27.–29. september arrangeres Yrkes-NM 2022 i Sørlandshallen i Kristiansand. I år er det Agder fylkeskommune som er vertskap. Yrkes-NM består av konkurranser i hele 19 ulike yrkesfag og en utdanningsmesse. Arrangørene forventer å samle 15 000 besøkende elever. 

Emma Straub er utøver i årets Yrkes-NM. Foto: privat.

Ser fram til Yrkes-NM

Emma Straub har gått vg1 helse- og oppvekstfag og vg2 helsearbeiderfag ved Strinda videregående skole. Hun skal være utøver i helsearbeiderfaget og har store forventninger til arrangementet.

– Det er en konkurranse mellom yrkesutøvere innen helse og omsorg, så det er mennesker som er godt vant til andre mennesker. Jeg håper jeg reiser hjem og tenker at dette har vært en fin opplevelse, og at jeg ikke angrer på at jeg ble med. Uavhengig av om jeg vinner eller ikke.

Til daglig jobber hun som lærling ved St. Olavs hospital i Trondheim. Der har hun varierte arbeidsdager.

– Jeg skal i første omgang være på Medisinsk sengepost for geriatri i ett år, og jeg trives allerede kjempegodt. En typisk arbeidsdag for meg kan blant annet bestå av å gjennomføre enkle kliniske undersøkelser, bistå med sykepleieoppgaver, utføre stell, mobilisere, rapportere og dokumentere eventuelle endringer i pasientens tilstand, kosthold og ernæring. Det viktigste er å være der for pasienten. Mange er engstelige, trenger ei hånd å holde i, et smil når de våkner, og noen som kan gjøre tida på sykehuset litt bedre. Det å få være den personen, er det som gjør jobben så utrolig givende.

Hun visste tidlig at hun ville jobbe innen helsefag.

– Jeg har alltid vært glad i mennesker, og det “å ta vare på” andre. Kroppens anatomi, sykdomslære, kommunikasjon og samhold er noe jeg liker å lære om. Da vi skulle søke videregående, var jeg relativt lei av skole og trengte noe som kunne motivere meg til utdanning. Fra jeg var fire år, har jeg sagt at jeg ønsker å bli jordmor, og jeg visste godt da jeg gikk 10. trinn at jeg var langt fra ferdig med skole hvis jeg ønsket å oppfylle drømmen. Derfor fortalte veilederne oss om helse- og oppvekstfag og litt om det å velge yrkesfag. Jeg følte med en gang at det var rett for meg. Jeg har aldri kjent på en slik motivasjon og skoleglede som det jeg har gjort på videregående. Ja, det har vært tidvis tøft, men resultatene jeg har fått på skolen, gjenspeiler at jeg har valgt rett.

Mye forberedelser

Til daglig jobber Emma som lærling ved St. Olavs hospital i Trondheim. Foto: privat.

Hun er godt forberedt til NM, og oppgavene er ifølge henne satt sammen av pensumet på skolen.

– Derfor er jeg glad for at jeg har “verdidokumenter”, som jeg kaller det. Det er tekster, oppgaver og innleveringer vi har hatt på skolen. Der har jeg mye faginnhold og teori som jeg må kunne til NM. 

Hun har blant annet brukt NDLA for å forberede seg.

– Selv om oppgavene under NM er fra pensum, er det ikke alt vi har gått gjennom like grundig, eller som jeg har skrevet en lang tekst om. NDLA kommer da godt med! Vi har brukt nettsida mye på skolen, og det er det jeg kaller en sikker kilde. Helse- og oppvekstfag er en egen kategori inne på nettsida, og under der finner vi fagene mine (helsefremmende arbeid, yrkesliv og kommunikasjon og samhandling). Da kan man lett bla opp og få tilgang til fagstoffet. Under mange av fagartiklene er det også spørsmål som jeg har øvd meg på å svare på.

Hun synes at variasjonen i læringsressursene kommer godt med.

