Er det virkelig slik at elevene lærer mer av å lese på papir? Og er det bare fysiske bøker som kan gi gode leseopplevelser? Med et nytt leseverktøy ønsker NDLA å gjøre lengre digitale tekster lettere å lese og tilgjengelige for alle. 

Marthe Moe og Jan Frode Lindsø leser på henholdsvis nettbrett og bok. Foto.
Jan Frode Lindsø og Marthe Moe utvikler et digitalt verktøy for å støtte lesing av lengre tekster. Foto: Tom Knudsen (CC BY-SA)

Behovet for å legge bedre til rette for lesing av lange tekster i norskfaget var bakgrunnen for at Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) startet arbeidet med å utvikle et leseverktøy.

–  Vi ønsket et digitalt alternativ der elevene kan lese hele romaner uten å måtte scrolle seg gjennom en lang tekst. I tillegg ønsket vi å kunne legge inn spørsmål og refleksjonsoppgaver som lesestopp underveis i teksten, forteller Marthe Moe, læremiddelansvarlig for norskfagene i NDLA. 

Med seg på laget fikk hun kollega Jan Frode Lindsø, som har spesialisering innen IKT- støttet læring og erfaring i utvikling av programvare og webapplikasjoner. Han forteller at en lenge har jobbet med å tilpasse tekst til skjerm, men da ofte kortere tekster i form av fagartikler. Det oppstod derfor et nytt behov når en trengte et verktøy for å presentere lengre tekster. 

– Lange tekster for skjerm krever en annen form for tilrettelegging for å skape en bedre leseopplevelse, forklarer han og legger til at leseverktøyet tar utgangspunkt i det vi vet fra forskningen på lesing på skjerm.

Leseverktøyet til NDLA. Skjermbilde.
Skjembilde av leseverktøyet.

Mange fordeler med skjerm

Lindsø er kjent i debatten rundt digitale verktøy i opplæringen, og han mener fordelene med å lese på skjerm er åpenbare. Han peker blant annet på viktigheten av å kunne skreddersy teksten til den enkelte leser, noe elevene også er positive til. 

– De liker at de kan bestemme oppsettet og skriften selv. Og de liker at de slipper å ha nok ei bok i sekken, forteller Moe. 

Foreløpig kan elevene selv tilpasse skrifttype, farge, bakgrunn, størrelse og oppsett. De kan også markere og få lest opp tekst med talesyntese. I noen tekster er det lagt inn lesestopp som  hjelper elevene til å, stoppe opp og reflektere over viktige sider ved teksten. 

– Vi ønsker å videreutvikle verktøyet, slik at elevene kan logge inn og legge til egne kommentarer i teksten. Det er også mål om å kunne legge inn lydfiler opplest av skuespillere, forteller Moe.

Deler innsikt og tips 

På NKUL torsdag 11. mai kl 14.00 setter Lindsø og Moe søkelys på lesing av lengre tekster i foredraget “Lange tekster på skjerm eller papir. Må vi velge?”. Her vil du få høre om nyere forskning om lesing på skjerm og papir og lære mer om hva vi kan gjøre for å minske forskjellene mellom de to formatene. I foredraget deler Lindsø og Moe innsikt og erfaringer fra utvikling av leseverktøyet, og de gir tips til nyttige lesestrategier for lesing på skjerm.

– Å teste ressurser fra NDLA er kjempeviktig. Da ser vi hva som fungerer for elevene, og kan påvirke hvordan fagressursene blir, forteller lærer Marte Falkevik.

Læreren ved Fagerlia videregående skole i Ålesund er en av mange lærere og elever som har testet og gitt tilbakemeldinger på NDLAs innhold og struktur. Samarbeidet med pilotskoler er blitt en viktig del av arbeidet med å utvikle gode læringsressurser. Her får NDLA hjelp i utforskingen av nye elevaktive og elevfokuserte metoder.

