Det er ingen tvil om at ChatGPT har vært et av de store samtaleemnene det siste halvåret. Blant lærerne har chatboten skapt både begeistring og uro. Ikke minst har kunstig intelligens i skolen blitt et mer konkret og håndfast tema. Men hva vil denne teknologien egentlig bety for skolen slik vi kjenner den?

Et futuristisk bilde av en hjerne som skal illustrere kunstig intelligens. Illustrasjon.
Foto: NTB Scanpix/Science photo library (CC BY-NC).

Bekymringer

Mange lærere har vært bekymret for at kunstig intelligens som ChatGPT har gjort det enklere for elevene å jukse. Inga Strümke har en doktorgrad i partikkelfysikk og forsker på kunstig intelligens ved NTNU. I tillegg er hun aktuell med boka Maskiner som tenker og som hovedinnleder på årets NKUL. Hun mener at problemstillinga om juks prinsipielt ikke er ny.

Inga Strümke har en doktorgrad i partikkelfysikk og forsker på kunstig intelligens ved NTNU. Foto.
Inga Strümke har en doktorgrad i partikkelfysikk og forsker på kunstig intelligens ved NTNU. Foto: Mona Hauglid.

– Det har alltid vært slik at elevene kan få noen til å skrive tekstene for seg. Men det har blitt så mye enklere og mer tilgjengelig. Så på mange måter er det et paradigmeskifte.

Flere lærere har den siste tida tatt i bruk ulike verktøy for å avdekke om elevtekster er skrevet med kunstig intelligens. Det fraråder Strümke.

– Det er ingen måte å forsikre seg om at teksten ikke er skrevet av en maskin på. Det finnes ikke detektorer som vi kan stole 100 prosent på.

Ifølge Strümke er det bedre å bruke tida på å finne andre løsninger.

– Jeg tenker at kanskje er dette et problem som ikke skal løses med datateknologi. Kanskje vi skal tenke utenfor boksen. Ikke bruke dataprogram fordi et annet dataprogram er et problem. Jeg tenker at vi uansett er litt på overtid med en diskusjon om hva vi vil med utdanning. Vi må spørre oss hvilke evner man trenger, og hvordan man kan få de evnene. Så for meg er diskusjonen større enn detektorer og om vi skal ha tradisjonelle prøver.

Marte Blikstad-Balas er professor ved Universitetet i Oslo. Hun er leder for ekspertgruppen for digital læringsanalyse, som skal gi Kunnskapsdepartementet bedre grunnlag for beslutninger. Heller ikke hun er spesielt bekymret for økt juksing.

Professor ved Universitetet i Oslo, Marte Blikstad-Balas. Foto.
Marte Blikstad-Balas er professor ved Universitetet i Oslo. Foto: UiO.

– Jeg bekymrer meg for at vi samler inn veldig mye informasjon om alt elevene gjør, og frykter at de skal føle på at de er under konstant overvåkning. Vi vet at noen elever allerede i dag synes det er ubehagelig at alle feil de gjør, blir «husket» av de digitale ressursene skolen bruker. Jeg bekymrer meg over at skolen ikke klarer å passe på elevenes personopplysninger.

Ingen god kunnskapskilde

Strümke advarer oss mot å stole på det chatbotene sier.

– Det ene er at chatbotene kan kommunisere, men de er ikke laget for å informere. Så vi må ikke bruke dem som kilde til kunnskap. Selv om chatbotene finnes, må elevene lære seg å finne og bruke andre kilder til kunnskap.

Blikstad-Balas mener barn og unge har en tendens til å stole på teknologien.

– Det disse språkmodellene gjør, er jo egentlig bare å gi oss det vi vil ha, basert på veldig avansert analyse av tidligere menneskelig kommunikasjon. Så jeg håper skolen kan bidra både med kunnskaper om hva kunstig intelligens er, og en viss kritisk distanse.

Ifølge henne handler læringsanalyse om systematisk bruk av data for å forbedre læringa eller undervisninga, noen ganger med kunstig intelligens.

– Hvis du for eksempel bruker et adaptivt verktøy for å løse matematikkoppgaver, vil kunstig intelligens være med på å tilpasse oppgavene slik at du alltid får oppgaver som er på ditt eget nivå. Hvis de første oppgavene var for vanskelige for deg, vil verktøyet ved hjelp av kunstig intelligens finne fram litt enklere oppgaver, basert på hva slags svar du selv har gitt. Hvis det så går bedre, vil det igjen tilpasses så det blir litt mer krevende. Vi kan altså si at kunstig intelligens kan brukes til å tilpasse læringa til ulike elevers nivå.