– Lesing er ikke alltid like gøy, men det er også linket til videoer og lengre filmer som er relevante innenfor fagfeltet. NDLA er enkelt å forstå, der står det mest relevante og nøyaktig det jeg trenger å vite.

Yrkesfag gir muligheter

Dersom noen vurderer å gå yrkesfag, men samtidig er usikre på valget, har Emma noen gode råd.

– Husk at det er ingen dører som lukker seg. Ikke alle som går yrkesfag, velger å bli lærlinger. Man kan også søke påbygging for å få studiekompetanse. Samtidig har man massevis av ekstra kompetanse og ikke minst arbeidserfaring etter praksis gjennom skolen. 

Hun mener at elever som har gått yrkesfag, sitter på en unik kompetanse.

– De har kunnskap i kommunikasjon, førstehjelp og det å være et medmenneske. Senere hvis du skal søke deltidsjobb på Rema 1000 eller sommervikar på SFO, kan du skrive på CV-en din hvilken yrkesretning du tok på videregående, og du kan bruke veilederne i praksis som referanser. Mulighetene du har ved å velge yrkesfag nå, kontra for 15 år siden, er veldig annerledes. Du kan gå yrkesveien helse- og oppvekstfag, helsefagarbeider, lærling og så fagbrev og likevel ende opp som advokat hvis du heller ønsker det senere. Mulighetene er der, tenk på hva du vil nå, og hva du vil undersøke litt mer. Kanskje finner du ut at du valgte helt rett og har funnet veien du vil gå i lang tid, eller du finner ut at du kanskje ikke vil jobbe med dette for resten av livet. Det er uansett ingen krise!

Skaper blest om yrkesfagene

Læremiddelansvarlige for yrkesfag på NDLA, Vigdis Haugan og Haldor Hove. Foto: Tom Knudsen

Haldor Hove er læremiddelansvarlig for de tekniske yrkesfagene på NDLA. Han mener at Yrkes-NM er viktig for de ulike bransjene som deltar.

– Det er en viktig arena og mulighet for elever som er ute i læretid, men også med tanke på økt engasjement rundt bransjene elevene skal ut i.

Vigdis Haugan er læremiddelansvarlig for blant annet helse- og oppvekstfag på NDLA. Hun er enig med Haldor og mener at Yrkes-NM er et viktig arrangement for yrkesfagene.

– Yrkes-NM skaper blest om yrkesfagene og er med på å styrke både yrkesstolthet og yrkesidentitet hos elever og lærlinger. Elevene og lærlingene som deltar, er flotte ambassadører for yrkene sine, og de motiverer andre unge til å velge yrkesfaglige utdanningsløp.

De er begge enige om at det er viktig at bedriftene tar inn lærlinger for å rekruttere til egen bransje.

– For kommunene og helseforetakene er det helt avgjørende å ta inn lærlinger for å rekruttere de beste og mest kompetente arbeidstakerne, sier Vigdis. Det er i dag stort behov for helsefagarbeidere og annet helsepersonell, og dette behovet vil bare øke i årene framover.

Haldor nikker.

– Jeg mener at bedriftene er helt avhengige av lærlinger for å sikre rekruttering til bransjen og for å være med på å forme morgendagens arbeidere, som kan faget ut og inn.

Håvard Krøvel-Velle underviser i mediefag på utdanningsprogram for medium og kommunikasjon ved Volda vidaregåande skule. Saman med elevane sine lagar han engasjerande escape room.

Håvard Krøvel-Velle og Tom Knudsen som produserer 360-bileter til digitale escape room. Foto.
Håvard fekk saman med NDLAs fotograf Tom Knudsen produsert 360-bileter han og elevane kunne bruke i det digitale escape roomet. (Foto: Tom Knudsen)

Escape room som metode

For Håvard er alle former for kreativ medieproduksjon like mykje ein hobby som det er jobb. Idéen med å lage escape room i skulesamanheng fekk han då han starta opp med eit nytt fag på skulen i 2018.