Meningsfylt å teste

– Jeg tror elevene ser veldig mening i det arbeidet de er med på. At de får lov til å være med og vurdere læringsressurser til neste generasjon, sier Falkevik.

Fagerlia videregående skole var en av ni pilotskoler NDLA hadde samarbeid med forrige skoleår.  I februar arrangerte de en mestringsdag på helse- og oppvekstfag der de testet nye ressurser om hverdagsmestring. Lærerne som var med på testen forteller at de gjerne vil bruke ressursene de har testet i undervisninga framover. 

– Vi bruker ndla i stor grad i år og synes dere har gjort en utrolig god jobb. Det har blitt en viktig ressurs i læringsarbeidet. 

Nysgjerrig på hvordan vi tester? Bli med på brukertest på Fagerlia videregående skole i denne videoen:

Fotograf: Ole Martin Sæthermoen

Får fram elevstemmen

Også ved Bodø videregående skole setter de pris på å få teste fagressurser fra NDLA. I høst var VG2-elever med å teste nye ressurser om kropp og seksualitet i det tverrfaglige emnet folkehelse og livsmestring. 

– Det er veldig greit at dere dere gjør dette. Det gjør at selve innholdet blir bedre og undervisninga blir bedre, forteller vg2 elev Cathrine Krane-Jordan fra Bodø videregående skole. 

– Da blir det retta mot oss ungdom som trenger å lære om dette, legger hun til.

Medelevene Maria Jakobsen og Nathalie Greger Chanont forteller at det er veldig lærerikt å få være med og bidra med brukertesting. De setter pris på å bli spurt om sine meninger, at det blir lagt vekt på hva ungdommene tenker og at de kan komme med forslag til forbedringer. 

– Vi føler oss veldig hørt og synes det er fint at vi får være en del av det, sier de. 

Elevene i Bodø synes at temaet er så viktig at de lagde sitt eget undervisningsopplegg for ungdomsskoler basert på ressursene fra NDLA.

Søker nye pilotskoler

Er skolen din interessert i å være med og utvikle ndla.no videre? Vi søker nå etter pilotskoler for skoleåret 2023/2024. Les mer om hva det innebærer og hvordan dere søker om å bli pilotskole på om.ndla.no.

Viktig melding fra NDLA! 

Fra og med mandag 4. april vil ndla.no kun være åpent og tilgjengelig i tidsrommet 21:00 til kl 07:00. 

Young woman sleeping in daylight in white sheets. London, UK

Økte strømpriser har ført til at Nasjonal Digital Læringsarena nå ser seg nødt til å stenge serverne sine når strømmen er på det dyreste. Det betyr at tilgangen til ndla.no forsvinner på dagtid.
Vi utfordrer derfor lærere og elever til å flytte deler av skoledagen over på kveldstid.
Lærere som vil fortsette å bruke oss på dagtid står fritt til å laste ned, bearbeide og gjenbruke innhold som de selv ønsker, for husk: Alt vårt innhold er på åpne lisenser som gir rom for gjenbruk og videre produksjon.

– Vi føler vi nå tar vår del av ansvaret for det grønne skiftet og ser at dette også kan ha fordeler for elevenes læring, sier kommunikasjonsrådgiver i NDLA Endre Skogrand.

Han oppfordrer lærere til å se på dette som en mulighet til å treffe elevene når de er på sitt mest våkne, og viser til forskning som sier at ungdom har godt av å sove lenge om morgenen. 

– NDLA forvalter offentlige midler, så her er det rett og slett snakk om å vise måtehold. Vi anbefaler derfor at lærere tilpasser seg og legger opp til mer digital undervisning på kveldstid, avslutter han.

Møter elevene der de er

Lærere ved Informasjonsteknologi og medieproduksjon på Haugaland vgs, Kjartan Haavik og Åsmund Kringlebotten, samt historielærer Roar Ræstad ved Strinda vgs har umiddelbart stor tro på de nye endringene. De har allerede vært i dialog med positive elever, og er klare til å snu opp ned på undervisningen fra mandag av.

