Det er ingen tvil om at ChatGPT har vært et av de store samtaleemnene det siste halvåret. Blant lærerne har chatboten skapt både begeistring og uro. Ikke minst har kunstig intelligens i skolen blitt et mer konkret og håndfast tema. Men hva vil denne teknologien egentlig bety for skolen slik vi kjenner den?

Bekymringer
Mange lærere har vært bekymret for at kunstig intelligens som ChatGPT har gjort det enklere for elevene å jukse. Inga Strümke har en doktorgrad i partikkelfysikk og forsker på kunstig intelligens ved NTNU. I tillegg er hun aktuell med boka Maskiner som tenker og som hovedinnleder på årets NKUL. Hun mener at problemstillinga om juks prinsipielt ikke er ny.

– Det har alltid vært slik at elevene kan få noen til å skrive tekstene for seg. Men det har blitt så mye enklere og mer tilgjengelig. Så på mange måter er det et paradigmeskifte.
Flere lærere har den siste tida tatt i bruk ulike verktøy for å avdekke om elevtekster er skrevet med kunstig intelligens. Det fraråder Strümke.
– Det er ingen måte å forsikre seg om at teksten ikke er skrevet av en maskin på. Det finnes ikke detektorer som vi kan stole 100 prosent på.
Ifølge Strümke er det bedre å bruke tida på å finne andre løsninger.
– Jeg tenker at kanskje er dette et problem som ikke skal løses med datateknologi. Kanskje vi skal tenke utenfor boksen. Ikke bruke dataprogram fordi et annet dataprogram er et problem. Jeg tenker at vi uansett er litt på overtid med en diskusjon om hva vi vil med utdanning. Vi må spørre oss hvilke evner man trenger, og hvordan man kan få de evnene. Så for meg er diskusjonen større enn detektorer og om vi skal ha tradisjonelle prøver.
Marte Blikstad-Balas er professor ved Universitetet i Oslo. Hun er leder for ekspertgruppen for digital læringsanalyse, som skal gi Kunnskapsdepartementet bedre grunnlag for beslutninger. Heller ikke hun er spesielt bekymret for økt juksing.

– Jeg bekymrer meg for at vi samler inn veldig mye informasjon om alt elevene gjør, og frykter at de skal føle på at de er under konstant overvåkning. Vi vet at noen elever allerede i dag synes det er ubehagelig at alle feil de gjør, blir «husket» av de digitale ressursene skolen bruker. Jeg bekymrer meg over at skolen ikke klarer å passe på elevenes personopplysninger.
Ingen god kunnskapskilde
Strümke advarer oss mot å stole på det chatbotene sier.
– Det ene er at chatbotene kan kommunisere, men de er ikke laget for å informere. Så vi må ikke bruke dem som kilde til kunnskap. Selv om chatbotene finnes, må elevene lære seg å finne og bruke andre kilder til kunnskap.
Blikstad-Balas mener barn og unge har en tendens til å stole på teknologien.
– Det disse språkmodellene gjør, er jo egentlig bare å gi oss det vi vil ha, basert på veldig avansert analyse av tidligere menneskelig kommunikasjon. Så jeg håper skolen kan bidra både med kunnskaper om hva kunstig intelligens er, og en viss kritisk distanse.
Ifølge henne handler læringsanalyse om systematisk bruk av data for å forbedre læringa eller undervisninga, noen ganger med kunstig intelligens.
– Hvis du for eksempel bruker et adaptivt verktøy for å løse matematikkoppgaver, vil kunstig intelligens være med på å tilpasse oppgavene slik at du alltid får oppgaver som er på ditt eget nivå. Hvis de første oppgavene var for vanskelige for deg, vil verktøyet ved hjelp av kunstig intelligens finne fram litt enklere oppgaver, basert på hva slags svar du selv har gitt. Hvis det så går bedre, vil det igjen tilpasses så det blir litt mer krevende. Vi kan altså si at kunstig intelligens kan brukes til å tilpasse læringa til ulike elevers nivå.
Elevene må lære om kunstig intelligens
Hun mener at det viktigste vi må lære elevene om kunstig intelligens, er hva det er, og hva som skiller kunstig intelligens fra menneskelig intelligens.
– Dette kan høres helt banalt ut. Men ofte når vi snakker om for eksempel chatboter, pleier vi å omtale dem som om de var menneskelige: Vi snakker om hvor flinke de er, hvor gode de er på å forstå hva vi mente med spørsmålet, at de noen ganger velger å dikte opp ting eller lyve. Vi menneskeliggjør dem, rett og slett.
Iblant kan vi glemme at kunstig intelligens er nettopp kunstig, mener hun.
– Den kan aldri erstatte et levende menneske. Hvis det er noe galt eller misvisende med dataene vi samler inn om elever, vil ikke konklusjonene eller anbefalingene fra den kunstige intelligensen være gode. De kan ikke bli gode om dataene er dårlige.
Hun håper at vi i framtida vil få enda bedre digitale verktøy.
– Verktøy som ikke bare forsøker å måle hva elevene husker, men også er med på å utvikle kunnskapene deres og støtte dem i læringsprosessen. Et av de største potensialene i læringsanalyse er knyttet til tilpasset opplæring, altså at vi kan få bedre samsvar mellom nivået til hver enkelt elev og den undervisninga og fagstoffet de skal gjennom, og oppgavene de skal gjøre.
Lærerne kan ikke erstattes
Strümke er enig i at teknologien ikke kan erstatte lærerne, men at den vil kunne bidra til å avlaste.
– Teknologi har en mye større kapasitet for skalering og tilpasning. Så jeg tror at vi snart kommer til å leve i ei tid der vi vil individuelt tilpasse læringa til hver elev, på en måte som lærere ikke klarer. Men det betyr jo ikke at vi skal nappe lærerne ut av klasserommet og sette en robot der i stedet. Det er viktig å beholde den nyansen.
Hun er imponert over lærerne, som ifølge henne gjør en utrolig viktig jobb.
– Jeg har stor beundring for norske lærere. Jeg har sjelden sett ei yrkesgruppe som hopper ut i det og tester ut ting på eget initiativ slik som lærerne. Det synes jeg er fantastisk. Jeg skulle ønske at vi hadde flere lærere, og at de ble bedre kompensert. De gjør virkelig en innovasjon på vegne av samfunnet. Så jeg synes de godt kunne blitt anerkjent litt bedre.
For å lære mer om temaet kan du ta en titt på læringsstien om kunstig intelligens. Strümke, som blir intervjuet i denne saken, svarer blant annet på om kunstig intelligens kan påvirke likestillingen.