I skolen er desember en hektisk måned før oppsummeringa av første termin. Samtidig kan det være ei tid for ekstra hygge og avveksling fra hverdagen. Noen enkle sosiale juleaktiviteter kan bidra til økt trivsel og bedre klassemiljø.

Foto: Pixabay

Gled andre med videosnutter

Lærer Stina. Foto.
Stina anbefaler førjulsaktiviteter som kan glede andre.
Foto: Julie Bjørnstad (CC BY-SA)

– Å glede andre er gratis og kan være givende for både den som gir og den som får, kommenterer Stina Åshildsdatter Grolid. I tillegg til å være engasjert i NDLA jobber hun ved Ole Vig videregående skole i Stjørdal. 

Hun anbefaler oppgaven om å lage videosnutter med gledestips. I denne oppgaven fra vg1 helse- og oppvekstfag skal elevene lage korte videosnutter med mål om å skape og spre glede blant ungdomsskoleelever. Ifølge Stina kan det være hyggelig og meningsfylt å jobbe med disse oppgavene i klassene nå i ei tid som er mørk og kanskje preget av både stress med prøver og mas fra handelsstanden.

Juleverksted i realfag

Har du noen gang tenkt på hvordan du kan bruke minst mulig papir og tid på å pakke inn en pakke? Kanskje ikke, men i geometrioppgaven “Innpakking av julegaver på en rasjonell måte” skal elevene jobbe sammen for å finne ut av nettopp det.

Kom i julestemning i naturfag med mange gode forslag til aktiviteter! Her får dere tips til demoforsøk, filmer og hvordan dere kan lage et juleverksted i naturfag.

Mange fagressurser om jul

I Norge har vi sendt julekort i over 120 år, og på NDLA kan du lese om julekortets historie. I tillegg kan du i tyskfaget jobbe med læringsstien om advents- og juletradisjoner i de tysktalende landene.

Julemat har sterke og lange tradisjoner i Norge. Skal du arrangere julebord? I så fall kan du ta en titt på læringsressursen om julebord i restaurant- og matfag. Det kan også være lurt å tenke på mengdeberegning for å finne ut hvor mye mat du må lage til gjestene som kommer. Du kan finne flere fagressurser ved å søke inne på ndla.no!

God jul! 🎅

27.–29. september arrangeres Yrkes-NM 2022 i Sørlandshallen i Kristiansand. I år er det Agder fylkeskommune som er vertskap. Yrkes-NM består av konkurranser i hele 19 ulike yrkesfag og en utdanningsmesse. Arrangørene forventer å samle 15 000 besøkende elever. 

Emma Straub er utøver i årets Yrkes-NM. Foto: privat.

Ser fram til Yrkes-NM

Emma Straub har gått vg1 helse- og oppvekstfag og vg2 helsearbeiderfag ved Strinda videregående skole. Hun skal være utøver i helsearbeiderfaget og har store forventninger til arrangementet.

– Det er en konkurranse mellom yrkesutøvere innen helse og omsorg, så det er mennesker som er godt vant til andre mennesker. Jeg håper jeg reiser hjem og tenker at dette har vært en fin opplevelse, og at jeg ikke angrer på at jeg ble med. Uavhengig av om jeg vinner eller ikke.

Til daglig jobber hun som lærling ved St. Olavs hospital i Trondheim. Der har hun varierte arbeidsdager.

– Jeg skal i første omgang være på Medisinsk sengepost for geriatri i ett år, og jeg trives allerede kjempegodt. En typisk arbeidsdag for meg kan blant annet bestå av å gjennomføre enkle kliniske undersøkelser, bistå med sykepleieoppgaver, utføre stell, mobilisere, rapportere og dokumentere eventuelle endringer i pasientens tilstand, kosthold og ernæring. Det viktigste er å være der for pasienten. Mange er engstelige, trenger ei hånd å holde i, et smil når de våkner, og noen som kan gjøre tida på sykehuset litt bedre. Det å få være den personen, er det som gjør jobben så utrolig givende.

Hun visste tidlig at hun ville jobbe innen helsefag.