Elevene må lære om kunstig intelligens

Hun mener at det viktigste vi må lære elevene om kunstig intelligens, er hva det er, og hva som skiller kunstig intelligens fra menneskelig intelligens.

– Dette kan høres helt banalt ut. Men ofte når vi snakker om for eksempel chatboter, pleier vi å omtale dem som om de var menneskelige: Vi snakker om hvor flinke de er, hvor gode de er på å forstå hva vi mente med spørsmålet, at de noen ganger velger å dikte opp ting eller lyve. Vi menneskeliggjør dem, rett og slett.

Iblant kan vi glemme at kunstig intelligens er nettopp kunstig, mener hun.

– Den kan aldri erstatte et levende menneske. Hvis det er noe galt eller misvisende med dataene vi samler inn om elever, vil ikke konklusjonene eller anbefalingene fra den kunstige intelligensen være gode. De kan ikke bli gode om dataene er dårlige.

Hun håper at vi i framtida vil få enda bedre digitale verktøy.

– Verktøy som ikke bare forsøker å måle hva elevene husker, men også er med på å utvikle kunnskapene deres og støtte dem i læringsprosessen. Et av de største potensialene i læringsanalyse er knyttet til tilpasset opplæring, altså at vi kan få bedre samsvar mellom nivået til hver enkelt elev og den undervisninga og fagstoffet de skal gjennom, og oppgavene de skal gjøre.

Lærerne kan ikke erstattes

Strümke er enig i at teknologien ikke kan erstatte lærerne, men at den vil kunne bidra til å avlaste.

– Teknologi har en mye større kapasitet for skalering og tilpasning. Så jeg tror at vi snart kommer til å leve i ei tid der vi vil individuelt tilpasse læringa til hver elev, på en måte som lærere ikke klarer. Men det betyr jo ikke at vi skal nappe lærerne ut av klasserommet og sette en robot der i stedet. Det er viktig å beholde den nyansen.

Hun er imponert over lærerne, som ifølge henne gjør en utrolig viktig jobb.

– Jeg har stor beundring for norske lærere. Jeg har sjelden sett ei yrkesgruppe som hopper ut i det og tester ut ting på eget initiativ slik som lærerne. Det synes jeg er fantastisk. Jeg skulle ønske at vi hadde flere lærere, og at de ble bedre kompensert. De gjør virkelig en innovasjon på vegne av samfunnet. Så jeg synes de godt kunne blitt anerkjent litt bedre.

For å lære mer om temaet kan du ta en titt på læringsstien om kunstig intelligens. Strümke, som blir intervjuet i denne saken, svarer blant annet på om kunstig intelligens kan påvirke likestillingen.

Er det virkelig slik at elevene lærer mer av å lese på papir? Og er det bare fysiske bøker som kan gi gode leseopplevelser? Med et nytt leseverktøy ønsker NDLA å gjøre lengre digitale tekster lettere å lese og tilgjengelige for alle. 

Marthe Moe og Jan Frode Lindsø leser på henholdsvis nettbrett og bok. Foto.
Jan Frode Lindsø og Marthe Moe utvikler et digitalt verktøy for å støtte lesing av lengre tekster. Foto: Tom Knudsen (CC BY-SA)

Behovet for å legge bedre til rette for lesing av lange tekster i norskfaget var bakgrunnen for at Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) startet arbeidet med å utvikle et leseverktøy.

–  Vi ønsket et digitalt alternativ der elevene kan lese hele romaner uten å måtte scrolle seg gjennom en lang tekst. I tillegg ønsket vi å kunne legge inn spørsmål og refleksjonsoppgaver som lesestopp underveis i teksten, forteller Marthe Moe, læremiddelansvarlig for norskfagene i NDLA. 

Med seg på laget fikk hun kollega Jan Frode Lindsø, som har spesialisering innen IKT- støttet læring og erfaring i utvikling av programvare og webapplikasjoner. Han forteller at en lenge har jobbet med å tilpasse tekst til skjerm, men da ofte kortere tekster i form av fagartikler. Det oppstod derfor et nytt behov når en trengte et verktøy for å presentere lengre tekster. 

– Lange tekster for skjerm krever en annen form for tilrettelegging for å skape en bedre leseopplevelse, forklarer han og legger til at leseverktøyet tar utgangspunkt i det vi vet fra forskningen på lesing på skjerm.

Leseverktøyet til NDLA. Skjermbilde.
Skjembilde av leseverktøyet.

Mange fordeler med skjerm

Lindsø er kjent i debatten rundt digitale verktøy i opplæringen, og han mener fordelene med å lese på skjerm er åpenbare. Han peker blant annet på viktigheten av å kunne skreddersy teksten til den enkelte leser, noe elevene også er positive til. 

