Håvard Krøvel-Velle underviser i mediefag på utdanningsprogram for medium og kommunikasjon ved Volda vidaregåande skule. Saman med elevane sine lagar han engasjerande escape room.

Håvard Krøvel-Velle og Tom Knudsen som produserer 360-bileter til digitale escape room. Foto.
Håvard fekk saman med NDLAs fotograf Tom Knudsen produsert 360-bileter han og elevane kunne bruke i det digitale escape roomet. (Foto: Tom Knudsen)

Escape room som metode

For Håvard er alle former for kreativ medieproduksjon like mykje ein hobby som det er jobb. Idéen med å lage escape room i skulesamanheng fekk han då han starta opp med eit nytt fag på skulen i 2018.

– Faget heiter medieutvikling og handlar mykje om moderne teknologi og nye kommunikasjonsformer. Eg likar tanken på å skape nye og spennande møtestader mellom brukar og medium. Gjennom VR og AR og alle slags tekniske duppedittar kan det som i utgangspunktet har vore tradisjonelle medieuttrykk, bli «levandegjort» og interaktivt.

Han meiner at escape room også kan nyttast som metode i andre fag.

– Erfaringa mi på fjerde skuleåret med dette faget er at det er få ting som er meir engasjerande og spennande for elevane – og for meg sjølv. I tillegg til teknologien handlar det om historieforteljing, og det kan ein gjere i alle fag.

Utvikla i samarbeid med lærar og elevar

I skuleåret 2021/22 har Håvard og klassen hans prøvd ut NDLA si nye løysing for å lage digitale interaktive escape room.

– NDLA og H5P si nettbaserte løysing for interaktiv 360 er eit lågterskelverktøy som er lett å bruke og med stor vinst. Så lenge du får tatt eit bilete eller ein video i 360, eventuelt får laga og eksportert ein 3D-modell i 360, kan det enkelt setjast inn i denne modulen og gjerast interaktivt.

Han meiner at innholdstypen Virtual Tour 360 eignar seg spesielt godt til historieforteljing.

– Som det ligg i ordet, kan det nyttast til virtuelle omvisingar, men også til å fortelje historier og presentere fagstoff på ein engasjerande måte – til dømes gjennom ei escape room-oppleving. Om ein tek i bruk mobiltelefon i tillegg, noko alle har i lomma, kan ein legge til ekstra funksjonalitet, som til dømes å skanne QR-kodar eller Snaplens-kodar for å løyse oppgåver utanfor sjølve modulen.

Nedanfor kan du prøve ein demoversjon av escape roomet dei har laga. Det kan vera lurt å sjå videoen lengre oppe i saken før du byrjar.

På NDLA kan du finne ressursar om å lage escape room og tips til escape room.

På konferansen Bett i London kan man oppleve det siste nye innen teknologi og læring. NDLA var til stede for å ta en sniktitt inn i den digitale glasskula!

Foto: Tom Knudsen (CC BY-SA)

Endret fokus

Bett har blitt arrangert hvert år siden konferansen første gang ble arrangert i 1985, og det er en av verdens største konferanser for læringsteknologi. De siste to årene har konferansen hatt opphold på grunn av den pågående pandemien, men i år ble den arrangert igjen.

Mye tydet på at det ikke var innovasjon som var det sentrale etter to år med pandemi, for store deler av innholdet var gjenkjennelig fra forrige gang Bett ble arrangert. Det er fortsatt mange stands med trykkfølsomme skjermer, VR-briller og programmerbare roboter. Den største forskjellen fra tidligere år handlet først og fremst om det menneskelige.

Mental helse og elevenes velvære

Mental helse og elevers velvære hadde fått en stor del av årets konferanseprogram. Her ble det diskutert utfordringer knyttet til tap av både relasjonell og faglig læring. Også her i Norge er disse problemstillingene aktuelle etter en periode med mye hjemmeskole. I regjeringens rapport Skolen etter koronapandemien kan vi lese at elevene hadde en opplevelse av mer ensomhet og svekket psykisk helse i pandemien, samt at man så en nedgang i elevenes motivasjon og mestring.

