Fylkesrådet i Troms og Finnmark fylkeskommune har innvilget 2 millioner kroner til utvikling av digitale læremidler på nordsamisk. Kongsbakken videregående skole sitter i førersetet av utviklinga av læremidlene for naturfag sammen med NDLA.

Naturfag i første omgang

Eva Johnsen på skitur. Foto.
Lektor Eva Johnsen er med på å utvikle læremidler for nordsamisk. Foto: privat.

På sikt er det planer om å utvikle flere fag på nordsamisk. De samiske språkfagene skal etter planen utvikles av Nord-Troms videregående skole. De andre skal utvikles av Kongsbakken videregående skole, som først gjennomfører et pilotprosjekt der de utvikler samiske ressurser for naturfag som skal publiseres på NDLA.

Lektor Eva Johnsen mener at Kongsbakken har en dyktig samiskseksjon, og at dette kan være grunnen til at de ble valgt ut.

– Vi i realfagsseksjonen ble forespurt av avdelingslederen, og jeg meldte interesse siden jeg  er lektor i naturfag og har samisk bakgrunn.

Laila Susanne S. Oskarsson er lektor i samisk, og hun tok initiativet til at skolen skulle søke om midler til å lage læremidler på nordsamisk. I utgangspunktet ønsket hun å utvikle læremidler for språkfag, men endte opp med en litt annen rolle i prosjektet da skolen skulle utvikle læremidler for realfag.

– Jeg sitter stort sett og oversetter det som allerede er publisert på NDLA i naturfag vg1, og det Eva lager av nytt opplegg.

Stor nytteverdi for mange

Kari Marlene Mulder. Foto.
Kari Marlene Mulder har ansvaret for å lese korrektur på faginnholdet. Foto: privat.

Kari Marlene Mulder er lærer i naturfag og kjemi på Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino. Hennes rolle i prosjektet er å lese korrektur på faginnholdet og fagbegrepene på ressursene som oversettes.

– Siden det finnes minimalt med faglitteratur på samisk innen naturvitenskapene og naturfag, bruker vi ofte mye tid på å finne og vurdere fagbegreper på samisk. I tillegg bidrar jeg med noen opplegg som er tilpasset den samiske læreplanen i naturfag.

Så vidt hun vet, finnes det ingen læremidler på samisk for videregående skole, verken digitalt eller på papir.

–  Det har derfor stor betydning at det nå kommer et digitalt læremiddel på samisk, som er tilgjengelig for alle.

Hun tror at tekstene kan være nyttige også for andre som søker etter naturfaglig informasjon på samisk, siden det finnes så lite digitalt fra før.

NDLA har allerede i lang tid hatt ressurser for sørsamisk ute. Ressursene på nordsamisk vil bli publisert på ndla.no. Følg med!

I skolen er desember en hektisk måned før oppsummeringa av første termin. Samtidig kan det være ei tid for ekstra hygge og avveksling fra hverdagen. Noen enkle sosiale juleaktiviteter kan bidra til økt trivsel og bedre klassemiljø.

Bilde av julegaver. Foto.
Foto: Pixabay

Gled andre med videosnutter

Lærer Stina. Foto.
Stina anbefaler førjulsaktiviteter som kan glede andre.
Foto: Julie Bjørnstad (CC BY-SA)

– Å glede andre er gratis og kan være givende for både den som gir og den som får, kommenterer Stina Åshildsdatter Grolid. I tillegg til å være engasjert i NDLA jobber hun ved Ole Vig videregående skole i Stjørdal. 

Hun anbefaler oppgaven om å lage videosnutter med gledestips. I denne oppgaven fra vg1 helse- og oppvekstfag skal elevene lage korte videosnutter med mål om å skape og spre glede blant ungdomsskoleelever. Ifølge Stina kan det være hyggelig og meningsfylt å jobbe med disse oppgavene i klassene nå i ei tid som er mørk og kanskje preget av både stress med prøver og mas fra handelsstanden.

Juleverksted i realfag

Har du noen gang tenkt på hvordan du kan bruke minst mulig papir og tid på å pakke inn en pakke? Kanskje ikke, men i geometrioppgaven “Innpakking av julegaver på en rasjonell måte” skal elevene jobbe sammen for å finne ut av nettopp det.

Kom i julestemning i naturfag med mange gode forslag til aktiviteter! Her får dere tips til demoforsøk, filmer og hvordan dere kan lage et juleverksted i naturfag.

