da er det god tid til å jobbe med filmer i forkant og etterkant.
NDLA film brukes mye i klasserommet til Tonje Stensland Holt som mener at verken læreboka eller hun selv kan erstatte det elevene får ved å se og jobbe med film. Foto: Christina Svien
– Det er så fint å ha noen knagger. Verken læreboka eller jeg kan forklare hvordan det virkelig er eller har vært. Jeg bruker NDLA film mye, sier Stensland Holt.
Filmen Thor fra Marvel-universet kobler hun sammen med “Trymskvida”. Sameblod, Veiviseren og La elva leva er også blant hennes favoritter i norskfaget. I tillegg fungerte serien Flus godt da klassen hadde om sosiolekter. Snart skal hun og sosiologielevene på kino for å se Hør her’a, og hun har fått spørsmål fra elevene om de kan se Sulis 1907.
– Det er flott at elevene engasjerer seg, og at de selv knytter filmer til kompetansemål i fagene.
Laget eget filmfag
For en annen lærer på Nannestad videregående skole, medielærer Lotte Aas-Holt, står også film sentralt. I år har hun mekket et eget fag i yrkesfaglig fordypning på vg2 medieproduksjon. Faget har hun kalt Fagflix, og det har fått plass på timeplanen de to siste timene på fredager.
– Da ser vi film sammen, reflekterer over denne ut fra hvilken oppgave jeg har gitt, og elevene skriver logg som brukes i mappevurderingen, sier Aas-Holt som noen ganger legger ut trailere på forhånd slik at elevene kan stemme på hvilken film de vil se.
Lotte Aas-Holt forteller om elever som gleder seg til fredag og faget Fagflix, som Lotte selv har utviklet og fått inn på timeplanen. Foto: Christina Svien
– Jeg opplever at det er en forventning der. Elevene gleder seg til fredag. De foreslår filmer, og de spør hvilke filmer vi skal se.
Hittil i år har medielæreren og elevene stort sett jobbet med filmer hvor de har studert mediefaglige temaer. For eksempel har hun brukt filmen Den fabelaktige Amélie fra Montmartre når klassen har hatt fargelære. Det er imidlertid viktig for Aas-Holt å jobbe mer tverrfaglig og med overordnet del av læreplanen. Kanskje norsklæreren eller kroppsøvingslæreren har innspill til filmer, kortfilmer, dokumentarer eller episoder som de kan jobbe tverrfaglig med.
– Å lære med film er en nødvendighet, og jeg tenker at Fagflix er overførbart til andre utdanningsprogram. Det handler om å sette av plass på timeplanen, sier “fagutvikler” Aas-Holt.
Fornøyd filmskaper
Filmskaper Marin Håskjold synes det er moro med engasjementet som skapes når elever ser filmer som beveger. Foto: Herman Breda Enkerud
I likhet med de to lærerne, er filmskaper Marin Håskjold opptatt av film i undervisningen. Hun har laget kortfilmsuksessenHva er en kvinne?, og for denne mottok hun Amanda-prisen for beste kortfilm i 2021. Filmen stiller spørsmål ved om kjønn er biologisk eller sosialt kodet, og om hvem som kan definere hvem som er kvinne og hvem som ikke er det. Med Den kulturelle skolesekken (DKS) reiser hun rundt til skoler med filmen sin.
– Det er godt å ha skapt en film som når bredt ut, og som er tilgjengelig for så mange. Jeg er fornøyd med samtalene, og at filmen engasjerer alle ungdommer, ikke bare en spesifikk gruppe.
Håskjold slår et slag for kortfilm i undervisningen. Hun tror det er bra med tanke på elevenes konsentrasjon og klassens tid til for- og etterarbeid med filmene. I tillegg mener hun at mange lærere tenker at de ikke har tid til å vise film og jobbe med disse.