På konferansen ble det lagt ekstra stor vekt på det å se elevene, spørre dem, diskutere og skape gode læringsmiljøer. Både med og uten teknologi. Lærere og foredragsholdere kom med eksempler på hvordan bruk av digitale verktøy kan fremme samhandling og kommunikasjon i klasserommet. Mye handler om hvilke ferdigheter og egenskaper vi ønsker å framheve i skolen. Som tidligere skoleminister lord Jim Knight sa: “I really want the school system to change – to be more human!”

Gaming på timeplanen

Det var også tydelig at det var et ekstra fokus på gaming og e-sport på årets konferanse. I Norge tenker kanskje mange at e-sport er en aktivitet kun for de mer profesjonelle spillerne, og noen tenker kanskje spesielt på det ganske ferske studietilbudet for e-sport som i dag ligger under utdanningsprogrammet idrettsfag.

På Bett ble begrepet e-sport brukt for å hente ut nyttige ferdigheter fra gaming og for å gjøre gaming mer seriøst og faglig. Samarbeid, strategisk tenkning, planlegging og kommunikasjon er noen av ferdighetene som kan trenes opp ved hjelp av e-sport, og som vil være nyttige i videre studier og arbeidsliv.

NDLA har avgjort at spansk 2, vg2 industriteknologi, vg2 landbruk og gartnernæring og markedsføring og ledelse 2 skal utvikles fra høsten 2022. I tillegg er det lagt planer fram til 2025 for flere nye fag.

Se hele lista over fagene som prioriteres, nederst i saken.

Foto: Vibeke Klungland (CC BY-SA)

En lang prosess

Pedagogisk leder i NDLA, Margreta Tveisme, forteller at det er ulike årsaker til at det er disse fagene som har blitt prioritert.

– Når det gjelder de fire fagene som vi starter å utvikle høsten 2022, så er alle disse ønsket av flere fylkeskommuner. Vg2 landbruk og gartnernæring og vg2 industriteknologi har det til felles at de oppfyller prinsippet om å prioritere fag med et elevtall som gjør at kommersielle forlag har problemer med å lage læremidler for dem. Markedsføring og ledelse 2 oppfyller prinsippet om å fullføre fag vi har startet på. Det betyr at når vi har laget markedsføring og ledelse 1, bør vi også lage 2, slik at lærere og elever som bruker ressursene våre på ML1, også finner ressurser til ML2 hos oss. Når det gjelder spansk 2, er det et fag som vi tror vil trekke mange elever og lærere til NDLA, og det er også noe som er viktig for oss.

Ifølge daglig leder i NDLA, Sigurd Trageton, er valgene av fag basert på en lang prosess med gitte prinsipper.

– I juni vedtok styret for NDLA noen overordnede prinsipper for valg av nye fag på NDLA. Prinsippene ble utformet med bakgrunn i formålet til NDLA, samfunnsoppdraget vårt og vedtatt strategi fra 2020. Styret fikk gode tilbakemeldinger og innspill til arbeidet fra blant annet fylkene og Forum for brukermedvirkning, hvor vi møter lærerorganisasjonene og Elevorganisasjonen. Med bakgrunn i de vedtatte prinsippene ble det utformet en liste med mulige fag som oppfylte ett eller flere av prinsippene. Listen ble sendt ut til fylkene sammen med et høringsbrev hvor vi ba dem om å meldte tilbake sine behov/prioriteringer både med utgangspunkt i listen og på fritt grunnlag.

Vil dekke et behov

Trageton påpeker at de fleste fagene vil ha en utviklingsperiode på tre år.  