Mange fagressurser om jul

I Norge har vi sendt julekort i over 120 år, og på NDLA kan du lese om julekortets historie. I tillegg kan du i tyskfaget jobbe med læringsstien om advents- og juletradisjoner i de tysktalende landene.

Julemat har sterke og lange tradisjoner i Norge. Skal du arrangere julebord? I så fall kan du ta en titt på læringsressursen om julebord i restaurant- og matfag. Det kan også være lurt å tenke på mengdeberegning for å finne ut hvor mye mat du må lage til gjestene som kommer. Du kan finne flere fagressurser ved å søke inne på ndla.no!

God jul! 🎅

27.–29. september arrangeres Yrkes-NM 2022 i Sørlandshallen i Kristiansand. I år er det Agder fylkeskommune som er vertskap. Yrkes-NM består av konkurranser i hele 19 ulike yrkesfag og en utdanningsmesse. Arrangørene forventer å samle 15 000 besøkende elever. 

Helsefagarbeider som rer opp sykeseng. Foto.
Emma Straub er utøver i årets Yrkes-NM. Foto: privat.

Ser fram til Yrkes-NM

Emma Straub har gått vg1 helse- og oppvekstfag og vg2 helsearbeiderfag ved Strinda videregående skole. Hun skal være utøver i helsearbeiderfaget og har store forventninger til arrangementet.

– Det er en konkurranse mellom yrkesutøvere innen helse og omsorg, så det er mennesker som er godt vant til andre mennesker. Jeg håper jeg reiser hjem og tenker at dette har vært en fin opplevelse, og at jeg ikke angrer på at jeg ble med. Uavhengig av om jeg vinner eller ikke.

Til daglig jobber hun som lærling ved St. Olavs hospital i Trondheim. Der har hun varierte arbeidsdager.

– Jeg skal i første omgang være på Medisinsk sengepost for geriatri i ett år, og jeg trives allerede kjempegodt. En typisk arbeidsdag for meg kan blant annet bestå av å gjennomføre enkle kliniske undersøkelser, bistå med sykepleieoppgaver, utføre stell, mobilisere, rapportere og dokumentere eventuelle endringer i pasientens tilstand, kosthold og ernæring. Det viktigste er å være der for pasienten. Mange er engstelige, trenger ei hånd å holde i, et smil når de våkner, og noen som kan gjøre tida på sykehuset litt bedre. Det å få være den personen, er det som gjør jobben så utrolig givende.

Hun visste tidlig at hun ville jobbe innen helsefag.

– Jeg har alltid vært glad i mennesker, og det “å ta vare på” andre. Kroppens anatomi, sykdomslære, kommunikasjon og samhold er noe jeg liker å lære om. Da vi skulle søke videregående, var jeg relativt lei av skole og trengte noe som kunne motivere meg til utdanning. Fra jeg var fire år, har jeg sagt at jeg ønsker å bli jordmor, og jeg visste godt da jeg gikk 10. trinn at jeg var langt fra ferdig med skole hvis jeg ønsket å oppfylle drømmen. Derfor fortalte veilederne oss om helse- og oppvekstfag og litt om det å velge yrkesfag. Jeg følte med en gang at det var rett for meg. Jeg har aldri kjent på en slik motivasjon og skoleglede som det jeg har gjort på videregående. Ja, det har vært tidvis tøft, men resultatene jeg har fått på skolen, gjenspeiler at jeg har valgt rett.

Mye forberedelser

Helsefagarbeider på jobb. Foto.
Til daglig jobber Emma som lærling ved St. Olavs hospital i Trondheim. Foto: privat.

Hun er godt forberedt til NM, og oppgavene er ifølge henne satt sammen av pensumet på skolen.

– Derfor er jeg glad for at jeg har “verdidokumenter”, som jeg kaller det. Det er tekster, oppgaver og innleveringer vi har hatt på skolen. Der har jeg mye faginnhold og teori som jeg må kunne til NM. 

Hun har blant annet brukt NDLA for å forberede seg.

– Selv om oppgavene under NM er fra pensum, er det ikke alt vi har gått gjennom like grundig, eller som jeg har skrevet en lang tekst om. NDLA kommer da godt med! Vi har brukt nettsida mye på skolen, og det er det jeg kaller en sikker kilde. Helse- og oppvekstfag er en egen kategori inne på nettsida, og under der finner vi fagene mine (helsefremmende arbeid, yrkesliv og kommunikasjon og samhandling). Da kan man lett bla opp og få tilgang til fagstoffet. Under mange av fagartiklene er det også spørsmål som jeg har øvd meg på å svare på.