– Når jeg er rundt med DKS, blir engasjementet og diskusjonene helt klart best der lærerne har forberedt temaet, der det inngår som en del av undervisningen om identitet og kjønn, og der lærerne selv deltar og er engasjerte, avslutter Håskjold.
NDLA satser på film
For NDLA er det viktig med gode filmtilbud til lærere og elever, og vi har derfor satset stort på NDLA film. Filmene er valgt ut av NDLAs redaksjoner i samarbeid med Norgesfilm AS ved Tina Andersson. De kan fritt spilles av på ndla.no, men ikke lastes ned eller distribueres videre i andre publikasjoner.
I tillegg har vi inngått et samarbeid med Norsk filminstitutt (NFI) og deres strømmetjeneste Filmbib etter nysatsingen på film i skolen. Samarbeidet foregår slik at vi ønsker oss filmer til fag og tverrfaglige temaer, og NFI velger ut passende filmer gjennom sin innkjøpsordning to ganger i året. Deretter lager NDLAs fagredaksjoner undervisningsopplegg til filmene.
Berit Andersen, som er fagansvarlig for barn og unge i Norsk filminstitutt, er veldig glad for samarbeidet med NDLA. Foto: Norsk filminstitutt
Fagansvarlig for barn og unge hos NFI, Berit Andersen, er opptatt av at NFI ønsker å styrke filmformidlingen i skolen.
– Vi mener at det er vår tids viktigste kulturuttrykk. Barn og unge er storforbrukere av filmer og audiovisuelt innhold. Gjennom å styrke deres filmfaglige kompetanse, ønsker vi å bidra til kritisk refleksjon og kildekritikk. Samtidig har vi et mål om å bidra til kulturell dannelse og å styrke norsk innhold, sier Andersen.
– Kroneksempel på samarbeid
Etter å ha kartlagt lærernes behov, landet NFI på et samarbeid med NDLA. Det innebærer at NFI kan vise sine innkjøpte kortfilmer via Filmbib, og undervisningsopplegget ligger gratis tilgjengelig for alle på NDLAs fagsider, blant annet opplegg til Marin Håskjolds film Hva er en kvinne?.
Læremiddelansvarlig i NDLA, Albertine Aaberge, er fornøyd med samarbeidet og mener det er en verdifull avveksling å bruke film i undervisningen.
– Det kan skape en god gnist for å diskutere problemstillinger uten at elevene må gå inn på personlige forhold.
Berit Andersen i NFI er begeistret over det NFI og NDLA har fått til sammen:
– Dette er et kroneksempel på godt samarbeid. Filmene og undervisningsoppleggene setter i gang tanker og refleksjoner, og kanskje er det temaer som lærerne ikke er så godt kjent med fra før.
Hvorfor film i undervisningen?
Elevene…
får en annen eller dypere innsikt i et tema
får temaet presentert på en visuell måte
blir kanskje følelsesmessig beveget
oppdager kanskje noe eller noen de kan identifisere seg med
kjenner seg eller noe igjen
trenger av og til “å gå inn i tiden”, situasjonen eller hendelsen for å forstå
Listen er hentet fra foredraget som Christina Svien holdt på barnefilmkonventet under filmfestivalen i Haugesund 2023. Hun er medielærer og nå også videoprodusent i NDLA.
Å kombinere fagstoff og film gjør at elevene får en dypere innsikt i et tema. Medielærer Lotte Aas-Holt ved Nannestad videregående skole underviser i fargelære og viser deretter filmen Den fabelaktige Amélie fra Montmartre. Foto: Christina Svien
Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) roser undervisningsopplegget om kunstig intelligens og valg. NDLA er på oppdrag fra regjeringen med på å sikre valget.
– Undervisningsopplegget som Medietilsynet og NDLA har laget, er et viktig bidrag for å øke elevers kritiske evner. Det er spesielt viktig for demokratiske prosesser, slik som valg, sier Brenna til NDLA.
