Vi har alle en psykisk helse, men ofte kan den være vanskelig å snakke om. Målet er at det skal bli like lett å snakke om den psykiske som den fysiske helsen, også på skolen. Vi gir deg tips til ressurser for å skape gode diskusjoner og arbeidsøkter i klasserommet.

Under pandemien har vi måtte ta mer avstand fra andre, og flere slitt med ensomhet og psykiske plager. Gjennom åpenhet og dialog i skolen kan vi vise hvor verdifulle vi er for hverandre og forebygge ensomhet og utenforskap.

I samarbeid med VIP Psykisk helse i skolen har NDLA laget flere artikler og oppgaver som skal gjøre det lettere å jobbe med dette temaet i klasserommet. Spesielt relevant er artikkelen Ensomhet og oppgaver om ensomhet. Artikkelen og oppgavene om ensomhet er en del av tverrfaglige temaet Innenfor/utenfor i folkehelse og livsmestring, og kan derfor gjerne jobbes med på tvers av fag.

I verktøykassa på NDLA finner du også mange relevante artikler og oppgaver om psykisk helse og press og stress. Vi har også laget forslag til noen generelle oppgaver om Verdensdagen for psykisk helse.

Du kan lese mer om #løftblikket og årets tema for Verdensdagen for psykisk helse her.

Hva er koronaviruset? Hvordan påvirker viruset meg som elev? Og hvor finner jeg informasjon jeg kan stole på?

Hva er koronaviruset?

Ifølge Folkehelseinstituttet ble koronaviruset først oppdaget i januar 2020. Det nye viruset har flere likheter med SARS-viruset i 2002/2003, og smitter mest sannsynligvis gjennom dråpe- og kontaktsmitte. Du kan i media se viruset bli nevnt ved flere navn:

  • Koronavirus
  • Coronavirus
  • SARS-CoV-2
  • COVID-19

Folkehelseinstituttet forteller at dette nye viruset fører til luftveisinfeksjon og kan gi alt fra milde symptomer til alvorlig sykdom. De rapporterer at alvorlig sykdom og dødsfall er oftest sett hos eldre og personer med underliggende sykdommer.

Skolene åpner på gult nivå

Ifølge UDIR åpner skolene tilnærmet normalt til høsten. Det vil likevel tas flere smittevernhensyn. Sørg for at du holder deg oppdatert på nødvendig informasjon fra egen skole og helsemyndigheter.

Les mer om hvordan koronaviruset påvirker skolehverdagen på UDIR sine hjemmesider.

Hvilken informasjon kan jeg stole på?

Ved store sykdomsutbrudd eller andre kriser vil man dessverre kunne oppleve at noen ønsker å utnytte situasjonen til egen vinning eller for å spre frykt. Vær derfor kritisk til informasjon du leser i sosiale medier eller via andre kanaler. Er du noen gang i tvil, bør du alltid gå til kilder du kan stole på. Her er noen pålitelige nettsteder som deler fakta og informasjon om det nye koronaviruset:

NDLA inviterer alle elever i videregående skole til å konkurrere om beste fagartikkel eller beste dikt i norskfaget.

Liker du å skrive? Nå har du muligheten til å få teksten din publisert på ndla.no!

Du kan levere inn tekst i én av to kategorier:

Sakprosa-konkurranse:

Skriv en fagartikkel på 800–1200 ord der du greier ut om og drøfter et emne innenfor det tverrfaglig temaet “Folkehelse og livsmestring”. Fagartikkelen skal ha en norskfaglig vinkling. Det betyr at du skal ta for deg hvordan ulike tekster kan påvirke helsa vår, og hvordan vi mestrer livene våre. 

Noen tips til aktuelle temaer: 

  • Livet på sosiale medier
  • Skjønnlitteraturen og livet
  • Blogging og ungdommers selvfølelse
  • Psykisk helse på det mørke nettet
  • Språk og identitet
  • Kommunikasjon og generasjonskløfter
  • Medier og makt

Lær om fagartikkel på ndla.no.

Lyrikk-konkurranse

Skriv et dikt med tematikk som kan knyttes til det tverrfaglig temaet “Folkehelse og livsmestring”. Du velger selv innhold og form på diktet.

Noen tips til aktuelle temaer: utenforskap, psykisk helse, perfeksjonspress, lykke, mestring

Lær mer om lyrikksjangeren.

Skrivetips

I denne videoen vil forfatter Anders Bortne gi deg tips til å lykkes med å skrive tekster:

Premiering

1.plass – 1500 kr.  2.plass – 1000 kr. Vinnerne får også teksten sin publisert på NDLA.no. Alle som leverer tekster til konkurransen, er i tillegg med i trekningen av overraskelsespakker fra NDLA.