Hun synes at variasjonen i læringsressursene kommer godt med.

– Lesing er ikke alltid like gøy, men det er også linket til videoer og lengre filmer som er relevante innenfor fagfeltet. NDLA er enkelt å forstå, der står det mest relevante og nøyaktig det jeg trenger å vite.

Yrkesfag gir muligheter

Dersom noen vurderer å gå yrkesfag, men samtidig er usikre på valget, har Emma noen gode råd.

– Husk at det er ingen dører som lukker seg. Ikke alle som går yrkesfag, velger å bli lærlinger. Man kan også søke påbygging for å få studiekompetanse. Samtidig har man massevis av ekstra kompetanse og ikke minst arbeidserfaring etter praksis gjennom skolen. 

Hun mener at elever som har gått yrkesfag, sitter på en unik kompetanse.

– De har kunnskap i kommunikasjon, førstehjelp og det å være et medmenneske. Senere hvis du skal søke deltidsjobb på Rema 1000 eller sommervikar på SFO, kan du skrive på CV-en din hvilken yrkesretning du tok på videregående, og du kan bruke veilederne i praksis som referanser. Mulighetene du har ved å velge yrkesfag nå, kontra for 15 år siden, er veldig annerledes. Du kan gå yrkesveien helse- og oppvekstfag, helsefagarbeider, lærling og så fagbrev og likevel ende opp som advokat hvis du heller ønsker det senere. Mulighetene er der, tenk på hva du vil nå, og hva du vil undersøke litt mer. Kanskje finner du ut at du valgte helt rett og har funnet veien du vil gå i lang tid, eller du finner ut at du kanskje ikke vil jobbe med dette for resten av livet. Det er uansett ingen krise!

Skaper blest om yrkesfagene

Læremiddelansvarlige for yrkesfag på NDLA. Foto.
Læremiddelansvarlige for yrkesfag på NDLA, Vigdis Haugan og Haldor Hove. Foto: Tom Knudsen

Haldor Hove er læremiddelansvarlig for de tekniske yrkesfagene på NDLA. Han mener at Yrkes-NM er viktig for de ulike bransjene som deltar.

– Det er en viktig arena og mulighet for elever som er ute i læretid, men også med tanke på økt engasjement rundt bransjene elevene skal ut i.

Vigdis Haugan er læremiddelansvarlig for blant annet helse- og oppvekstfag på NDLA. Hun er enig med Haldor og mener at Yrkes-NM er et viktig arrangement for yrkesfagene.

– Yrkes-NM skaper blest om yrkesfagene og er med på å styrke både yrkesstolthet og yrkesidentitet hos elever og lærlinger. Elevene og lærlingene som deltar, er flotte ambassadører for yrkene sine, og de motiverer andre unge til å velge yrkesfaglige utdanningsløp.

De er begge enige om at det er viktig at bedriftene tar inn lærlinger for å rekruttere til egen bransje.

– For kommunene og helseforetakene er det helt avgjørende å ta inn lærlinger for å rekruttere de beste og mest kompetente arbeidstakerne, sier Vigdis. Det er i dag stort behov for helsefagarbeidere og annet helsepersonell, og dette behovet vil bare øke i årene framover.

Haldor nikker.

– Jeg mener at bedriftene er helt avhengige av lærlinger for å sikre rekruttering til bransjen og for å være med på å forme morgendagens arbeidere, som kan faget ut og inn.

Håvard Krøvel-Velle underviser i mediefag på utdanningsprogram for medium og kommunikasjon ved Volda vidaregåande skule. Saman med elevane sine lagar han engasjerande escape room.

Håvard Krøvel-Velle og Tom Knudsen som produserer 360-bileter til digitale escape room. Foto.
Håvard fekk saman med NDLAs fotograf Tom Knudsen produsert 360-bileter han og elevane kunne bruke i det digitale escape roomet. (Foto: Tom Knudsen)

Escape room som metode

For Håvard er alle former for kreativ medieproduksjon like mykje ein hobby som det er jobb. Idéen med å lage escape room i skulesamanheng fekk han då han starta opp med eit nytt fag på skulen i 2018.