Tonje Brenna, AP, Kunnskapsminister. Foto: Ilja C. Hendel
Hun er opptatt av at dagens unge vil møte et samfunn og et arbeidsliv der kunstig intelligens får en større rolle for hvert år som går, og hun er glad for at læreplanene er tydelige på at elevene skal lære å vurdere ulike kilder til kunnskap, tenke kritisk og gjøre etiske vurderinger.
– Angrep kan skje ved valget 11. september. Vi vet jo ikke, sier Eivind Sehested Zakariassen, læremiddelansvarlig for tverrfaglige tema, religion og etikk, samfunnskunnskap og sosiologi og sosialantropologi.
Eivind Sehested Zakariassen, som er læremiddelansvarlig i NDLA, lager undervisningsopplegg om valg og demokrati i samarbeid med Medietilsynet. Foto: Tom Knudsen (CC BY-SA)
Han minner om at vi har sett digitale angrep ved Brexit og ved de to siste presidentvalgene i USA.
– De som driver med dette, ønsker å skape splid og å øke polariseringen. Vårt oppdrag er å ruste elevene til å være kritiske til alt de blir utsatt for, sier Zakariassen som fornøyd tok imot oppdraget fra regjeringen.
Vekker folk
Videoen Abid Raja avslørt er laget av Medietilsynet og NDLA, og den fikk mye oppmerksomhet da den ble sluppet sist uke. Videoen viser at enkel tilgang til avansert KI-teknologi, som for eksempel deepfakes, gjør at faren for manipulasjon er enda større nå enn tidligere.
Kunnskapsministeren er tilfreds med filmen og tror den bidrar til å vekke oppmerksomheten til folk.
– Mange vet nok om deepfakes, men det nye er at det blir lavere og lavere terskel for å lage og spre det. Det kan derfor være fint å ha tilgang på et godt undervisningsopplegg som viser mulige konsekvenser av deepfakes, slik at elever får trent opp kritiske evner, sier Brenna.
Til lokalvalget for 2023 har Medietilsynet i samarbeid med NDLA laget filmen Abid Raja avslørt.
Ikke bli lurt
Det kan også være andre tekniske virkemidler som brukes for å lure oss.
– Stopp. Tenk. Sjekk. Det er en viktig huskeregel fra Medietilsynet. Vi må stoppe litt opp hvis vi bruker chatboter til å hjelpe oss med hvilket parti vi skal stemme på, sier Zakariassen og viser til video om chatboter som også er laget sammen med Medietilsynet.
På spørsmål om kunnskapsminister Brenna er redd for å bli lurt, svarer hun:
– Jeg er mye mer bevisst nå enn før. Kunstig intelligens kan bli misbrukt som annen teknologi, for eksempel til reklame eller politisk påvirkning. Jeg er ikke spesielt redd for å bli lurt, men vi må alle være mer kildekritiske i dagens informasjonssamfunn.
Lærer å avsløre skitne triks
Zakariassen har sammen med kollegaer i NDLA laget læringsressurser som skal gi elevene kunnskap om valg og demokrati, og som skal få elevene til å reflektere rundt kunstig intelligens og mulige angrep. Blant annet er læringsressursen Førstegangsvelger: lokalvalg et ledd i dette arbeidet.
– Læringsstiene er ganske korte, så dette er overkommelig. Jeg håper jo også at læringsressursene brukes på vg1 og vg2 med tanke på skolevalget som er rett rundt hjørnet.
En egen læringssti om politiske debatter og hersketeknikker kan kanskje også være relevant før politikerne kommer rundt til de videregående skolene for å gjennomføre skoledebatter.
– Det kan være lurt å lære hvordan en kan gjennomskue skitne triks, avslutter Zakariassen.
Nyttige læringsressurser om valget
NDLA har snakket med vg3-elevene Mathilde Grønland Andresen og Øyunn Brokhaug Røvang om læringsressursen Førstegangsvelger: lokalvalg. De går på studiespesialisering på Buskerud videregående skole.