Vurdering

I begge konkurransene ser vi etter tekster med bevisst språkføring, kreative innfallsvinkler og originalitet. I fagartikkelen vil vi også se en godt strukturert tekst med klar tematisk sammenheng og god kildebruk.

Juryen består av norskredaksjonen til NDLA og forfatter og musiker Anders Bortne.

Frist

Teksten sendes inn via norsklæreren din innen 20. april 2020 til marthemoe@ndla.no.

Elev som sitter og skriver. Illustrasjon.
Delta i NDLAs skrivekonkurranse. Frist 20. april 2020.

Om publisering på ndla.no

Vinnerne av konkurransen gir NDLA retten til å publisere tekstene på ndla.no. Tekstene vil bli markert med Creative Commons-lisensen CC-BY-NC-SA. Les om CC-lisenser: https://creativecommons.org/licenses/?lang=no

ME, TIP og HO? Er du ny i vgs-systemet og opplever at du noen ganger ikke har peiling på hva læreren snakker om?

Slapp helt av! Vi gir deg en liten oppklaring i noen vanlige forkortelser i videregående skole. I denne bloggposten finner du flere forkortelser og fremmedord det kan være lurt å kjenne til – med forklaring selvfølgelig!

Noen ord og uttrykk det kan være greit å kjenne til:

VGS = videregående skole

VGO = videregående opplæring

Kontaktlærer = læreren som har hovedansvar for deg som elev og ansvar for kontakt mellom skolen og hjemmet.

YoU-rådgiver = Rådgiver for yrker og utdanningsvalg skal gi elevene informasjon og oversikt over ulike utdanningsmuligheter og yrker og være veileder slik at elevene kan ta realistiske yrkesvalg. Her vil elever får veiledning i grupper og det er mulig å ta kontakt for individuell oppfølging.

Sosialrådgiver = En rådgiver som har i oppgave er å gi den enkelte elev veiledning og hjelp til å møte sosiale, psykososiale og relasjonelle utfordringer i skolehverdagen. Rådgiveren samarbeider med kontaktlærer.

Fagfornyelsen = en fornyelse av læreplanene i skolen. De nye læreplanene begynte å tre i kraft fra skolestart 2020 og ble så gradvis innført over tre år.

Fraværsgrensa = det finnes ei grense for hvor mye du kan være borte fra et fag før du mister retten til vurdering. Les mer om fraværsgrensa her.

PPT = Pedagogisk-psykologisk tjeneste. En PPT-rådgiver kan utrede om en elev har ulike vansker, og kan vurdere om det er behov for spesialpedagogisk oppfølging.

Høsten 2016 ble det innført en fraværsgrense på 10 % i videregående skole. Dette betyr at man ved 10 % udokumentert fravær eller mer risikerer å miste standpunktkarakter i faget man har fravær i. Det finnes likevel noen unntak fra regelen.

Foto: NTB Scanpix (CC BY-NC-SA)

Dokumentert fravær

Dersom fraværet er dokumentert teller det ikke inn i fraværsgrensen. I tillegg til at fraværet ikke teller inn i fraværsgrensen, kan noe fravær også trekkes fra det totale fraværet. Inntil 10 skoledager med dokumentert fravær kan fjernes fra vitnemålet. For å fjerne fravær grunnet helsemessige årsaker, må man ha vært borte mer enn 3 sammenhengende dager, og man teller da fra fjerde dag med fravær. Ved kroniske lidelser vil det kunne gjelde fra første dag. På Udir sine nettsider kan du lese mer om hva slags fravær som kan dokumenteres.

Fritak for enkelte kjøretimer

Det nye fra høsten 2019 er at de obligatoriske kjøretimene som er vanskeligst å kombinere med skolehverdagen, ikke skal regnes med i fraværsgrensa. Dette gjelder sikkerhetskurs på bane, praktisk øving på landevei og planlegging og kjøring i variert trafikkmiljø. Mer om disse bestemmelsen kan du lese på regjeringens nettsider.

Hvordan regne ut fraværsprosenten?

Antall skoledager skal fordeles over minst 38 uker, men timetallet for faget vil variere fra fag til fag.

Formel for utregning av fraværsprosent (dersom hver time er 45 min.):

Hele året: antall timer fravær / (antall timer i uken · 38) · 100
Første termin: antall timer fravær / (antall timer i uken · 19) · 100

Dersom man har vært borte 8 timer i et fag som har 2 timer i uken, vil man da ha vært borte i over 10 % for hele året.

På Ung.no kan du lese mer om fraværsgrensa.