– Jeg har alltid vært glad i mennesker, og det “å ta vare på” andre. Kroppens anatomi, sykdomslære, kommunikasjon og samhold er noe jeg liker å lære om. Da vi skulle søke videregående, var jeg relativt lei av skole og trengte noe som kunne motivere meg til utdanning. Fra jeg var fire år, har jeg sagt at jeg ønsker å bli jordmor, og jeg visste godt da jeg gikk 10. trinn at jeg var langt fra ferdig med skole hvis jeg ønsket å oppfylle drømmen. Derfor fortalte veilederne oss om helse- og oppvekstfag og litt om det å velge yrkesfag. Jeg følte med en gang at det var rett for meg. Jeg har aldri kjent på en slik motivasjon og skoleglede som det jeg har gjort på videregående. Ja, det har vært tidvis tøft, men resultatene jeg har fått på skolen, gjenspeiler at jeg har valgt rett.

Mye forberedelser

Til daglig jobber Emma som lærling ved St. Olavs hospital i Trondheim. Foto: privat.

Hun er godt forberedt til NM, og oppgavene er ifølge henne satt sammen av pensumet på skolen.

– Derfor er jeg glad for at jeg har “verdidokumenter”, som jeg kaller det. Det er tekster, oppgaver og innleveringer vi har hatt på skolen. Der har jeg mye faginnhold og teori som jeg må kunne til NM. 

Hun har blant annet brukt NDLA for å forberede seg.

– Selv om oppgavene under NM er fra pensum, er det ikke alt vi har gått gjennom like grundig, eller som jeg har skrevet en lang tekst om. NDLA kommer da godt med! Vi har brukt nettsida mye på skolen, og det er det jeg kaller en sikker kilde. Helse- og oppvekstfag er en egen kategori inne på nettsida, og under der finner vi fagene mine (helsefremmende arbeid, yrkesliv og kommunikasjon og samhandling). Da kan man lett bla opp og få tilgang til fagstoffet. Under mange av fagartiklene er det også spørsmål som jeg har øvd meg på å svare på.

Hun synes at variasjonen i læringsressursene kommer godt med.

– Lesing er ikke alltid like gøy, men det er også linket til videoer og lengre filmer som er relevante innenfor fagfeltet. NDLA er enkelt å forstå, der står det mest relevante og nøyaktig det jeg trenger å vite.

Yrkesfag gir muligheter

Dersom noen vurderer å gå yrkesfag, men samtidig er usikre på valget, har Emma noen gode råd.

– Husk at det er ingen dører som lukker seg. Ikke alle som går yrkesfag, velger å bli lærlinger. Man kan også søke påbygging for å få studiekompetanse. Samtidig har man massevis av ekstra kompetanse og ikke minst arbeidserfaring etter praksis gjennom skolen. 

Hun mener at elever som har gått yrkesfag, sitter på en unik kompetanse.

– De har kunnskap i kommunikasjon, førstehjelp og det å være et medmenneske. Senere hvis du skal søke deltidsjobb på Rema 1000 eller sommervikar på SFO, kan du skrive på CV-en din hvilken yrkesretning du tok på videregående, og du kan bruke veilederne i praksis som referanser. Mulighetene du har ved å velge yrkesfag nå, kontra for 15 år siden, er veldig annerledes. Du kan gå yrkesveien helse- og oppvekstfag, helsefagarbeider, lærling og så fagbrev og likevel ende opp som advokat hvis du heller ønsker det senere. Mulighetene er der, tenk på hva du vil nå, og hva du vil undersøke litt mer. Kanskje finner du ut at du valgte helt rett og har funnet veien du vil gå i lang tid, eller du finner ut at du kanskje ikke vil jobbe med dette for resten av livet. Det er uansett ingen krise!

Skaper blest om yrkesfagene

Læremiddelansvarlige for yrkesfag på NDLA, Vigdis Haugan og Haldor Hove. Foto: Tom Knudsen

Haldor Hove er læremiddelansvarlig for de tekniske yrkesfagene på NDLA. Han mener at Yrkes-NM er viktig for de ulike bransjene som deltar.

– Det er en viktig arena og mulighet for elever som er ute i læretid, men også med tanke på økt engasjement rundt bransjene elevene skal ut i.