– Faget heiter medieutvikling og handlar mykje om moderne teknologi og nye kommunikasjonsformer. Eg likar tanken på å skape nye og spennande møtestader mellom brukar og medium. Gjennom VR og AR og alle slags tekniske duppedittar kan det som i utgangspunktet har vore tradisjonelle medieuttrykk, bli «levandegjort» og interaktivt.

Han meiner at escape room også kan nyttast som metode i andre fag.

– Erfaringa mi på fjerde skuleåret med dette faget er at det er få ting som er meir engasjerande og spennande for elevane – og for meg sjølv. I tillegg til teknologien handlar det om historieforteljing, og det kan ein gjere i alle fag.

Utvikla i samarbeid med lærar og elevar

I skuleåret 2021/22 har Håvard og klassen hans prøvd ut NDLA si nye løysing for å lage digitale interaktive escape room.

– NDLA og H5P si nettbaserte løysing for interaktiv 360 er eit lågterskelverktøy som er lett å bruke og med stor vinst. Så lenge du får tatt eit bilete eller ein video i 360, eventuelt får laga og eksportert ein 3D-modell i 360, kan det enkelt setjast inn i denne modulen og gjerast interaktivt.

Han meiner at innholdstypen Virtual Tour 360 eignar seg spesielt godt til historieforteljing.

– Som det ligg i ordet, kan det nyttast til virtuelle omvisingar, men også til å fortelje historier og presentere fagstoff på ein engasjerande måte – til dømes gjennom ei escape room-oppleving. Om ein tek i bruk mobiltelefon i tillegg, noko alle har i lomma, kan ein legge til ekstra funksjonalitet, som til dømes å skanne QR-kodar eller Snaplens-kodar for å løyse oppgåver utanfor sjølve modulen.

Nedanfor kan du prøve ein demoversjon av escape roomet dei har laga. Det kan vera lurt å sjå videoen lengre oppe i saken før du byrjar.

På NDLA kan du finne ressursar om å lage escape room og tips til escape room.

– Å teste ressurser fra NDLA er kjempeviktig. Da ser vi hva som fungerer for elevene, og kan påvirke hvordan fagressursene blir, forteller lærer Marte Falkevik.

Læreren ved Fagerlia videregående skole i Ålesund er en av mange lærere og elever som har testet og gitt tilbakemeldinger på NDLAs innhold og struktur. Samarbeidet med pilotskoler er blitt en viktig del av arbeidet med å utvikle gode læringsressurser. Her får NDLA hjelp i utforskingen av nye elevaktive og elevfokuserte metoder.

Meningsfylt å teste

– Jeg tror elevene ser veldig mening i det arbeidet de er med på. At de får lov til å være med og vurdere læringsressurser til neste generasjon, sier Falkevik.

Fagerlia videregående skole var en av ni pilotskoler NDLA hadde samarbeid med forrige skoleår.  I februar arrangerte de en mestringsdag på helse- og oppvekstfag der de testet nye ressurser om hverdagsmestring. Lærerne som var med på testen forteller at de gjerne vil bruke ressursene de har testet i undervisninga framover. 

– Vi bruker ndla i stor grad i år og synes dere har gjort en utrolig god jobb. Det har blitt en viktig ressurs i læringsarbeidet. 

Nysgjerrig på hvordan vi tester? Bli med på brukertest på Fagerlia videregående skole i denne videoen:

Fotograf: Ole Martin Sæthermoen

Får fram elevstemmen

Også ved Bodø videregående skole setter de pris på å få teste fagressurser fra NDLA. I høst var VG2-elever med å teste nye ressurser om kropp og seksualitet i det tverrfaglige emnet folkehelse og livsmestring. 

– Det er veldig greit at dere dere gjør dette. Det gjør at selve innholdet blir bedre og undervisninga blir bedre, forteller vg2 elev Cathrine Krane-Jordan fra Bodø videregående skole. 

– Da blir det retta mot oss ungdom som trenger å lære om dette, legger hun til.