– Dette har jeg virkelig lyst til å bruke mer tid på slik at jeg får mer kunnskap om valg, sier Grønland Andresen.
– Jeg tror dette er fine ressurser for å bli sikrere på hvilket parti man skal stemme på, sier Brokhaug Røvang.
Vg3-elevene Mathilde Grønland Andresen og Øyunn Brokhaug Røvang ved Buskerud videregående skole liker godt læringsressursen Førstegangsvelger: lokalvalg.
Medietilsynet utarbeider i samarbeid med Nasjonal digital læringsarena (NDLA) eit undervisningsopplegg om kunstig intelligens som skal styrke elevane si kritiske medieforståing, der eit av temaa er val
I september i fjor ble Yrkes-NM arrangert i Sørlandshallen i Kristiansand. Vi intervjuet en spent Emma Straub som skulle delta innen helsearbeiderfaget. Hun endte like godt opp med å vinne førsteplassen! Nå forbereder hun og landslaget seg til Yrkes-EM som går av stabelen den 5.–8. september i Gdańsk i Polen.
Emma i en av konkurransene under Yrkes-NM 2022. Foto: WorldSkills Norway
Gledelig overraskelse
Hun forteller selv at seieren var en gledelig overraskelse.
– Jeg følte ikke nødvendigvis at jeg gjorde det så innmari dårlig, men nivået var høyt, og jeg turte ikke å tenke på at det kunne gå min vei i det hele tatt. Det var utrolig spennende å være med på en slik konkurranse.
Ifølge Emma konkurrerte hun i tre ulike praktiske caser og en teoretisk skrivetest med fokus på sykdomslære.
Utdeling av gullmedalje under Yrkes-NM 2022. Foto: WorldSkills Norway
Innholdsrik læretid
Til daglig er Emma lærling på St. Olavs hospital i Trondheim, og hun er akkurat ferdig med det første året av læretida. Det er en jobb hun trives godt i.
– Jeg virkelig elsker det! Som lærling får du en unik mulighet til å bli kjent med faget og lære masse. Jeg personlig har vokst veldig som person og funnet det jeg elsker å holde på med. Læretida er bygd opp slik at du gradvis får mer ansvar som sørger for en videreutvikling. Dette er veldig spennende. Det er kjempegøy!
Men hun kan også fortelle at hun har møtt på utfordringer underveis.
– I starten spesielt, men fortsatt synes jeg noen ganger det kan være litt kjipt å jobbe turnus, og ikke nødvendigvis ha fri samtidig som vennene mine som går en annen retning enn meg. Hvis man skal klare å stå i en jobb med slike ugunstige arbeidstider, er man avhengig av at man trives med det man jobber med.
Noe hun selv gir tydelig uttrykk for at hun gjør.
– Jeg har aldri kjent på en slik yrkesstolthet og arbeidsglede noen gang. Følelsen av å ha funnet det man liker å jobbe med, er helt fantastisk.
Masse forberedelse
Akkurat nå forbereder Emma seg til Yrkes-EM.
– Jeg har fått tildelt en ekspert som følger meg opp og som jeg jobber tett med. Hun heter Jenny-Marlen Skogeng Fossan, og vant VM i 2015. Det er stas å jobbe sammen med en verdensmester, og det er virkelig ikke hver dag man får en slik mulighet!
Emma har både deltatt på samlinger og trent sammen med treneren sin.
– Vi jobbet med caser, prosedyrer og har sett på tidligere oppgaver som er brukt i konkurranser. I august skal vi kjøre en generalprøve på St. Olavs, som en siste øving før vi reiser til Gdańsk. Da med publikum for å øve på den litt ubehagelige biten med stresset.Det blir veldig spennende.