Vigdis Haugan er læremiddelansvarlig for blant annet helse- og oppvekstfag på NDLA. Hun er enig med Haldor og mener at Yrkes-NM er et viktig arrangement for yrkesfagene.

– Yrkes-NM skaper blest om yrkesfagene og er med på å styrke både yrkesstolthet og yrkesidentitet hos elever og lærlinger. Elevene og lærlingene som deltar, er flotte ambassadører for yrkene sine, og de motiverer andre unge til å velge yrkesfaglige utdanningsløp.

De er begge enige om at det er viktig at bedriftene tar inn lærlinger for å rekruttere til egen bransje.

– For kommunene og helseforetakene er det helt avgjørende å ta inn lærlinger for å rekruttere de beste og mest kompetente arbeidstakerne, sier Vigdis. Det er i dag stort behov for helsefagarbeidere og annet helsepersonell, og dette behovet vil bare øke i årene framover.

Haldor nikker.

– Jeg mener at bedriftene er helt avhengige av lærlinger for å sikre rekruttering til bransjen og for å være med på å forme morgendagens arbeidere, som kan faget ut og inn.

Håvard Krøvel-Velle underviser i mediefag på utdanningsprogram for medium og kommunikasjon ved Volda vidaregåande skule. Saman med elevane sine lagar han engasjerande escape room.

Håvard Krøvel-Velle og Tom Knudsen som produserer 360-bileter til digitale escape room. Foto.
Håvard fekk saman med NDLAs fotograf Tom Knudsen produsert 360-bileter han og elevane kunne bruke i det digitale escape roomet. (Foto: Tom Knudsen)

Escape room som metode

For Håvard er alle former for kreativ medieproduksjon like mykje ein hobby som det er jobb. Idéen med å lage escape room i skulesamanheng fekk han då han starta opp med eit nytt fag på skulen i 2018.

– Faget heiter medieutvikling og handlar mykje om moderne teknologi og nye kommunikasjonsformer. Eg likar tanken på å skape nye og spennande møtestader mellom brukar og medium. Gjennom VR og AR og alle slags tekniske duppedittar kan det som i utgangspunktet har vore tradisjonelle medieuttrykk, bli «levandegjort» og interaktivt.

Han meiner at escape room også kan nyttast som metode i andre fag.

– Erfaringa mi på fjerde skuleåret med dette faget er at det er få ting som er meir engasjerande og spennande for elevane – og for meg sjølv. I tillegg til teknologien handlar det om historieforteljing, og det kan ein gjere i alle fag.

Utvikla i samarbeid med lærar og elevar

I skuleåret 2021/22 har Håvard og klassen hans prøvd ut NDLA si nye løysing for å lage digitale interaktive escape room.

– NDLA og H5P si nettbaserte løysing for interaktiv 360 er eit lågterskelverktøy som er lett å bruke og med stor vinst. Så lenge du får tatt eit bilete eller ein video i 360, eventuelt får laga og eksportert ein 3D-modell i 360, kan det enkelt setjast inn i denne modulen og gjerast interaktivt.

Han meiner at innholdstypen Virtual Tour 360 eignar seg spesielt godt til historieforteljing.

– Som det ligg i ordet, kan det nyttast til virtuelle omvisingar, men også til å fortelje historier og presentere fagstoff på ein engasjerande måte – til dømes gjennom ei escape room-oppleving. Om ein tek i bruk mobiltelefon i tillegg, noko alle har i lomma, kan ein legge til ekstra funksjonalitet, som til dømes å skanne QR-kodar eller Snaplens-kodar for å løyse oppgåver utanfor sjølve modulen.

Nedanfor kan du prøve ein demoversjon av escape roomet dei har laga. Det kan vera lurt å sjå videoen lengre oppe i saken før du byrjar.

På NDLA kan du finne ressursar om å lage escape room og tips til escape room.

På konferansen Bett i London kan man oppleve det siste nye innen teknologi og læring. NDLA var til stede for å ta en sniktitt inn i den digitale glasskula!

Foto: Tom Knudsen (CC BY-SA)

Endret fokus

Bett har blitt arrangert hvert år siden konferansen første gang ble arrangert i 1985, og det er en av verdens største konferanser for læringsteknologi. De siste to årene har konferansen hatt opphold på grunn av den pågående pandemien, men i år ble den arrangert igjen.