Medelevene Maria Jakobsen og Nathalie Greger Chanont forteller at det er veldig lærerikt å få være med og bidra med brukertesting. De setter pris på å bli spurt om sine meninger, at det blir lagt vekt på hva ungdommene tenker og at de kan komme med forslag til forbedringer. 

– Vi føler oss veldig hørt og synes det er fint at vi får være en del av det, sier de. 

Elevene i Bodø synes at temaet er så viktig at de lagde sitt eget undervisningsopplegg for ungdomsskoler basert på ressursene fra NDLA.

Søker nye pilotskoler

Er skolen din interessert i å være med og utvikle ndla.no videre? Les mer om hva det innebærer og hvordan dere søker om å bli pilotskole for skoleåret 2022/2023 på om.ndla.no.

På konferansen Bett i London kan man oppleve det siste nye innen teknologi og læring. NDLA var til stede for å ta en sniktitt inn i den digitale glasskula!

Foto: Tom Knudsen (CC BY-SA)

Endret fokus

Bett har blitt arrangert hvert år siden konferansen første gang ble arrangert i 1985, og det er en av verdens største konferanser for læringsteknologi. De siste to årene har konferansen hatt opphold på grunn av den pågående pandemien, men i år ble den arrangert igjen.

Mye tydet på at det ikke var innovasjon som var det sentrale etter to år med pandemi, for store deler av innholdet var gjenkjennelig fra forrige gang Bett ble arrangert. Det er fortsatt mange stands med trykkfølsomme skjermer, VR-briller og programmerbare roboter. Den største forskjellen fra tidligere år handlet først og fremst om det menneskelige.

Mental helse og elevenes velvære

Mental helse og elevers velvære hadde fått en stor del av årets konferanseprogram. Her ble det diskutert utfordringer knyttet til tap av både relasjonell og faglig læring. Også her i Norge er disse problemstillingene aktuelle etter en periode med mye hjemmeskole. I regjeringens rapport Skolen etter koronapandemien kan vi lese at elevene hadde en opplevelse av mer ensomhet og svekket psykisk helse i pandemien, samt at man så en nedgang i elevenes motivasjon og mestring.

På konferansen ble det lagt ekstra stor vekt på det å se elevene, spørre dem, diskutere og skape gode læringsmiljøer. Både med og uten teknologi. Lærere og foredragsholdere kom med eksempler på hvordan bruk av digitale verktøy kan fremme samhandling og kommunikasjon i klasserommet. Mye handler om hvilke ferdigheter og egenskaper vi ønsker å framheve i skolen. Som tidligere skoleminister lord Jim Knight sa: “I really want the school system to change – to be more human!”

Gaming på timeplanen

Det var også tydelig at det var et ekstra fokus på gaming og e-sport på årets konferanse. I Norge tenker kanskje mange at e-sport er en aktivitet kun for de mer profesjonelle spillerne, og noen tenker kanskje spesielt på det ganske ferske studietilbudet for e-sport som i dag ligger under utdanningsprogrammet idrettsfag.

På Bett ble begrepet e-sport brukt for å hente ut nyttige ferdigheter fra gaming og for å gjøre gaming mer seriøst og faglig. Samarbeid, strategisk tenkning, planlegging og kommunikasjon er noen av ferdighetene som kan trenes opp ved hjelp av e-sport, og som vil være nyttige i videre studier og arbeidsliv.

I Bodø tok videregående elever saken i egne hender for å sikre at de som kommer etter dem får en bedre seksualundervisning.

– Det er veldig viktig å ha om disse temaene på videregående, men vi skulle også hatt om dette mye tidligere på ungdomsskolen, forteller elevene Kristin Ytterstad og Josefine Engan. De har nylig testet ressurser om kropp og seksualitet på ndla.no.

Jentene tok utgangspunkt i fagstoffet de selv testet, og lagde et eget opplegg i seksualundervisning for niendeklasser i Bodø. Dette ble godt mottatt og jentene har hatt flere undervisningsøkter på ungdomsskoler.

