• Fagblogg
  • Hvordan utvikler NDLA læremidler?

Hvordan utvikler NDLA læremidler?

Helt siden 2007 har NDLA utviklet digitale læremidler av høy kvalitet. De læremiddelansvarlige i NDLA har bakgrunn som lærere, og flere har også vært lærebokforfattere. I 2017 vant NDLA den største internasjonale utmerkelsen innen området åpne læremidler Open Education Awards for Excellence, og NDLA har opplevd økende positiv oppmerksomhet både i Norge og internasjonalt for sitt arbeid siden oppstarten.

Høy faglig kvalitet

Inga Berntsen Rudi jobber som læremiddelansvarlig for historie, samfunnskunnskap og sosiologi og sosialantropologi, og hun har siden 2008 jobbet i ulike redaksjoner og prosjekter i NDLA. Hun er utdannet lærer med historie hovedfag og statsvitenskap mellomfag. I tillegg har hun bakgrunn fra både barneskole, ungdomstrinn og videregående skole.

Inga Berntsen Rudi og Eivind Sehested Zakariassen er begge læremiddelansvarlige hos NDLA. Foto: Tom Knudsen

– Først og fremst analyserer vi læreplanen og finner ut hva vi må ha med i faget basert på kjerneelementer og kompetansemål samt de tverrfaglige temaene. Når vi nå jobber med å revidere fagene i henhold til fagfornyelsen, ser vi også på hva vi har fra før av som vi enten kan gjenbruke som det er, eller som må skrives om for å dekke målene i den nye læreplanen. Vi jobber aktivt med å lage fagartikler og oppgaver til alle nye begreper og nye kompetansemål.

I tillegg kan hun opplyse om at NDLA kjøper inn innhold som undervisningsfilmer, animasjoner, podkaster og illustrasjoner som knyttes til resten av det faglige innholdet.

Tverrfaglighet

Eivind Sehested Zakariassen har til sammen 15 års erfaring som lærer i ungdomsskolen og i videregående skole. I NDLA er han ansvarlig for det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap.

– Vi vil tilby ressurser som legger opp til ulik grad av tverrfaglig samarbeid. I noen tilfeller samler vi ulike fagressurser knyttet til et felles tema, slik at man kan jobbe med dem separat i de ulike fagene. I andre tilfeller vil det være prosjekter som krever større grad av samarbeid på tvers av fag, der temaet eller problemstillingen står i sentrum – ikke fagene. Vi prøver å gjøre tverrfaglighet enklere å gjennomføre ved å foreslå ulike måter å jobbe tverrfaglig på. Selv om man jobber på tvers av fag, skal læreplanen i de ulike fagene dekkes. Et godt tverrfaglig prosjekt skal ikke føles som noe man gjør i tillegg, men som en måte å jobbe med målene i faget på som skaper enda mer dybdelæring.

Utvikling og samarbeid

Ifølge Sehested Zakariassen jobber NDLA tett med andre aktører. I de tverrfaglige temaene samarbeider NDLA med Skoleprogrammet VIP i folkehelse og livsmestring, NORAD i bærekraftig utvikling og Dembra i demokrati og medborgerskap.

– Vi opplever ofte at vi kan dra nytte av hverandre i slike samarbeid. Vi får tilgang på fagekspertise og gode ressurser. Våre samarbeidspartnere kan nå ut til videregående skoler på en effektiv måte og dra nytte av vår erfaring med å jobbe mot denne målgruppen.

Inga Berntsen Rudi og Eivind Sehested Zakariassen på stand med NDLA på NKUL. Foto: Magnus Stivi

Berntsen Rudi har også bare gode erfaringer med slike samarbeid. Hun kan nevne SSB, FN-sambandet, Arkivverket og Tidvis som eksempler på samarbeidspartnere.

– Det er veldig positivt med eksterne samarbeidspartnere. Ofte har vi en avtale som gjør at vi deler kompetanse og undervisningsopplegg oss imellom, noe som gjør at begge parter kommer styrket ut.

Brukermedvirkning

Ifølge KS sin læremiddelundersøkelse fra 2017 mente lærere i videregående skole at NDLA er det digitale læremiddelet som holder høyest faglig kvalitet. Noe av grunnen til at kvaliteten på læremidlene oppleves så bra som den gjør, er at NDLA i stor grad jobber tett på skoler og klasser fra hele landet.

Julie Bjørnstad er leder av pilotskoleordningen. Hun er lærer og har jobbet i videregående skole siden 2007. Teamet hennes jobber med å teste ut nye idéer og ressurser i ulike klasser på skoler NDLA samarbeider med.

Julie Bjørnstad og Guttorm Hveem jobber direkte mot brukerne til NDLA. Foto: Tom Knudsen

– Når vi besøker skoler, får vi snakke både med lærere som liker NDLA og bruker ressursene mye, lærere som ikke kjenner så godt til NDLA, og lærere som er mer lunkne til å bruke NDLA i sin undervisning. Det som er felles for alle de nevnte gruppene, er at de setter stor pris på å få lov til å komme med tilbakemeldinger og tips – og av og til hjertesukk – der målet er å gjøre læremidlene bedre og mer brukervennlige. Det aller gildeste er selvfølgelig å snakke med elever. Vi har fått fantastisk mange gode tilbakemeldinger på ressursene våre fra elevene. De er veldig bevisste på hva de liker, hva som motiverer, og hva som gjør at de lærer.

Funnene fra fokusgruppeintervjuer og brukertester blir delt med alle redaksjonene i NDLA. Ifølge Bjørnstad brukes disse tilbakemeldingene til å justere ressurser som er brukertestet, og til å designe framtidige ressurser.

Guttorm Hveem er brukerkontakt i NDLA og har jobbet som lærer i 6 år. Det er han som sitter i den andre enden når brukerne sender inn spørsmål eller tilbakemeldinger til læremidlene fra ndla.no. Han tar imot alle små og store spørsmål og innspill fra brukerne. Ved hjelp av kollegaer og andre fagfolk har han til nå svart på nesten 20 000 spørsmål relatert til NDLA.

– Noen lurer på om det er feil i fasiten, hvor vi har gjemt fasiten, om det er feil i oppgavene, om vi kan forklare et ord bedre, om vi kan oppdatere lenker og andre tilbakemeldinger.

Han kan fortelle at NDLA retter feil så raskt som mulig og er takknemlige for all konstruktiv kritikk. På grunn av dyktige medarbeidere og tilbakemeldinger fra brukerne kan NDLA sørge for at elevene til enhver tid har tilgang på oppdatert fagstoff.

Økt bruk

I tillegg til å være brukerkontakt har Hveem ansvaret for måling og analyse. Han kan opplyse om at NDLA har hatt en massiv økning i bruk etter at skolene stengte i mars. Målet var opprinnelig å skulle passere 90 000 besøk på en god dag i mai.

– Tirsdag etter at skolene stengte, klokket vi inn 134 500 besøk. Deretter lå besøkene stabilt mellom 100 000 og 130 000 besøk fram til midten av mai.

Ifølge Hveem brukte de som brukte NDLA fra før, ressursene enda mer i denne perioden, men det kom også til enda flere nye brukere, både fra videregående skole og fra ungdomsskoler.