– De liker at de kan bestemme oppsettet og skriften selv. Og de liker at de slipper å ha nok ei bok i sekken, forteller Moe. 

Foreløpig kan elevene selv tilpasse skrifttype, farge, bakgrunn, størrelse og oppsett. De kan også markere og få lest opp tekst med talesyntese. I noen tekster er det lagt inn lesestopp som  hjelper elevene til å, stoppe opp og reflektere over viktige sider ved teksten. 

– Vi ønsker å videreutvikle verktøyet, slik at elevene kan logge inn og legge til egne kommentarer i teksten. Det er også mål om å kunne legge inn lydfiler opplest av skuespillere, forteller Moe.

Deler innsikt og tips 

På NKUL torsdag 11. mai kl 14.00 setter Lindsø og Moe søkelys på lesing av lengre tekster i foredraget “Lange tekster på skjerm eller papir. Må vi velge?”. Her vil du få høre om nyere forskning om lesing på skjerm og papir og lære mer om hva vi kan gjøre for å minske forskjellene mellom de to formatene. I foredraget deler Lindsø og Moe innsikt og erfaringer fra utvikling av leseverktøyet, og de gir tips til nyttige lesestrategier for lesing på skjerm.

Fylkesrådet i Troms og Finnmark fylkeskommune har innvilget 2 millioner kroner til utvikling av digitale læremidler på nordsamisk. Kongsbakken videregående skole sitter i førersetet av utviklinga av læremidlene for naturfag sammen med NDLA.

Naturfag i første omgang

Eva Johnsen på skitur. Foto.
Lektor Eva Johnsen er med på å utvikle læremidler for nordsamisk. Foto: privat.

På sikt er det planer om å utvikle flere fag på nordsamisk. De samiske språkfagene skal etter planen utvikles av Nord-Troms videregående skole. De andre skal utvikles av Kongsbakken videregående skole, som først gjennomfører et pilotprosjekt der de utvikler samiske ressurser for naturfag som skal publiseres på NDLA.

Lektor Eva Johnsen mener at Kongsbakken har en dyktig samiskseksjon, og at dette kan være grunnen til at de ble valgt ut.

– Vi i realfagsseksjonen ble forespurt av avdelingslederen, og jeg meldte interesse siden jeg  er lektor i naturfag og har samisk bakgrunn.

Laila Susanne S. Oskarsson er lektor i samisk, og hun tok initiativet til at skolen skulle søke om midler til å lage læremidler på nordsamisk. I utgangspunktet ønsket hun å utvikle læremidler for språkfag, men endte opp med en litt annen rolle i prosjektet da skolen skulle utvikle læremidler for realfag.

– Jeg sitter stort sett og oversetter det som allerede er publisert på NDLA i naturfag vg1, og det Eva lager av nytt opplegg.

Stor nytteverdi for mange

Kari Marlene Mulder. Foto.
Kari Marlene Mulder har ansvaret for å lese korrektur på faginnholdet. Foto: privat.

Kari Marlene Mulder er lærer i naturfag og kjemi på Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino. Hennes rolle i prosjektet er å lese korrektur på faginnholdet og fagbegrepene på ressursene som oversettes.

– Siden det finnes minimalt med faglitteratur på samisk innen naturvitenskapene og naturfag, bruker vi ofte mye tid på å finne og vurdere fagbegreper på samisk. I tillegg bidrar jeg med noen opplegg som er tilpasset den samiske læreplanen i naturfag.

Så vidt hun vet, finnes det ingen læremidler på samisk for videregående skole, verken digitalt eller på papir.

–  Det har derfor stor betydning at det nå kommer et digitalt læremiddel på samisk, som er tilgjengelig for alle.

Hun tror at tekstene kan være nyttige også for andre som søker etter naturfaglig informasjon på samisk, siden det finnes så lite digitalt fra før.

NDLA har allerede i lang tid hatt ressurser for sørsamisk ute. På ndla.no finner du nå to ferdige emner i naturfag på nordsamisk. I tillegg kan du velge nordsamisk som språk i språkvelgeren.

I skolen er desember en hektisk måned før oppsummeringa av første termin. Samtidig kan det være ei tid for ekstra hygge og avveksling fra hverdagen. Noen enkle sosiale juleaktiviteter kan bidra til økt trivsel og bedre klassemiljø.