– Fagene vi starter med høsten 2022, vil altså være helt komplette til skolestart høsten 25. Vi ser imidlertid for oss å publisere innhold etter hvert, slik at brukerne kan få glede av læremidlene også før høsten 25. Dette gir også gode muligheter for å tilpasse innholdet gjennom dialog med lærere og elever.

Han håper og tror at de nye læremidlene vil bli populære.

– Vi håper også at de vil fylle de behovene vi har sett og fått meldt inn gjennom denne prosessen. Det vil gi lærere og elever i disse fagene bedre tilgang på læremidler av høy kvalitet og med stor fleksibilitet. Vi håper det gjør det enklere for lærere å gjennomføre god opplæring med nye muligheter for å tilpasse opplæringen til klassen og enkeltelever.

Margreta Tveisme er enig og tror at det vil bety mye for lærerne at NDLA nå skal utvikle disse nye læremidlene fra høsten 2022.

– Vi vet jo at disse fagene er ønsket ute i skolene. Vi tror særlig at lærere i fag der det ikke finnes oppdaterte læremidler, vil bli glade for at vi satser på deres fag. Så skulle vi selvsagt ha laget alle de fagene som ikke har læremidler, men det har vi ikke budsjett til. Men det er også viktig å lage gode digitale læremidler til fag der det finnes bøker, for elevene og lærerne trenger mange ulike og varierte ressurser å velge fra.

Samtidig forsikrer hun oss om at eksisterende fag vil bli vedlikeholdt.

– Fagene våre må kontinuerlig oppdateres, feil må rettes og gode innspill fra brukere må tas med inn i dem. Dette skal vi fortsette med, i tillegg til å lage nye fag. Vi blir ikke tomme for arbeid med det første!

Positiv til nye læringsressurser

En lærer som er positiv til at NDLA skal utvikle læringsressurser for vg2 industriteknologi, er Harry A. Strøm. Han er lærer i teknologi- og industrifag ved Aust-Lofoten videregående skole.

Foto: Tom Knudsen (CC BY-SA)

– Det har jo vært savna, og det er veldig bra at industriteknologi endelig kommer inn på NDLA. Veldig lurt og hensiktsmessig at NDLA tar inn dette her. Det er et stort og komplisert fag.

Ifølge Strøm er det viktig med varierte ressurser som bidrar til å gi elevene en bredde.

– Modulene vi har brukt mest, er tegning og tegningslesing. Ellers bruker vi ressursene blant annet til innlæring og introduksjon av kjernestoff. Vi har også brukt ressursene til tverrfaglig arbeid sammen med historielærer.

Dette er fagene som skal utvikles:

Fra 2022

  • spansk nivå II (fremmedspråk studieforberedende utdanningsprogram)
  • vg2 industriteknologi (bygger på vg1 teknologi- og industriproduksjon)
  • vg2 landbruk og gartnernæring (bygger på vg1 naturbruk)
  • markedsføring og ledelse 2 (programfag studieforberedende utdanningsprogram) 

Fra 2023

  • geografi (fellesfag studieforberedende utdanningsprogram)
  • kunst og visuelle virkemidler 1 og 2 (felles programfag kunst, design og arkitektur)
  • norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge (studieforberedende og yrkesfag)

Fra 2024

  • vg2 helseservicefag (bygger på vg1 helse- og oppvekstfag)
  • biologi 2 (programfag studieforberedende utdanningsprogram)
  • design og arkitektur 1 og 2 (felles programfag kunst,design og arkitektur)

Følgende fag er det ønskelig å utvikle, men det må utsettes av økonomiske hensyn:

  • fransk nivå II (fremmedspråk studieforberedende utdanningsprogram)
  • vg2 tømrer (bygger på vg1 bygg- og anleggsteknikk)
  • politikk og menneskerettigheter (programfag studieforberedende utdanningsprogram)
  • musikk, dans og drama (felles programfag musikk, dans og drama)

Ifølgje opplæringslova kan det i andre fag enn norsk berre brukast lærebøker og andre læremiddel som ligg føre på bokmål og nynorsk til same tid og same pris. NDLA tek både lova og den prinsipielle retten til elevane på høgste alvor.