Mye tydet på at det ikke var innovasjon som var det sentrale etter to år med pandemi, for store deler av innholdet var gjenkjennelig fra forrige gang Bett ble arrangert. Det er fortsatt mange stands med trykkfølsomme skjermer, VR-briller og programmerbare roboter. Den største forskjellen fra tidligere år handlet først og fremst om det menneskelige.

Mental helse og elevenes velvære

Mental helse og elevers velvære hadde fått en stor del av årets konferanseprogram. Her ble det diskutert utfordringer knyttet til tap av både relasjonell og faglig læring. Også her i Norge er disse problemstillingene aktuelle etter en periode med mye hjemmeskole. I regjeringens rapport Skolen etter koronapandemien kan vi lese at elevene hadde en opplevelse av mer ensomhet og svekket psykisk helse i pandemien, samt at man så en nedgang i elevenes motivasjon og mestring.

På konferansen ble det lagt ekstra stor vekt på det å se elevene, spørre dem, diskutere og skape gode læringsmiljøer. Både med og uten teknologi. Lærere og foredragsholdere kom med eksempler på hvordan bruk av digitale verktøy kan fremme samhandling og kommunikasjon i klasserommet. Mye handler om hvilke ferdigheter og egenskaper vi ønsker å framheve i skolen. Som tidligere skoleminister lord Jim Knight sa: “I really want the school system to change – to be more human!”

Gaming på timeplanen

Det var også tydelig at det var et ekstra fokus på gaming og e-sport på årets konferanse. I Norge tenker kanskje mange at e-sport er en aktivitet kun for de mer profesjonelle spillerne, og noen tenker kanskje spesielt på det ganske ferske studietilbudet for e-sport som i dag ligger under utdanningsprogrammet idrettsfag.

På Bett ble begrepet e-sport brukt for å hente ut nyttige ferdigheter fra gaming og for å gjøre gaming mer seriøst og faglig. Samarbeid, strategisk tenkning, planlegging og kommunikasjon er noen av ferdighetene som kan trenes opp ved hjelp av e-sport, og som vil være nyttige i videre studier og arbeidsliv.

NDLA har avgjort at spansk 2, vg2 industriteknologi, vg2 landbruk og gartnernæring og markedsføring og ledelse 2 skal utvikles fra høsten 2022. I tillegg er det lagt planer fram til 2025 for flere nye fag.

Se hele lista over fagene som prioriteres, nederst i saken.

Foto: Vibeke Klungland (CC BY-SA)

En lang prosess

Pedagogisk leder i NDLA, Margreta Tveisme, forteller at det er ulike årsaker til at det er disse fagene som har blitt prioritert.

– Når det gjelder de fire fagene som vi starter å utvikle høsten 2022, så er alle disse ønsket av flere fylkeskommuner. Vg2 landbruk og gartnernæring og vg2 industriteknologi har det til felles at de oppfyller prinsippet om å prioritere fag med et elevtall som gjør at kommersielle forlag har problemer med å lage læremidler for dem. Markedsføring og ledelse 2 oppfyller prinsippet om å fullføre fag vi har startet på. Det betyr at når vi har laget markedsføring og ledelse 1, bør vi også lage 2, slik at lærere og elever som bruker ressursene våre på ML1, også finner ressurser til ML2 hos oss. Når det gjelder spansk 2, er det et fag som vi tror vil trekke mange elever og lærere til NDLA, og det er også noe som er viktig for oss.

Ifølge daglig leder i NDLA, Sigurd Trageton, er valgene av fag basert på en lang prosess med gitte prinsipper.

– I juni vedtok styret for NDLA noen overordnede prinsipper for valg av nye fag på NDLA. Prinsippene ble utformet med bakgrunn i formålet til NDLA, samfunnsoppdraget vårt og vedtatt strategi fra 2020. Styret fikk gode tilbakemeldinger og innspill til arbeidet fra blant annet fylkene og Forum for brukermedvirkning, hvor vi møter lærerorganisasjonene og Elevorganisasjonen. Med bakgrunn i de vedtatte prinsippene ble det utformet en liste med mulige fag som oppfylte ett eller flere av prinsippene. Listen ble sendt ut til fylkene sammen med et høringsbrev hvor vi ba dem om å meldte tilbake sine behov/prioriteringer både med utgangspunkt i listen og på fritt grunnlag.