Bilde av julegaver. Foto.
Foto: Pixabay

Gled andre med videosnutter

Lærer Stina. Foto.
Stina anbefaler førjulsaktiviteter som kan glede andre.
Foto: Julie Bjørnstad (CC BY-SA)

– Å glede andre er gratis og kan være givende for både den som gir og den som får, kommenterer Stina Åshildsdatter Grolid. I tillegg til å være engasjert i NDLA jobber hun ved Ole Vig videregående skole i Stjørdal. 

Hun anbefaler oppgaven om å lage videosnutter med gledestips. I denne oppgaven fra vg1 helse- og oppvekstfag skal elevene lage korte videosnutter med mål om å skape og spre glede blant ungdomsskoleelever. Ifølge Stina kan det være hyggelig og meningsfylt å jobbe med disse oppgavene i klassene nå i ei tid som er mørk og kanskje preget av både stress med prøver og mas fra handelsstanden.

Juleverksted i realfag

Har du noen gang tenkt på hvordan du kan bruke minst mulig papir og tid på å pakke inn en pakke? Kanskje ikke, men i geometrioppgaven “Innpakking av julegaver på en rasjonell måte” skal elevene jobbe sammen for å finne ut av nettopp det.

Kom i julestemning i naturfag med mange gode forslag til aktiviteter! Her får dere tips til demoforsøk, filmer og hvordan dere kan lage et juleverksted i naturfag.

Mange fagressurser om jul

I Norge har vi sendt julekort i over 120 år, og på NDLA kan du lese om julekortets historie. I tillegg kan du i tyskfaget jobbe med læringsstien om advents- og juletradisjoner i de tysktalende landene.

Julemat har sterke og lange tradisjoner i Norge. Skal du arrangere julebord? I så fall kan du ta en titt på læringsressursen om julebord i restaurant- og matfag. Det kan også være lurt å tenke på mengdeberegning for å finne ut hvor mye mat du må lage til gjestene som kommer. Du kan finne flere fagressurser ved å søke inne på ndla.no!

God jul! 🎅

27.–29. september arrangeres Yrkes-NM 2022 i Sørlandshallen i Kristiansand. I år er det Agder fylkeskommune som er vertskap. Yrkes-NM består av konkurranser i hele 19 ulike yrkesfag og en utdanningsmesse. Arrangørene forventer å samle 15 000 besøkende elever. 

Helsefagarbeider som rer opp sykeseng. Foto.
Emma Straub er utøver i årets Yrkes-NM. Foto: privat.

Ser fram til Yrkes-NM

Emma Straub har gått vg1 helse- og oppvekstfag og vg2 helsearbeiderfag ved Strinda videregående skole. Hun skal være utøver i helsearbeiderfaget og har store forventninger til arrangementet.

– Det er en konkurranse mellom yrkesutøvere innen helse og omsorg, så det er mennesker som er godt vant til andre mennesker. Jeg håper jeg reiser hjem og tenker at dette har vært en fin opplevelse, og at jeg ikke angrer på at jeg ble med. Uavhengig av om jeg vinner eller ikke.

Til daglig jobber hun som lærling ved St. Olavs hospital i Trondheim. Der har hun varierte arbeidsdager.

– Jeg skal i første omgang være på Medisinsk sengepost for geriatri i ett år, og jeg trives allerede kjempegodt. En typisk arbeidsdag for meg kan blant annet bestå av å gjennomføre enkle kliniske undersøkelser, bistå med sykepleieoppgaver, utføre stell, mobilisere, rapportere og dokumentere eventuelle endringer i pasientens tilstand, kosthold og ernæring. Det viktigste er å være der for pasienten. Mange er engstelige, trenger ei hånd å holde i, et smil når de våkner, og noen som kan gjøre tida på sykehuset litt bedre. Det å få være den personen, er det som gjør jobben så utrolig givende.

Hun visste tidlig at hun ville jobbe innen helsefag.

– Jeg har alltid vært glad i mennesker, og det “å ta vare på” andre. Kroppens anatomi, sykdomslære, kommunikasjon og samhold er noe jeg liker å lære om. Da vi skulle søke videregående, var jeg relativt lei av skole og trengte noe som kunne motivere meg til utdanning. Fra jeg var fire år, har jeg sagt at jeg ønsker å bli jordmor, og jeg visste godt da jeg gikk 10. trinn at jeg var langt fra ferdig med skole hvis jeg ønsket å oppfylle drømmen. Derfor fortalte veilederne oss om helse- og oppvekstfag og litt om det å velge yrkesfag. Jeg følte med en gang at det var rett for meg. Jeg har aldri kjent på en slik motivasjon og skoleglede som det jeg har gjort på videregående. Ja, det har vært tidvis tøft, men resultatene jeg har fått på skolen, gjenspeiler at jeg har valgt rett.