– Faget heiter medieutvikling og handlar mykje om moderne teknologi og nye kommunikasjonsformer. Eg likar tanken på å skape nye og spennande møtestader mellom brukar og medium. Gjennom VR og AR og alle slags tekniske duppedittar kan det som i utgangspunktet har vore tradisjonelle medieuttrykk, bli «levandegjort» og interaktivt.

Han meiner at escape room også kan nyttast som metode i andre fag.

– Erfaringa mi på fjerde skuleåret med dette faget er at det er få ting som er meir engasjerande og spennande for elevane – og for meg sjølv. I tillegg til teknologien handlar det om historieforteljing, og det kan ein gjere i alle fag.

Utvikla i samarbeid med lærar og elevar

I skuleåret 2021/22 har Håvard og klassen hans prøvd ut NDLA si nye løysing for å lage digitale interaktive escape room.

– NDLA og H5P si nettbaserte løysing for interaktiv 360 er eit lågterskelverktøy som er lett å bruke og med stor vinst. Så lenge du får tatt eit bilete eller ein video i 360, eventuelt får laga og eksportert ein 3D-modell i 360, kan det enkelt setjast inn i denne modulen og gjerast interaktivt.

Han meiner at innholdstypen Virtual Tour 360 eignar seg spesielt godt til historieforteljing.

– Som det ligg i ordet, kan det nyttast til virtuelle omvisingar, men også til å fortelje historier og presentere fagstoff på ein engasjerande måte – til dømes gjennom ei escape room-oppleving. Om ein tek i bruk mobiltelefon i tillegg, noko alle har i lomma, kan ein legge til ekstra funksjonalitet, som til dømes å skanne QR-kodar eller Snaplens-kodar for å løyse oppgåver utanfor sjølve modulen.

Nedanfor kan du prøve ein demoversjon av escape roomet dei har laga. Det kan vera lurt å sjå videoen lengre oppe i saken før du byrjar.

På NDLA kan du finne ressursar om å lage escape room og tips til escape room.

På konferansen Bett i London kan man oppleve det siste nye innen teknologi og læring. NDLA var til stede for å ta en sniktitt inn i den digitale glasskula!

Foto: Tom Knudsen (CC BY-SA)

Endret fokus

Bett har blitt arrangert hvert år siden konferansen første gang ble arrangert i 1985, og det er en av verdens største konferanser for læringsteknologi. De siste to årene har konferansen hatt opphold på grunn av den pågående pandemien, men i år ble den arrangert igjen.

Mye tydet på at det ikke var innovasjon som var det sentrale etter to år med pandemi, for store deler av innholdet var gjenkjennelig fra forrige gang Bett ble arrangert. Det er fortsatt mange stands med trykkfølsomme skjermer, VR-briller og programmerbare roboter. Den største forskjellen fra tidligere år handlet først og fremst om det menneskelige.

Mental helse og elevenes velvære

Mental helse og elevers velvære hadde fått en stor del av årets konferanseprogram. Her ble det diskutert utfordringer knyttet til tap av både relasjonell og faglig læring. Også her i Norge er disse problemstillingene aktuelle etter en periode med mye hjemmeskole. I regjeringens rapport Skolen etter koronapandemien kan vi lese at elevene hadde en opplevelse av mer ensomhet og svekket psykisk helse i pandemien, samt at man så en nedgang i elevenes motivasjon og mestring.

På konferansen ble det lagt ekstra stor vekt på det å se elevene, spørre dem, diskutere og skape gode læringsmiljøer. Både med og uten teknologi. Lærere og foredragsholdere kom med eksempler på hvordan bruk av digitale verktøy kan fremme samhandling og kommunikasjon i klasserommet. Mye handler om hvilke ferdigheter og egenskaper vi ønsker å framheve i skolen. Som tidligere skoleminister lord Jim Knight sa: “I really want the school system to change – to be more human!”

Gaming på timeplanen

Det var også tydelig at det var et ekstra fokus på gaming og e-sport på årets konferanse. I Norge tenker kanskje mange at e-sport er en aktivitet kun for de mer profesjonelle spillerne, og noen tenker kanskje spesielt på det ganske ferske studietilbudet for e-sport som i dag ligger under utdanningsprogrammet idrettsfag.

På Bett ble begrepet e-sport brukt for å hente ut nyttige ferdigheter fra gaming og for å gjøre gaming mer seriøst og faglig. Samarbeid, strategisk tenkning, planlegging og kommunikasjon er noen av ferdighetene som kan trenes opp ved hjelp av e-sport, og som vil være nyttige i videre studier og arbeidsliv.