Bjørnar Valstad er daglig leder for WorldSkills Norway. Hans rolle er blant annet å tilrettelegge slik at Yrkeslandslaget og deltakerne i internasjonale konkurranser får så gode forberedelser som mulig. Han understreker at Yrkes-EM blir krevende.
Leder for WorldSkills Norway, Bjørnar Valstad, tar imot statsminister Jonas Gahr Støre under Yrkes-NM 2022. Foto: WorldSkills Norway
– Dette er ikke noen «walk in the park» hvor resultatene kommer av seg selv. Nivået internasjonalt er betydelig høyere enn i NM, og det kreves derfor svært gode forberedelser før avreise til EM. Det viktigste nå er at Emma forbereder seg så godt som overhodet mulig sammen med treneren sin. Det blir om å gjøre sitt beste under det enorme stresset som er på et mesterskap, så får resultatene komme ut fra dette. Det er jeg sikker på at blir bra!
Han er optimistisk før EM.
– Vi har et sterkt lag i EM. Emma har alle forutsetninger for å lykkes, og Norge har gode tradisjoner og sterke resultater i helsefagene fra tidligere mesterskap.
Det er ingen tvil om at ChatGPT har vært et av de store samtaleemnene det siste halvåret. Blant lærerne har chatboten skapt både begeistring og uro. Ikke minst har kunstig intelligens i skolen blitt et mer konkret og håndfast tema. Men hva vil denne teknologien egentlig bety for skolen slik vi kjenner den?
Mange lærere har vært bekymret for at kunstig intelligens som ChatGPT har gjort det enklere for elevene å jukse. Inga Strümke har en doktorgrad i partikkelfysikk og forsker på kunstig intelligens ved NTNU. I tillegg er hun aktuell med boka Maskiner som tenker og som hovedinnleder på årets NKUL. Hun mener at problemstillinga om juks prinsipielt ikke er ny.
Inga Strümke har en doktorgrad i partikkelfysikk og forsker på kunstig intelligens ved NTNU. Foto: Mona Hauglid.
– Det har alltid vært slik at elevene kan få noen til å skrive tekstene for seg. Men det har blitt så mye enklere og mer tilgjengelig. Så på mange måter er det et paradigmeskifte.
Flere lærere har den siste tida tatt i bruk ulike verktøy for å avdekke om elevtekster er skrevet med kunstig intelligens. Det fraråder Strümke.
– Det er ingen måte å forsikre seg om at teksten ikke er skrevet av en maskin på. Det finnes ikke detektorer som vi kan stole 100 prosent på.
Ifølge Strümke er det bedre å bruke tida på å finne andre løsninger.
– Jeg tenker at kanskje er dette et problem som ikke skal løses med datateknologi. Kanskje vi skal tenke utenfor boksen. Ikke bruke dataprogram fordi et annet dataprogram er et problem. Jeg tenker at vi uansett er litt på overtid med en diskusjon om hva vi vil med utdanning. Vi må spørre oss hvilke evner man trenger, og hvordan man kan få de evnene. Så for meg er diskusjonen større enn detektorer og om vi skal ha tradisjonelle prøver.
Marte Blikstad-Balas er professor ved Universitetet i Oslo. Hun er leder for ekspertgruppen for digital læringsanalyse, som skal gi Kunnskapsdepartementet bedre grunnlag for beslutninger. Heller ikke hun er spesielt bekymret for økt juksing.
Marte Blikstad-Balas er professor ved Universitetet i Oslo. Foto: UiO.
– Jeg bekymrer meg for at vi samler inn veldig mye informasjon om alt elevene gjør, og frykter at de skal føle på at de er under konstant overvåkning. Vi vet at noen elever allerede i dag synes det er ubehagelig at alle feil de gjør, blir «husket» av de digitale ressursene skolen bruker. Jeg bekymrer meg over at skolen ikke klarer å passe på elevenes personopplysninger.
