NDLA - Nasjonal Digital Læringsarena

I september i fjor ble Yrkes-NM arrangert i Sørlandshallen i Kristiansand. Vi intervjuet en spent Emma Straub som skulle delta innen helsearbeiderfaget. Hun endte like godt opp med å vinne førsteplassen! Nå forbereder hun og landslaget seg til Yrkes-EM som går av stabelen den 5.–8. september i Gdańsk i Polen.

Gledelig overraskelse

Hun forteller selv at seieren var en gledelig overraskelse.

– Jeg følte ikke nødvendigvis at jeg gjorde det så innmari dårlig, men nivået var høyt, og jeg turte ikke å tenke på at det kunne gå min vei i det hele tatt. Det var utrolig spennende å være med på en slik konkurranse.

Ifølge Emma konkurrerte hun i tre ulike praktiske caser og en teoretisk skrivetest med fokus på sykdomslære.

Innholdsrik læretid

Til daglig er Emma lærling på St. Olavs hospital i Trondheim, og hun er akkurat ferdig med det første året av læretida. Det er en jobb hun trives godt i.

– Jeg virkelig elsker det! Som lærling får du en unik mulighet til å bli kjent med faget og lære masse. Jeg personlig har vokst veldig som person og funnet det jeg elsker å holde på med. Læretida er bygd opp slik at du gradvis får mer ansvar som sørger for en videreutvikling. Dette er veldig spennende. Det er kjempegøy!

Men hun kan også fortelle at hun har møtt på utfordringer underveis.

– I starten spesielt, men fortsatt synes jeg noen ganger det kan være litt kjipt å jobbe turnus, og ikke nødvendigvis ha fri samtidig som vennene mine som går en annen retning enn meg. Hvis man skal klare å stå i en jobb med slike ugunstige arbeidstider, er man avhengig av at man trives med det man jobber med.

Noe hun selv gir tydelig uttrykk for at hun gjør.

– Jeg har aldri kjent på en slik yrkesstolthet og arbeidsglede noen gang. Følelsen av å ha funnet det man liker å jobbe med, er helt fantastisk.

Masse forberedelse

Akkurat nå forbereder Emma seg til Yrkes-EM.

– Jeg har fått tildelt en ekspert som følger meg opp og som jeg jobber tett med. Hun heter Jenny-Marlen Skogeng Fossan, og vant VM i 2015. Det er stas å jobbe sammen med en verdensmester, og det er virkelig ikke hver dag man får en slik mulighet!

Emma har både deltatt på samlinger og trent sammen med treneren sin.

– Vi jobbet med caser, prosedyrer og har sett på tidligere oppgaver som er brukt i konkurranser. I august skal vi kjøre en generalprøve på St. Olavs, som en siste øving før vi reiser til Gdańsk. Da med publikum for å øve på den litt ubehagelige biten med stresset. Det blir veldig spennende.

Bjørnar Valstad er daglig leder for WorldSkills Norway. Hans rolle er blant annet å tilrettelegge slik at Yrkeslandslaget og deltakerne i internasjonale konkurranser får så gode forberedelser som mulig. Han understreker at Yrkes-EM blir krevende.

– Dette er ikke noen «walk in the park» hvor resultatene kommer av seg selv. Nivået internasjonalt er betydelig høyere enn i NM, og det kreves derfor svært gode forberedelser før avreise til EM. Det viktigste nå er at Emma forbereder seg så godt som overhodet mulig sammen med treneren sin. Det blir om å gjøre sitt beste under det enorme stresset som er på et mesterskap, så får resultatene komme ut fra dette. Det er jeg sikker på at blir bra!

Han er optimistisk før EM.

– Vi har et sterkt lag i EM. Emma har alle forutsetninger for å lykkes, og Norge har gode tradisjoner og sterke resultater i helsefagene fra tidligere mesterskap.

Det er ingen tvil om at ChatGPT har vært et av de store samtaleemnene det siste halvåret. Blant lærerne har chatboten skapt både begeistring og uro. Ikke minst har kunstig intelligens i skolen blitt et mer konkret og håndfast tema. Men hva vil denne teknologien egentlig bety for skolen slik vi kjenner den?

Bekymringer

Mange lærere har vært bekymret for at kunstig intelligens som ChatGPT har gjort det enklere for elevene å jukse. Inga Strümke har en doktorgrad i partikkelfysikk og forsker på kunstig intelligens ved NTNU. I tillegg er hun aktuell med boka Maskiner som tenker og som hovedinnleder på årets NKUL. Hun mener at problemstillinga om juks prinsipielt ikke er ny.