– Vi vil at det skal bli mye mer naturlig å snakke om kropp og seksualitet, sier jentene som synes temaet er alt for viktig til å bli tatt lett på. De mener at mange dårlige erfaringer kunne blitt unngått i ungdomstida ved at det blir snakket mer og bedre om temaet.

Få tips fra elevene og se ressursene som ble brukt lenger nede i saken.

Et tema som engasjerer

Det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring gir rom for at videregående opplæring kan hjelpe ungdom å blir tryggere på egen kropp og seksualitet. Kan skolen være med på å skape en motvekt til det unyanserte bildet på seksualitet som elevene i dag møter på nett? 

Lærer Helene Grotle fra Bodø vgs erfarte at temaet engasjerer stort i klasserommet da hun testet ressursene på ndla.no. Klassen jobbet blant annet med seksuelle rettigheter, tilfredsstillende seksualitet, porno og påvirkning.

– Elevene var veldig på og lærelystne! Når jeg sa vi skulle gå over på neste tema, så hadde de allerede vært gjennom på egenhånd, sier hun.  

Ressursene inneholder mange caser og problemstillinger elevene kan diskutere. Grotle forteller at det ikke var vanskelig å få elevene med på opplegget, og at elevene kjenner seg igjen i casene.

Under er en av oppgavene som ble testet:

Elevene bekrefter at det har vært et spennende tema å jobbe med.

– Det har vært ganske gøy! Vi har fått jobbet sammen i grupper, løst oppgaver i lag og kunne reflektert sammen over det vi har lest, forteller de. Jentene påpeker at det er greit om de får velge grupper selv når de skal jobbe med denne tematikken, eller at lærer velger grupper basert på hvem elevene kjenner godt og er trygge på. 

– Ikke gjør det kleint

Elevene forteller at det hjelper veldig om læreren er avslappet, og ikke er redd for å snakke om tematikken. De har tidligere opplevd lærere som er ukomfortable med seksualundervisning, og følte det fort hemmet opplegget.

Tips fra elevene:

  • Ikke gjør det kleint! Kropp og sex er naturlig, og burde være helt ok å snakke om.
  • “Noen ganger må det være litt ukomfortabelt for at det skal bli mer komfortabelt senere”
  • Du trenger ikke gå rundt grøten! Det er flott at tekster og caser er direkte.
  • La elevene jobbe i grupper de er trygge på.
  • Bruk caser og eksempler slik at vi kan diskuterer på generelt grunnlag. En skal ikke tvinge noen til å være med i diskusjoner. 
  • Grensa går ved personlige erfaringer – gjør gjerne elever bevisst på at de kanskje ikke skal dele alt med for mange. Det kan slå tilbake på en negativ måte.

Ta i bruk ressursene på ndla.no

Elevene fra Bodø håper at flere lærere bruker muligheten de tverrfaglige temaene gir til å jobbe med temaer rundt kropp og seksualitet. Når elevene får mulighet til å diskutere og reflektere i klasserommet, så føler de seg bedre rustet til å snakke om egen kropp og seksualitet på andre arenaer.

“Det vi lærte på ungdomsskolen visste vi allerede om. Disse handlet ikke bare om sex, men også rundt seksualitet – det er mye mer trygt og sunt “ (Jente, vg1 fra brukertest)

De tverrfaglige ressursene om kropp og seksualitet er åpne for alle på ndla.no.

Noen av ressursene som ble testet av elevene i Bodø var:

Tilfredstillende seksualitet

Seksuelle rettigheter

Hvordan påvirker porno oss?

Ungdomschatter om fest og seksualitet

Gjennom pilotskoleordningen er NDLA jevnlig ute for å teste og få tilbakemelding på innhold, design og konsepter i ulike fag. Nathalie Greger Chanont og Maria Jakobsen synes det er viktig og bra at de får være med og påvirke.