Foto av elevar som snakkar saman.
Foto: Tom Knudsen (CC BY-SA)

Kompetent språkteam

Ein av grunnane til at elevane har rett på læremiddel på eiga målform, er ifølgje forskrift til opplæringslova at det skal “… gjere det enklare for eleven å gjere seg nytte av opplæringa og sikre dei språklege rettane som eleven har”.

Foto av språkansvarleg Marion Federl.
Språkansvarleg Marion Federl. Foto: Tom Knudsen (CC BY-SA)

Marion Federl er språkansvarleg i NDLA. Ifølgje ho har NDLA produsert læremiddel på begge målformene heilt sidan oppstarten i 2007. Ho kan fortelje at arbeidet med språkvask, korrektur og omsetjing har blitt stadig meir omfattande og stadig meir profesjonalisert.

– I dag har vi eit internt språkteam som består av fem dyktige lærarar med relevant formalkompetanse og ulike typar språkleg tilleggskompetanse og -erfaring. Vi bruker også profesjonelle eksterne aktørar til å hjelpe oss. Vi har ein rammeavtale med Totaltekst, ein stor leverandør av språktenester. Dei har mange offentlege verksemder som kundar, mellom anna Utdanningsdirektoratet. Fleire erfarne språkkonsulentar frå Totaltekst hjelper oss mens vi reviderer fag i samband med fagfornyinga.

Ho fortel om innhaldsrike arbeidsdagar og viktige avgjerder for å lage læremiddel på to målformer.

– Å jobbe med språk i NDLA er både engasjerande, morosamt og slitsamt, og det er sjeldan kjedeleg! Vi lærer noko nytt kvar einaste dag, ikkje “berre” om språk, men også om kva som må til for at samspelet mellom skriftleg tekst, bilete og lyd på ein læringsnettstad skal bli optimalt.

Likestilling og rettferd

Ho meiner at det å tilby læremiddel på både bokmål og nynorsk mellom anna handlar om likestilling og om rettferd.

–  Det handlar om å gi nynorsken ein reell sjanse til å bli brukt – eller oppdaga – som skriftspråk.

Og for at læremiddelet skal bli brukt, er kvaliteten på språket viktig.

–  For elevane er lærebøkene, NDLA og nettsidene til forlaga viktige språklege førebilete. Derfor har vi eit ansvar for å sikre godt og korrekt språk i læremidla våre, og vi har eit ansvar for å tilby læremiddel på begge målformene.

Garantist for læremiddel på begge målformer

Foto av styreleiar John Arve Eide.
Styreleiar John Arve Eide. Foto: Tom Knudsen (CC BY-SA)

John Arve Eide er fylkesdirektør for kultur og mangfald i Viken fylkeskommune og styreleiar i NDLA. Han meiner at prinsippet om å lage læremiddel på begge målformene er viktig.

– NDLA tilbyr læremiddel på begge målformene fordi nynorsk og bokmål er to likeverdige skriftspråk. På vegner av fylkeskommunane er det viktig for oss å vere en garantist for læremiddel av god kvalitet på begge målformene.

Ifølgje han held NDLA fram med dette fordi det opprettheld likeverd og balanse mellom nynorskelevar og bokmålselevar.

– Etter vårt syn er spørsmålet om nynorske læremiddel større enn lovformuleringar og rettar – det handlar også om identitet og kultur. Vi veit alle at for eit lite språksamfunn som det norske er det særs viktig å styrkje språkleg identitet og mangfald dersom vi vil at vi også i framtida skal ha læremiddel på eige språk.


Den 20. november arrangerer Noregs Mållag dagsseminaret “Korleis får me ei god opplæringslov for framtida?” Her vil styreleiar i NDLA, John Arve Eide, delta i ein paneldebatt om målform i læremiddel.