Mye forberedelser

Helsefagarbeider på jobb. Foto.
Til daglig jobber Emma som lærling ved St. Olavs hospital i Trondheim. Foto: privat.

Hun er godt forberedt til NM, og oppgavene er ifølge henne satt sammen av pensumet på skolen.

– Derfor er jeg glad for at jeg har “verdidokumenter”, som jeg kaller det. Det er tekster, oppgaver og innleveringer vi har hatt på skolen. Der har jeg mye faginnhold og teori som jeg må kunne til NM. 

Hun har blant annet brukt NDLA for å forberede seg.

– Selv om oppgavene under NM er fra pensum, er det ikke alt vi har gått gjennom like grundig, eller som jeg har skrevet en lang tekst om. NDLA kommer da godt med! Vi har brukt nettsida mye på skolen, og det er det jeg kaller en sikker kilde. Helse- og oppvekstfag er en egen kategori inne på nettsida, og under der finner vi fagene mine (helsefremmende arbeid, yrkesliv og kommunikasjon og samhandling). Da kan man lett bla opp og få tilgang til fagstoffet. Under mange av fagartiklene er det også spørsmål som jeg har øvd meg på å svare på.

Hun synes at variasjonen i læringsressursene kommer godt med.

– Lesing er ikke alltid like gøy, men det er også linket til videoer og lengre filmer som er relevante innenfor fagfeltet. NDLA er enkelt å forstå, der står det mest relevante og nøyaktig det jeg trenger å vite.

Yrkesfag gir muligheter

Dersom noen vurderer å gå yrkesfag, men samtidig er usikre på valget, har Emma noen gode råd.

– Husk at det er ingen dører som lukker seg. Ikke alle som går yrkesfag, velger å bli lærlinger. Man kan også søke påbygging for å få studiekompetanse. Samtidig har man massevis av ekstra kompetanse og ikke minst arbeidserfaring etter praksis gjennom skolen. 

Hun mener at elever som har gått yrkesfag, sitter på en unik kompetanse.

– De har kunnskap i kommunikasjon, førstehjelp og det å være et medmenneske. Senere hvis du skal søke deltidsjobb på Rema 1000 eller sommervikar på SFO, kan du skrive på CV-en din hvilken yrkesretning du tok på videregående, og du kan bruke veilederne i praksis som referanser. Mulighetene du har ved å velge yrkesfag nå, kontra for 15 år siden, er veldig annerledes. Du kan gå yrkesveien helse- og oppvekstfag, helsefagarbeider, lærling og så fagbrev og likevel ende opp som advokat hvis du heller ønsker det senere. Mulighetene er der, tenk på hva du vil nå, og hva du vil undersøke litt mer. Kanskje finner du ut at du valgte helt rett og har funnet veien du vil gå i lang tid, eller du finner ut at du kanskje ikke vil jobbe med dette for resten av livet. Det er uansett ingen krise!

Skaper blest om yrkesfagene

Læremiddelansvarlige for yrkesfag på NDLA. Foto.
Læremiddelansvarlige for yrkesfag på NDLA, Vigdis Haugan og Haldor Hove. Foto: Tom Knudsen

Haldor Hove er læremiddelansvarlig for de tekniske yrkesfagene på NDLA. Han mener at Yrkes-NM er viktig for de ulike bransjene som deltar.

– Det er en viktig arena og mulighet for elever som er ute i læretid, men også med tanke på økt engasjement rundt bransjene elevene skal ut i.

Vigdis Haugan er læremiddelansvarlig for blant annet helse- og oppvekstfag på NDLA. Hun er enig med Haldor og mener at Yrkes-NM er et viktig arrangement for yrkesfagene.

– Yrkes-NM skaper blest om yrkesfagene og er med på å styrke både yrkesstolthet og yrkesidentitet hos elever og lærlinger. Elevene og lærlingene som deltar, er flotte ambassadører for yrkene sine, og de motiverer andre unge til å velge yrkesfaglige utdanningsløp.

De er begge enige om at det er viktig at bedriftene tar inn lærlinger for å rekruttere til egen bransje.

– For kommunene og helseforetakene er det helt avgjørende å ta inn lærlinger for å rekruttere de beste og mest kompetente arbeidstakerne, sier Vigdis. Det er i dag stort behov for helsefagarbeidere og annet helsepersonell, og dette behovet vil bare øke i årene framover.

Haldor nikker.

– Jeg mener at bedriftene er helt avhengige av lærlinger for å sikre rekruttering til bransjen og for å være med på å forme morgendagens arbeidere, som kan faget ut og inn.