• Innlegg
  • Læringsressurser: Pressens samfunnsoppdrag og kommunikasjon i krisetider

Læringsressurser: Pressens samfunnsoppdrag og kommunikasjon i krisetider

Unntakstilstanden i Norge er ikke stas, men likevel så relevant for mediefagene. Situasjonen aktualiserer ikke bare krisekommunikasjon, men også pressens samfunnsoppdrag, offentlighet og medienes rolle i samfunnet.

NTB scanpix, Ekornesvåg, Svein Ove, CC-by-nc-sa

Praktisk arbeidsoppdrag:
Koronaviruset – pressens samfunnsoppdrag.

  • Gjør research. Les gjennom nyhetssaker fra ulike nettaviser.
  • Sett deg inn i fagstoff om pressens samfunnsoppdrag. (Se bakgrunnstekst om medienes samfunnsoppdrag under).  
  • Du skal så lage en drøftende tekst, podcast eller YouTube-innslag der du tar for deg denne problemstillingen:

Hvordan utøver norsk presse sitt samfunnsansvar når det gjelder å informere om koronaviruset?

  • Teksten skal være på 2–3 sider, podcasten på 5–7 minutter, det samme med YouTube-innslaget.
  • Det er viktig at du viser til ulike argumenter og drøfter problemstillingen.

Arbeidsmetode:

  • Du skal opprette et Google-dokument som du deler med faglæreren din. Husk å gi læreren redigeringstilgang!
  • Viktig at du jobber med oppgaven i dette Google-dokumentet slik at læreren kan følge arbeidsprosessen din og gi deg tilbakemeldinger underveis. Jobber du med podcast/ YouTube-innlegg deler du manus og framdriftsplan i Google-dokumentet.  
  • Deadline: Til slutt leverer du det ferdige produktet til en avtalt tid.
  • Slik kan du bygge opp medieproduktet:
  1. Innledning – kort beskrivelse av tema/hva oppgaven handler om, inkl. problemstilling.
  2. Hoveddel – her skal du vise til ulike sider ved problemstillingen, du må vise til ulike eksempler og egne selvstendige refleksjoner.
  3. Konklusjon – her skal du oppsummere kort hva du har kommet frem til gjennom drøftingen
  4. Kilder  – liste med kilder (ha det i description dersom podcast/video)

Medieuttrykk og mediesamfunnet – Lag podkast

Bakgrunnstekst: Medienes samfunnsoppdrag

For at demokratiet vårt skal fungere, er innbyggerne avhengige av informasjon. Mediene skal ivareta dette. Nyhetsmediene skal formidle informasjon som gjør at folk kan delta i samfunnsdebatten og ta bevisste valg. Det ligger mye makt i dette ansvaret.                          

Presse
Foto: NTB Scanpix, CC-by-nc-sa

Medienes samfunnsoppdrag

Mediene har en sentral samfunnsrolle. Nyhetsmediene skal formidle informasjon som gjør at folk kan delta i samfunnsdebatten og ta bevisste valg, dette er en viktig del av det vi kaller for medienes samfunnsoppdrag. Hvis vi skal ta aktivt del i samfunnet og delta i den offentlige debatten er vi altså avhengig av mediene.

Mediene skal tale enkeltmenneskets sak mot autoritetene og avsløre maktmisbruk og kritikkverdige forhold hos myndighetene. I et demokrati skal alle grupper i samfunnet være synlig og ha mulighet til å komme gjennom med sin stemme. Mediene skal beskrive virkeligheten og speile det samfunnet vi er en del av.

Mediene i demokratiet

Mediene spiller en grunnleggende rolle i demokratiet. For at demokratiet vårt skal fungere, er innbyggerne avhengige av informasjon. Mediene skal ivareta dette. Det ligger mye makt i dette ansvaret. Mediene skal presentere et utvalg av informasjon på en måte som er relevant og forståelig.

Det er for eksempel viktig at mediene dekker valgkampen bredt i forkant av et Stortingsvalg. Hva står de ulike politiske partiene for? Hvilke partier er opptatt av miljøsaker og hva mener de ulike partiene om skole og utdanning?