Vil dekke et behov

Trageton påpeker at de fleste fagene vil ha en utviklingsperiode på tre år.  

– Fagene vi starter med høsten 2022, vil altså være helt komplette til skolestart høsten 25. Vi ser imidlertid for oss å publisere innhold etter hvert, slik at brukerne kan få glede av læremidlene også før høsten 25. Dette gir også gode muligheter for å tilpasse innholdet gjennom dialog med lærere og elever.

Han håper og tror at de nye læremidlene vil bli populære.

– Vi håper også at de vil fylle de behovene vi har sett og fått meldt inn gjennom denne prosessen. Det vil gi lærere og elever i disse fagene bedre tilgang på læremidler av høy kvalitet og med stor fleksibilitet. Vi håper det gjør det enklere for lærere å gjennomføre god opplæring med nye muligheter for å tilpasse opplæringen til klassen og enkeltelever.

Margreta Tveisme er enig og tror at det vil bety mye for lærerne at NDLA nå skal utvikle disse nye læremidlene fra høsten 2022.

– Vi vet jo at disse fagene er ønsket ute i skolene. Vi tror særlig at lærere i fag der det ikke finnes oppdaterte læremidler, vil bli glade for at vi satser på deres fag. Så skulle vi selvsagt ha laget alle de fagene som ikke har læremidler, men det har vi ikke budsjett til. Men det er også viktig å lage gode digitale læremidler til fag der det finnes bøker, for elevene og lærerne trenger mange ulike og varierte ressurser å velge fra.

Samtidig forsikrer hun oss om at eksisterende fag vil bli vedlikeholdt.

– Fagene våre må kontinuerlig oppdateres, feil må rettes og gode innspill fra brukere må tas med inn i dem. Dette skal vi fortsette med, i tillegg til å lage nye fag. Vi blir ikke tomme for arbeid med det første!

Positiv til nye læringsressurser

En lærer som er positiv til at NDLA skal utvikle læringsressurser for vg2 industriteknologi, er Harry A. Strøm. Han er lærer i teknologi- og industrifag ved Aust-Lofoten videregående skole.

Foto: Tom Knudsen (CC BY-SA)

– Det har jo vært savna, og det er veldig bra at industriteknologi endelig kommer inn på NDLA. Veldig lurt og hensiktsmessig at NDLA tar inn dette her. Det er et stort og komplisert fag.

Ifølge Strøm er det viktig med varierte ressurser som bidrar til å gi elevene en bredde.

– Modulene vi har brukt mest, er tegning og tegningslesing. Ellers bruker vi ressursene blant annet til innlæring og introduksjon av kjernestoff. Vi har også brukt ressursene til tverrfaglig arbeid sammen med historielærer.

Dette er fagene som skal utvikles:

Fra 2022

  • spansk nivå II (fremmedspråk studieforberedende utdanningsprogram)
  • vg2 industriteknologi (bygger på vg1 teknologi- og industriproduksjon)
  • vg2 landbruk og gartnernæring (bygger på vg1 naturbruk)
  • markedsføring og ledelse 2 (programfag studieforberedende utdanningsprogram) 

Fra 2023

  • geografi (fellesfag studieforberedende utdanningsprogram)
  • kunst og visuelle virkemidler 1 og 2 (felles programfag kunst, design og arkitektur)
  • norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge (studieforberedende og yrkesfag)

Fra 2024

  • vg2 helseservicefag (bygger på vg1 helse- og oppvekstfag)
  • biologi 2 (programfag studieforberedende utdanningsprogram)
  • design og arkitektur 1 og 2 (felles programfag kunst,design og arkitektur)

Følgende fag er det ønskelig å utvikle, men det må utsettes av økonomiske hensyn:

  • fransk nivå II (fremmedspråk studieforberedende utdanningsprogram)
  • vg2 tømrer (bygger på vg1 bygg- og anleggsteknikk)
  • politikk og menneskerettigheter (programfag studieforberedende utdanningsprogram)
  • musikk, dans og drama (felles programfag musikk, dans og drama)