Reduserer forbruket

Medarbeider i NDLA og lektor på elektro og datateknologi, Bjørnar Mortensen Vik, mener grepet NDLA nå tar vil kunne redusere energiforbruket kraftig, samtidig som det er med på å jevne ut strømforbruket gjennom døgnet. – Staten har i lengre tid oppfordrer til at vi skal omfordele strømforbruket vårt for å unngå topper som belaster nettet vårt for mye. At NDLA også sparer mye penger på dette er jo selvsagt en hyggelig bi-effekt, konkluderer Mortensen Vik. 


NDLA vil fortløpende vurdere justeringer av åpningstiden i takt med utviklingen av strømprisene.

Sexolog Stine Cathrine Hasle har laget læringsressurser for videregående elever på ndla.no. Hun er opptatt av ungdom får tilgang på seriøs og kvalitetssikret informasjon, som gjør at de får gode opplevelser og støtte når det er nødvendig.

Her er hennes seks beste tips til voksne som skal snakke med ungdom om kropp og seksualitet:

  1. Tillat alle temaer og vær rolig uansett tematikk. På den måten viser du empati og ungdom hører at med deg kan de prate om absolutt alt.
  2. Lytt til hvilke detaljer ungdom er opptatt av i spørsmålene sine, og gi dem konkrete og kunnskapsbaserte svar. Da oppleves samtalen mer relevant.
  3. Les kvalitetssikret og oppdatert forskning om ungdom. Slik blir kunnskapen du deler oppfattet som mer seriøs og tilpasset deres samtid og kontekst.
  4. Snakker du til en gruppe eller klasse må du lære alle i rommet å anonymisere case, innspill og spørsmål. Da praktiserer du personvern rett.
  5. Ikke ta for gitt kjønnsidentitet, seksuell orientering eller seksuell praksis. Gi ungdom et språk og ordforråd som ikke er heteronormativt og samleiefiksert.
  6. Formuler deg inkluderende. Når ungdom hører at du sier: «de av oss som er …(bi, homo eller hetro)» så hører de at alle tilhører et fellesskap.

Ressursene om kropp og seksualitet på ndla.no er bygget på oppdatert forskning og er tilgjengelig for alle.

Seksualitet skal være en kilde til glede og nytelse, og er noe av det mest dyrebare man har. Ungdomstida er ei viktig tid for å utforske, bli kjent med og lære hvordan en tar vare på egen og andres seksualitet. Sexolog Stine Cathrine Hasle, har laget læringsressurser for videregående skole på ndla.no. Under gir hun seks tips til ungdom for trygg og deilig utforsking denne våren:

Silhuetten av ett ungt par som kysser varandra i motljus, Coney Island
  1. Bli godt kjent med egen kropp og seksualitet. Finn ut hva du liker og ikke liker. Da blir du godt forberedt på å dele dine favorittberøringer med andre.
  2. Husk at seksuelle aktiviteter skal være frivillig for alle parter. Dere skal være våkne og i stand til å samtykke hvert sekund.
  3. Det skal alltid være mulig å ombestemme seg om du blir med på en seksuell aktivitet. Hvis ikke blir det definert som grensekrenkelse.
  4. Blir du sjelden tilfreds av en seksuell aktivitet med partner? Å snakke om det gir verdifull informasjon om hvordan kropper kan fungere ulikt og likt.Ha mest stimuli utvendig – da er det lettest å oppnå tilfredsstillelse og orgasmer. 
  5. Nyt hele kroppen og stimuler utvendig på kjønnsorganene – da er det lettest å oppnå orgasme. 
  6. Blir du ikke behandlet med respekt eller føler deg brukt? Gi beskjed til en god venn/venninne eller en trygg voksen. De kan støtte deg så du finner hjelpetjenester. Husk at du alltid har krav på å bli vist hensyn til 24/7. Det er du som bestemmer over kroppen din ❤️