– Det har alltid vært slik at elevene kan få noen til å skrive tekstene for seg. Men det har blitt så mye enklere og mer tilgjengelig. Så på mange måter er det et paradigmeskifte.

Flere lærere har den siste tida tatt i bruk ulike verktøy for å avdekke om elevtekster er skrevet med kunstig intelligens. Det fraråder Strümke.

– Det er ingen måte å forsikre seg om at teksten ikke er skrevet av en maskin på. Det finnes ikke detektorer som vi kan stole 100 prosent på.

Ifølge Strümke er det bedre å bruke tida på å finne andre løsninger.

– Jeg tenker at kanskje er dette et problem som ikke skal løses med datateknologi. Kanskje vi skal tenke utenfor boksen. Ikke bruke dataprogram fordi et annet dataprogram er et problem. Jeg tenker at vi uansett er litt på overtid med en diskusjon om hva vi vil med utdanning. Vi må spørre oss hvilke evner man trenger, og hvordan man kan få de evnene. Så for meg er diskusjonen større enn detektorer og om vi skal ha tradisjonelle prøver.

Marte Blikstad-Balas er professor ved Universitetet i Oslo. Hun er leder for ekspertgruppen for digital læringsanalyse, som skal gi Kunnskapsdepartementet bedre grunnlag for beslutninger. Heller ikke hun er spesielt bekymret for økt juksing.

– Jeg bekymrer meg for at vi samler inn veldig mye informasjon om alt elevene gjør, og frykter at de skal føle på at de er under konstant overvåkning. Vi vet at noen elever allerede i dag synes det er ubehagelig at alle feil de gjør, blir «husket» av de digitale ressursene skolen bruker. Jeg bekymrer meg over at skolen ikke klarer å passe på elevenes personopplysninger.

Ingen god kunnskapskilde

Strümke advarer oss mot å stole på det chatbotene sier.

– Det ene er at chatbotene kan kommunisere, men de er ikke laget for å informere. Så vi må ikke bruke dem som kilde til kunnskap. Selv om chatbotene finnes, må elevene lære seg å finne og bruke andre kilder til kunnskap.

Blikstad-Balas mener barn og unge har en tendens til å stole på teknologien.

– Det disse språkmodellene gjør, er jo egentlig bare å gi oss det vi vil ha, basert på veldig avansert analyse av tidligere menneskelig kommunikasjon. Så jeg håper skolen kan bidra både med kunnskaper om hva kunstig intelligens er, og en viss kritisk distanse.

Ifølge henne handler læringsanalyse om systematisk bruk av data for å forbedre læringa eller undervisninga, noen ganger med kunstig intelligens.

– Hvis du for eksempel bruker et adaptivt verktøy for å løse matematikkoppgaver, vil kunstig intelligens være med på å tilpasse oppgavene slik at du alltid får oppgaver som er på ditt eget nivå. Hvis de første oppgavene var for vanskelige for deg, vil verktøyet ved hjelp av kunstig intelligens finne fram litt enklere oppgaver, basert på hva slags svar du selv har gitt. Hvis det så går bedre, vil det igjen tilpasses så det blir litt mer krevende. Vi kan altså si at kunstig intelligens kan brukes til å tilpasse læringa til ulike elevers nivå.

Elevene må lære om kunstig intelligens

Hun mener at det viktigste vi må lære elevene om kunstig intelligens, er hva det er, og hva som skiller kunstig intelligens fra menneskelig intelligens.

– Dette kan høres helt banalt ut. Men ofte når vi snakker om for eksempel chatboter, pleier vi å omtale dem som om de var menneskelige: Vi snakker om hvor flinke de er, hvor gode de er på å forstå hva vi mente med spørsmålet, at de noen ganger velger å dikte opp ting eller lyve. Vi menneskeliggjør dem, rett og slett.

Iblant kan vi glemme at kunstig intelligens er nettopp kunstig, mener hun.

– Den kan aldri erstatte et levende menneske. Hvis det er noe galt eller misvisende med dataene vi samler inn om elever, vil ikke konklusjonene eller anbefalingene fra den kunstige intelligensen være gode. De kan ikke bli gode om dataene er dårlige.

Hun håper at vi i framtida vil få enda bedre digitale verktøy.

