Demokrati og medborgerskap

Demokrati og medborgerskap handler om å stimulere elevene til å bli aktive medborgere, forstå sammenhengen mellom plikter og rettigheter, tenke kritisk og forholde seg til mangfold og uenighet på en respektfull måte. På NDLA finner du ressurser for det tverrfaglige temaet.

Stortingssalen.
Foto: Vidar Ruud/NTB Scanpix

Relevant i de fleste fag

Eivind Sehested Zakariassen er læremiddelansvarlig for de tverrfaglige temaene og religion og etikk. Han har gjort seg opp en del tanker rundt det tverrfaglige temaet, og hva det vil si for den enkelte læreren.

– Når vi har fått demokrati og medborgerskap som et tverrfaglig tema, betyr dette både at temaet skal belyses fra ulike faglige vinkler, og at vi bør se etter muligheter for å samarbeide på tvers av fag om dette temaet. Det å være en god medborger og delta i demokratiet er noe som er relevant i de aller fleste fag, og det å lære elevene dette er et av de viktigste oppdragene skolen har.

Han mener at elevenes møte med stemmeretten kan være en fin inngang til temaet.

– Elevene kan bruke stemmeretten sin for første gang mens de er elever på videregående skole eller kort tid etter at de er ferdige. Opplæring i demokrati og medborgerskap på videregående er en gyllen mulighet for skolen til å påvirke elevene til å bli aktive deltakere i demokratiet. Til dette har vi laget nye ressurser for førstegangsvelgere, som vi lanserer sammen med Medietilsynet. På onsdag 25. august kl. 1430 presenteres disse ressursene sammen med andre valgressurser fra Elevkanalen, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap, og faktisk.no.

Eivind Sehested Zakariassen er læremiddelansvarlig for de tverrfaglige temaene og religion og etikk.
Eivind Sehested Zakariassen er læremiddelansvarlig for de tverrfaglige temaene og religion og etikk. Foto: Tom Knudsen

Ifølge Zakariassen handler demokrati og medborgerskap imidlertid om mye mer enn å stemme ved valg.

– Vi kan opptre som gode medborgere som elever, studenter, i arbeidslivet, på idrettsbanen, i sosiale medier, blant venner og i dagligdagse situasjoner. Det handler om å forholde seg til andre på en respektfull måte og tolerere at vi er forskjellige. Samtidig handler det om å kunne si fra og stå for sine meninger og å ha et kritisk og bevisst forhold til kilder.

Tor Ivar Utvik er redaksjonsmedarbeider i NDLA med spesielt ansvar for demokrati og medborgerskap. Han mener at dette tverrfaglige temaet åpner opp for muligheter ikke bare for å samarbeide på tvers av fag, men også for dybdelæring.

– Elevene som begynner på videregående skole i høst, har kanskje ikke det samme forholdet til 22. juli som tidligere elever. Dette er et eksempel på et tema som egner seg for dybdelæring på tvers av fag, og som det bør settes av nok tid til.

Jobb tverrfaglig

Zakariassen oppfordrer de som skal jobbe med tverrfaglige temaer, om å utnytte mulighetene.

– Utnytt de mulighetene dere har til å jobbe på tvers av fellesfagene, men vurder også å blande inn programfagene. I noen sammenhenger kan det også være fruktbart å samarbeide på tvers av trinn eller på tvers av programfag. Flere av de tverrfaglige oppleggene på NDLA går også på tvers av de tverrfaglige temaene, som for eksempel “Kampen mot vindmøllene” og “Livsstilsløgner”.

Han har forståelse for at prosjektarbeid kan være krevende, men har gode råd om arbeidsmetoder.

– Hvis det vanskelig å organisere større prosjekter som involverer mange, kan man i det minste samordne terminplanene sine, slik at beslektede temaer faller sammen i tid. En enkel måte å jobbe tverrfaglig på er for eksempel å jobbe med en film fra flere ulike faglige synsvinkler. Våre oppgaver til filmen Alle utlendinger har lukka gardiner er eksempler på en slik form for tverrfaglighet.

Og i løpet av høsten vil det komme enda mer innhold.

– Nå i høst skal mange elever stemme for første gang. Da er det viktig å sette av tid til å jobbe ekstra med valget. I løpet av høsten kommer det flere tverrfaglige ressurser som er beregnet på førstegangsvelgeren.

Zakariassen nevner i tillegg at det sammen med disse ressursene har kommet et større prosjektarbeid knyttet til 22. juli, som det kan jobbes med i forbindelse med 10-årsmarkeringen.

Demokrati og medborgerskap på NDLA

Ifølge Utvik er demokratiet, både i Norge og ellers i verden, sårbart og trues på ulike måter.

– Vi kan ikke ta demokratiet for gitt, men da må vi lære om de rettigheter og plikter som et demokrati innebærer. Det er derfor viktig at vi alle jobber sammen for å lære hvilket ansvar det ligger på oss for at demokratiet skal bestå. Ved at de lærer om demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema, ønsker vi at alle elever ikke bare skal være aktive medborgere, men også videreutvikler demokratiet i Norge.

Tor Ivar Utvik er redaksjonsmedarbeider i NDLA med spesielt ansvar for demokrati og medborgerskap.
Tor Ivar Utvik er redaksjonsmedarbeider i NDLA med spesielt ansvar for demokrati og medborgerskap. Foto: Tom Knudsen

I læringsstien Bør 16-åringer ha stemmerett? skal elevene sette seg grundig inn i forsøksprosjektet med stemmerett for 16-åringer som ble gjennomført i 2011 og 2015. De blir kjent med hvilke erfaringer man gjorde seg i prosjektet, og hvilke argumenter som brukes i debatten. Elevene får muligheten til å bli mer bevisst på sin egen rolle som aktiv medborger i demokratiet.

LilleStortinget er et politisk rollespill der elevene får oppleve hvordan det er å være politiker, og hvordan det norske demokratiet fungerer i praksis. LilleStortinget ble opprinnelig utarbeidet av Atle Oanes og arrangert første gang i 2006. Senere har dette spredt seg til mange skoler og utviklet seg videre. Vi presenterer en versjon som går over to dager.

I Bløff med statistikk lærer elevene å bli kritiske til framstillinger av statistikk og vitenskap. De får selv erfare hvor lett det er å manipulere tall gjennom en bløff-med-statistikk-simulator. Her finner de også grundig informasjon om hvordan tall og vitenskap bør brukes og forstås.

I tillegg oppfordrer de to læremiddelprodusentene alle til å følge med utover skoleåret.

– I demokrati og medborgerskap jobber vi nå med temaer som ytringsfrihet, konspirasjonsteorier, ekstremisme og radikalisering, sier Utvik avslutningsvis.