Mediene skal holde oss oppdatert på viktige spørsmål. Aktiv deltakelse i samfunnsdebatten krever kunnskap og innsikt. I et demokrati er vi avhengig av en arena der vi kan diskutere oss fram til gode måter å styre fellesskapet.

I den offentlige debatten diskuterer vi for eksempel hva som er gode løsninger på våre felles problemer og hvordan skattepengene skal brukes. Mediene kan påvirke hva og hvem som slipper til i offentligheten.

Mediene skal føles relevant for alle og treffe bredt, et mangfold av stemmer i offentligheten er en demokratisk forutsetning. Mediene har et spesielt ansvar for at ulike grupper og syn kommer til uttrykk.

Krisekommunikasjon

  1. Søk på nett og finn svar.
    • Hva er en krise?
    • Hvordan og hvorfor har covid-19 satt Norge i en krisesituasjon?
    • Hva er krisekommunikasjon?
  2. Les artikler om Krisekommunikasjon, og tenk også selv: Medieuttrykk og mediesamfunnet – Krisekommunikasjon og Reiseliv – Kommunikasjon i kriser
    • Hvorfor har organisasjoner og bedrifter planer for krisekommunikasjon?
    • Hvorfor har regjering, fylker og kommuner ofte planene klare for hvordan kommunisere i en krisesituasjon?
    • Gå inn på nettsiden til kommunen du bor i, hvordan kommuniserer kommunen med innbyggerne om covid-19?
  3. Hvilken erfaring har dere gjort dere med myndighetenes krisekommunikasjon?
    • 12.mars 2020 ble det bestemt at alle skoler i Norge skulle stenge.
      • Individuelt: Tenk over og skriv ned hvilken informasjon du har fått, av hvem, når og hvordan. Hvilken informasjon fikk du av skolen, og i hvilken kanal?
      • I grupper: Hvilken sammenheng er det mellom myndighetens og skolens informasjon, tenker dere? Diskuter med andre elever opplevelsen dere har etter kommunikasjonen om denne bestemmelsen, både nasjonalt og lokalt. Bli enige om hva dere kjenner igjen fra punktene under.
      • Kjennetegn ved plan for krisekommunikasjon:
        • Situasjoner planen skal iverksettes
        • Tiltak: Hvilken informasjon skal til hvem og når?
        • Hvem som har ansvar for å gjennomføre tiltakene.
        • Hvordan mediene skal håndteres i krisesituasjonen
  4. Refleksjon i sosiale medier
    • Hvor trygg føler du deg på at du har fått god nok informasjon?
    • Del refleksjonene dine i en gruppe på sosiale medier, etter avtale med lærer.


Medievaner blant unge

Sosiale medier kan brukes på mange ulike måter.

  1. Se filmen: Medieuttrykk og mediesamfunnet – Medievaner blant unge Hvordan kjenner du deg igjen i hvordan ungdommen i filmen bruker sosiale medier?
  2. Fortell læreren hvilke sosiale medier du bruker og til hva: Hvordan kan du ta med deg erfaringene dine fra sosiale medier inn i de neste ukene uten fysisk tilstedeværelse på skolen? Skriv en kort oversikt som du deler med lærer og medelever.
  3. Synkron og asynkron nettkommunikasjon: Finn ut og klargjør forskjellen på synkron og asynkron nettkommunikasjon. Hvilke verktøy bruker du asynkront, og hvilke bruker du synkront? Hvilke fordeler og ulemper er det med asynkron og synkron kommunikasjon? Til hva er det best å bruke hvilke verktøy?
  4. Diskuter i grupper på nett: Planlegg å bruke sosiale medier aktivt til samarbeid og læring i disse tider? Hvilke digitale rom og dokumenter trenger dere? Hvilken organisering av dagen er praktisk for dere som enkeltelever, som grupper og for lærer?
  5. Gi læreren råd: Gi læreren deres 10 råd til hvordan gjennomføre effektiv fjernundervisning i klassen.