– Verktøy som ikke bare forsøker å måle hva elevene husker, men også er med på å utvikle kunnskapene deres og støtte dem i læringsprosessen. Et av de største potensialene i læringsanalyse er knyttet til tilpasset opplæring, altså at vi kan få bedre samsvar mellom nivået til hver enkelt elev og den undervisninga og fagstoffet de skal gjennom, og oppgavene de skal gjøre.

Lærerne kan ikke erstattes

Strümke er enig i at teknologien ikke kan erstatte lærerne, men at den vil kunne bidra til å avlaste.

– Teknologi har en mye større kapasitet for skalering og tilpasning. Så jeg tror at vi snart kommer til å leve i ei tid der vi vil individuelt tilpasse læringa til hver elev, på en måte som lærere ikke klarer. Men det betyr jo ikke at vi skal nappe lærerne ut av klasserommet og sette en robot der i stedet. Det er viktig å beholde den nyansen.

Hun er imponert over lærerne, som ifølge henne gjør en utrolig viktig jobb.

– Jeg har stor beundring for norske lærere. Jeg har sjelden sett ei yrkesgruppe som hopper ut i det og tester ut ting på eget initiativ slik som lærerne. Det synes jeg er fantastisk. Jeg skulle ønske at vi hadde flere lærere, og at de ble bedre kompensert. De gjør virkelig en innovasjon på vegne av samfunnet. Så jeg synes de godt kunne blitt anerkjent litt bedre.

For å lære mer om temaet kan du ta en titt på læringsstien om kunstig intelligens. Strümke, som blir intervjuet i denne saken, svarer blant annet på om kunstig intelligens kan påvirke likestillingen.

Er det virkelig slik at elevene lærer mer av å lese på papir? Og er det bare fysiske bøker som kan gi gode leseopplevelser? Med et nytt leseverktøy ønsker NDLA å gjøre lengre digitale tekster lettere å lese og tilgjengelige for alle. 

Behovet for å legge bedre til rette for lesing av lange tekster i norskfaget var bakgrunnen for at Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) startet arbeidet med å utvikle et leseverktøy.

–  Vi ønsket et digitalt alternativ der elevene kan lese hele romaner uten å måtte scrolle seg gjennom en lang tekst. I tillegg ønsket vi å kunne legge inn spørsmål og refleksjonsoppgaver som lesestopp underveis i teksten, forteller Marthe Moe, læremiddelansvarlig for norskfagene i NDLA. 

Med seg på laget fikk hun kollega Jan Frode Lindsø, som har spesialisering innen IKT- støttet læring og erfaring i utvikling av programvare og webapplikasjoner. Han forteller at en lenge har jobbet med å tilpasse tekst til skjerm, men da ofte kortere tekster i form av fagartikler. Det oppstod derfor et nytt behov når en trengte et verktøy for å presentere lengre tekster. 

– Lange tekster for skjerm krever en annen form for tilrettelegging for å skape en bedre leseopplevelse, forklarer han og legger til at leseverktøyet tar utgangspunkt i det vi vet fra forskningen på lesing på skjerm.

Mange fordeler med skjerm

Lindsø er kjent i debatten rundt digitale verktøy i opplæringen, og han mener fordelene med å lese på skjerm er åpenbare. Han peker blant annet på viktigheten av å kunne skreddersy teksten til den enkelte leser, noe elevene også er positive til. 

– De liker at de kan bestemme oppsettet og skriften selv. Og de liker at de slipper å ha nok ei bok i sekken, forteller Moe. 

Foreløpig kan elevene selv tilpasse skrifttype, farge, bakgrunn, størrelse og oppsett. De kan også markere og få lest opp tekst med talesyntese. I noen tekster er det lagt inn lesestopp som  hjelper elevene til å, stoppe opp og reflektere over viktige sider ved teksten. 

– Vi ønsker å videreutvikle verktøyet, slik at elevene kan logge inn og legge til egne kommentarer i teksten. Det er også mål om å kunne legge inn lydfiler opplest av skuespillere, forteller Moe.

Deler innsikt og tips 

På NKUL torsdag 11. mai kl 14.00 setter Lindsø og Moe søkelys på lesing av lengre tekster i foredraget “Lange tekster på skjerm eller papir. Må vi velge?”. Her vil du få høre om nyere forskning om lesing på skjerm og papir og lære mer om hva vi kan gjøre for å minske forskjellene mellom de to formatene. I foredraget deler Lindsø og Moe innsikt og erfaringer fra utvikling av leseverktøyet, og de gir tips til nyttige lesestrategier for lesing på skjerm.