Ingen god kunnskapskilde
Strümke advarer oss mot å stole på det chatbotene sier.
– Det ene er at chatbotene kan kommunisere, men de er ikke laget for å informere. Så vi må ikke bruke dem som kilde til kunnskap. Selv om chatbotene finnes, må elevene lære seg å finne og bruke andre kilder til kunnskap.
Blikstad-Balas mener barn og unge har en tendens til å stole på teknologien.
– Det disse språkmodellene gjør, er jo egentlig bare å gi oss det vi vil ha, basert på veldig avansert analyse av tidligere menneskelig kommunikasjon. Så jeg håper skolen kan bidra både med kunnskaper om hva kunstig intelligens er, og en viss kritisk distanse.
Ifølge henne handler læringsanalyse om systematisk bruk av data for å forbedre læringa eller undervisninga, noen ganger med kunstig intelligens.
– Hvis du for eksempel bruker et adaptivt verktøy for å løse matematikkoppgaver, vil kunstig intelligens være med på å tilpasse oppgavene slik at du alltid får oppgaver som er på ditt eget nivå. Hvis de første oppgavene var for vanskelige for deg, vil verktøyet ved hjelp av kunstig intelligens finne fram litt enklere oppgaver, basert på hva slags svar du selv har gitt. Hvis det så går bedre, vil det igjen tilpasses så det blir litt mer krevende. Vi kan altså si at kunstig intelligens kan brukes til å tilpasse læringa til ulike elevers nivå.
Elevene må lære om kunstig intelligens
Hun mener at det viktigste vi må lære elevene om kunstig intelligens, er hva det er, og hva som skiller kunstig intelligens fra menneskelig intelligens.
– Dette kan høres helt banalt ut. Men ofte når vi snakker om for eksempel chatboter, pleier vi å omtale dem som om de var menneskelige: Vi snakker om hvor flinke de er, hvor gode de er på å forstå hva vi mente med spørsmålet, at de noen ganger velger å dikte opp ting eller lyve. Vi menneskeliggjør dem, rett og slett.
Iblant kan vi glemme at kunstig intelligens er nettopp kunstig, mener hun.
– Den kan aldri erstatte et levende menneske. Hvis det er noe galt eller misvisende med dataene vi samler inn om elever, vil ikke konklusjonene eller anbefalingene fra den kunstige intelligensen være gode. De kan ikke bli gode om dataene er dårlige.
Hun håper at vi i framtida vil få enda bedre digitale verktøy.
– Verktøy som ikke bare forsøker å måle hva elevene husker, men også er med på å utvikle kunnskapene deres og støtte dem i læringsprosessen. Et av de største potensialene i læringsanalyse er knyttet til tilpasset opplæring, altså at vi kan få bedre samsvar mellom nivået til hver enkelt elev og den undervisninga og fagstoffet de skal gjennom, og oppgavene de skal gjøre.
Lærerne kan ikke erstattes
Strümke er enig i at teknologien ikke kan erstatte lærerne, men at den vil kunne bidra til å avlaste.
– Teknologi har en mye større kapasitet for skalering og tilpasning. Så jeg tror at vi snart kommer til å leve i ei tid der vi vil individuelt tilpasse læringa til hver elev, på en måte som lærere ikke klarer. Men det betyr jo ikke at vi skal nappe lærerne ut av klasserommet og sette en robot der i stedet. Det er viktig å beholde den nyansen.
Hun er imponert over lærerne, som ifølge henne gjør en utrolig viktig jobb.
– Jeg har stor beundring for norske lærere. Jeg har sjelden sett ei yrkesgruppe som hopper ut i det og tester ut ting på eget initiativ slik som lærerne. Det synes jeg er fantastisk. Jeg skulle ønske at vi hadde flere lærere, og at de ble bedre kompensert. De gjør virkelig en innovasjon på vegne av samfunnet. Så jeg synes de godt kunne blitt anerkjent litt bedre.
